24.-25. Januar 2003
v/Ellen Borstad
Det var 165 deltagere og inviterte foredragsholdere belyste emner som var foreslått av deltagerne på forrige møte. Det var fem foredrag fredag, fire på lørdagen.
Fredag:
Analinkontinens ble vektlagt i år med 3 foredrag. Dette er et relativt nytt felt for uro-gynekologer. Vi har sett nødvendigheten av å samarbeide med spesielt interesserte gastro-enterologer og derved etablere kunnskap for bedre å kunne ta oss av denne pasientgruppen.
Doc Svante Nordgren, Sahlgrenska sjukhuset i Gøteborg, snakket om: Diagnostikk ved anali-nkontinens. Han redegjorde for den kompliserte innervasjonen av interne og eksterne sfinkter. Utredning burde inkludere eksplorasjon, ultralyd, funksjonsundersøkelser (transitt-tid, manometri, PNTML, Single fibre EMG) og sammensatte tester (Kryststol med perineo-metri, Defekografi)
Wilhelm GRAF, Akademiska Sjukhuset i Uppsala, snakket om Analinkontinens vid framfall. Han snakket om såkalt neurogen inkontinens, synonymt med idiopatisk, eller perineal descens. Altså inkontinens der man ikke kan påvise noen anatomisk defekt av sfinkter. Mange ulike årsaker ligger bak, også fødsler og langvarig obstipasjon. Rektocele gir sjelden virkelig lekkasje, oftere "soiling" og tømningsbesvær. Vanskelig å behandle med godt resultat, men forslag om konservative metoder: Regulere tarmfunksjon, knipeøvelser med biofeedback, elektrostimulering, analpropp. Kirurgisk beh: Invaginasjon ved interne rektumprolaps gir lite bedring av inkontinens. Op. av rektalprolaps større bedring av lekkasje. Andre metoder: Gracilisplastikk med pacemaker, ABS protese, Sakral nervestimulering.
Matti Kairaluoma, Jyvaskyla, snakket om Obstetrisk analinkontinens. Rammer 2% av den voksne populasjon, 7% av dem over 65 år. Fekal inkontinens etter primær operasjon opp til 40%. Av dem med sfinkterskade postpartum fikk 28-35 % inkontinens i alderdommen.
Reijo Tivils HUCS, Helsinki, snakket om Utredning og behandling av urininkontinens hos geriatriske pasienter. Han la stor vekt på at comorbiditet gjør behandlingen svært kompleks. Nattlig polyuri er et langt hyppigere problem i denne aldersgruppe.
Heikki Virtanen TUCS, Åbo, snakket om Ultraljudsdiagnostikk ved urininkontinens. Bidrar vel mest til å forstå mekanismer og i mindre grad til å stille diagnose.
Lørdag:
Gunnar Lose, Danmark snakket om Aktuelt på standardiseringsfronten. Mye arbeid er gjort i standardiseringskommiteene i ICS i 2002. Publisert i ulike numre av Urology and Neurology. To nye begreper synes nyttige: Terminal detrusor overactivity: Kort varslingstid når man får vannlatningstrang og: Detrusor overactivity incontinence: Blære som arbeider på egen hånd og kontraherer på små volum.
Sven Mortensen, Danmark, snakket om Interstitiell Cystitt. Svært nyttig gjennomgang. Stor overvekt hos kvinner. Diagnostiske kriterier: Smerte, nocturi, petecchier og blødning ved cystoskopi, liten kapasitet, mastceller i biopsi, interfasciculær fibrose. Mange behandlings-alternativ men dårlig resultat.
Carl Gustaf Nilsson, HUCS, Helsinki, snakket om Komplikasjoner ved TVT i Finland de første årene metoden ble brukt der. Alvorlige komplikasjoner var sjelden. Blæreperforasjon 3.7%, retensjon 2,3% (kun 2% av disse fikk båndet kuttet), 1,9% hematom. Komplikasjoner totalt var hyppigere på de sykehus som gjorde få inngrep.
Paivi Harkki, Jorv Esbo, snakket om Urinveiskomplikasjoner ved laparoskopisk kirurgi. 2.2 pr 1000 de siste 7 år. 82% av alle ureterskader skjer ved laparoskopiske inngrep, flest ved hysterectomi. Det samme gjelder for blæreskade, 29% av dem førte til fistler. Komplikasjoner var hyppigst når man startet med laparoskopiske operasjoner og hyppigst på de sykehus som utførte få inngrep.
Det var akseptert 10 frie foredrag med 7 minutter til hvert. Mesteparten av tiden skulle brukes til diskusjon. I tillegg skulle man ha en poster som redegjorde for mer detaljerte resultater.
To postere fra Norge : Anny Spydslaug la frem risiko for gjentatt sfinkterskade ved 2.fødsel som er OR 4,3 hvis man har hatt ruptur tidligere. Elin Ødegård konkluderte med at det ikke er noen forskjell i gradering av prolaps morgen og kveld eller med tom og full blære. Det er heller ikke nødvendig å trekke cervix med kuletang hvis kvinnen kan gjøre Valsalva.
Fra Danmark ble det lagt frem data for at det går utmerket med rask utskrivning og rekonvalesens etter vaginalkirurgi. Muligens noe større tendens til residiv. Fra Sverige ble det lagt frem resultater med bruk av Pelvicol graft, men uten noen sammenligning.
Antti Valpas hadde randomisert mellom TVT og laparaskopisk Burch. Ett års resultat viste 88% kurerte i TVT gruppen og 58% i laparoskopiskopi-gruppen.
Fra Finland ble det funnet 7.1% retensjon etter TVT og 2,2% fikk slyngen kuttet.
Preliminære resultater ved bruk av injeksjon med dextromerer konkluderte med at 60-70% ble bedre.
Konferansen ble avsluttet med et foredrag fra Frankrike om en TVT- metode der båndet ble lagt foran symfysen. På den måten skulle man kunne unngå de hyppigste komplikasjonene ved TVT.