Redaktør: Annelill Valbø
"Det finnes mangt eit godt hovud under ein gamal hatt" – sa hun på Vestlandet – og påstod at det også var hentet fra Håvamål! Jeg tenkte vel at det betydde noe i retning av :" Man skal ikke skue hunden på hårene", eller noe slikt. Men, fra å tolke det som et slags moralsk anliggende, har jeg etter hvert sett på det som et mer optimistisk utsagn: Alt som er gammelt er ikke ubrukelig !!
Men noe er.
Ingen av oss går lenger rundt og siterer gamle helsebøker, ukritisk. Han som i en eldre bok om "Helseraad for familien", med suveren selvsikkerhet hevdet at "Den hyppigste årsak til kvinnelige kjønnssygdomme er overdreven sykkelridning" – ham er det lett å forbigå i stillhet. At våre gamle læremestre overleverte medisinske sannheter med stor autoritet iblant, uten at sannhetene har overlevelsesmuligheter i dag, det lever vi med. Dagens medisinske kunnskapsløp har så høyt turtall at verken lærebøker eller èn generasjons kunnskapsforråd lever særlig lenge. Vi henter vår faglige kunnen fra tallrike andre hurtigarbeidende kilder, og vi har lært oss helt nye teknikker for å skaffe oss kunnskap, så, sånn sett er svært mye av det gamle ubrukelig.
Men hva er da brukelig? Jeg kommer i hvert fall på to områder der "gamle hatter" er uerstattelige: Den håndverksmessige siden av vårt fag, der duger ikke muntlig eller skriftlig overlevering som opplæring alene. En god håndverkslærer kommer ikke rett fra skolebenken. "Gamle hatter " har en fordel: Erfaring! Kjekt å ha, på operasjonsstuen.
Og det andre? Kommunikasjon og holdninger ! Nei, nei, jeg sier ikke at man er god til å kommunisere og har gode holdninger bare fordi man har levd en stund. Skulle bare mangle! Noen lærte det jo aldri. Men før i tiden kom de seg lettere unna med dårlige vaner på området. Kravene er betydelig mer skjerpet i vår tid, heldigvis, og "eplekjekk" selvsikkerhet og arroganse er ikke lenger gangbart lege-adferdsmønster. Derfor trenger vi også "gode gamle hatter" som gode rollemodeller, der er de gull verdt, selv om det ikke synes på avdelingsregnskapets inntektsside.
Fjorårets gjennomssnittsalder for gynekologiske overleger i sykehus var 50,4 år mens gjennomsnitts-alder for praktiserende spesialister var 55,6 år. Det er sikkert mange faktorer som bidrar til forskjellen, men kanskje forskjellen ville vært mindre hvis sykehus-stillinger kunne "skreddersys" i noe større grad, slik at "eit godt hovud" ble verdsatt, selv om hatten er gammal? Og dermed er eldrebølgeforsvarstalen min avsluttet, i min redaktørtid. Jeg lover.