Norsk gynekologisk forening

Gynekologen nr 2/2003

Informasjon: Hva gjør du når journalisten ringer? v/Ellen Juul Andersen

23. august 2011

Vi har bedt Ellen Juul Andersen i Legeforeningen om å lage et innlegg til GYNEKOLOGEN om forholdsregler og gode tips ved kontakt med pressen.

 

 

De flest gynekologer vil i løpet av sin yrkeskarriere komme både i kontakt med journalister og advokater. I de aller fleste tilfeller vil dette gå svært bra for begge parter. Når det gjelder henvendelser fra journalister er det nyttig å vite litt om hvilke rettigheter og plikter du som intervjuobjekt eller kilde har.

 

Pressekontakt gir muligheter

Når en journalist ringer, er det nyttig å finne ut hvorfor vedkommende ringer og om du mener at du er rette person til å uttale deg. I informasjonsavdelingen i Legeforeningen mottar vi en rekke henvendelser fra journalister som skal skrive artikler om gynekologiske problemstillinger, og vi henviser disse til gynekologer som kan svare på de problemstillinger som reises.

 

Enhver pressekontakt er en mulighet for å gi publikum mer kunnskap om et medisinsk fagfelt. Derfor er det viktig at journalister møtes med positiv velvilje og hvis vedkommende ringer ubeleilig, gi vennlig beskjed om dette og tilby deg å ringe henne/ham tilbake på et tidspunkt hvor du har anledning til det. Spør også om det er en sak vedkommende skal ha på trykk eller sende på radio/TV denne eller neste dag. Det er viktig for journalistene at de vet omtrent når du kan ringe tilbake.

 

På morgenmøtene i redaksjonene fordeles oppgaver som skal utføres i løpet av dagen. Redaksjonen danner seg en oversikt over dagens nyhetsbild e, og disponerer avisens sider ut fra dette. Desto tidligere du får kontaktet journalisten, vil det øke mulighetene for at artikkelen blir grundigere, at den kan illustreres med et bilde, faktaramme etc. Alle aviser ønsker å ha eksklusivt stoff. Hvis den sak du er kontaktet i, er en slik, ha fortrolighet om den overfor andre medier, såfremt ikke en annen journalist ringer de i samme sak. Da bør du svare uten å nevne at den andre avisen også arbeider med saken. Spør imidlertid journalisten om det er andre medier som har kontaktet deg i sakens anledning, svar ærlig, uten å fortelle hvilket medium det er.

En journalist har forståelse for at du må ha tid til å undersøke og å forberede deg, og meld tilbake  omtrent når du er beredt til å ta kontakt med vedkommende. Står du og opererer, vil en journalist ha forståelse for at det kommer først. Forsøk da å avtale et tidspunkt slik at både du og journalisten har hatt tid til å forberede dere. 

 

Når kan du uttale deg?

Enhver borger i Norge har ytringsfrihet. Denne er lovfestet i Grunnlovens § 100, og fremgår også av Den europeiske  menneskerettighetskonvensjonen, som Norge har sluttet seg til. Når leger har ytringsfrihet, innebærer det at de har anledning til å delta i den generelle samfunnsdebatten. De hensynene som begrunner ytringsfriheten er argumenter for en åpen helsepolitisk debatt om helsevesenet. Det er viktig at debatten er nyansert, og egnet til å gi et riktig bilde av slik at behovet for ytringer og informasjon ikke baseres på ensidige eller uriktige påstander som svekker tilliten til helsevesenet.

 

Begrensninger i ytringsfriheten

Det finnes begrensninger i legers og annet helsepersonells ytringsfrihet. Begrensningene kan følge av et eget profesjonsansvar eller ansettelsesforhold. Hensynet til pasienten og taushetsplikten følger av helsepersonelloven §§21f. Det andre er begrensninger som følge av arbeidsforholdet. Leger er pålagt en lojalitetsplikt overfor sine arbeidsgivere. Taushetsplikten er regulert i helse-personelloven §21, og denne kan ikke tilsidesettes uten at det foreligger et lovbestemt unntak. Et eksempel er sam-tykke fra pasienten (helsepersonelloven § 22).

 

Uttalelser på arbeidsgivers vegne

 Leger må underordne seg arbeidsgivers instruksjoner om kontakt med media. Arbeidsgiver kan instruere legen om hva som skal meddeles media. De store sykehusene har ofte informasjons-medarbeidere som vil kunne bistå, og gi råd, dersom det er behov for dette.

 

Påstander fra pasient- taushetsbelagte opplysninger

Leger opplever fra tid til annen at pasienter eller pårørende benytter media for å kritisere den behandling som er gitt. Ofte kan dette oppleves svært uriktig og urettferdig.  Dersom legen er innstilt på å uttale seg til media, blir spørsmålet om vedkommende kan det.

Legen kan som regel uttale seg til media, men det er begrensninger for hva de kan si. Helt sikkert er det at leger kan uttale at en sak er til vurdering hos tilsyns-myndighetene eller hos politiet/-påtalemyndigheten dersom det dreier seg om straffbare forhold. Leger kan også uttrykke at de er uenige i den fremstilling pasienten har gitt. Mer tvilsomt er det om leger kan avgi pasientopplysninger.

Dersom en pasient selv har gitt slik informasjon, må dette  oppfattes som aksept til offentlighet om pasient-opplysningene.  Utgangspunktet må være at dette betraktes som et samtykke til at legen kan – men ikke må – gi informasjon som dekker samme forhold. Legen kan også gi sine faglige vurderinger av situasjonen. Forutsetningen er at de opplysninger og vurderinger som legen gir, dekker samme forhold som pasienten  har uttalt seg om, slik at ytterligere taushetsbelagt informasjon ikke røpes. Rettsgrunnlaget for dette standpunktet er helsepersonelloven §23, jfr. §21. I vurderingen av  hva som er gjeldene rett, er det også relevant å  legge vekt på hva som er rimelig, rettferdig og formåls-tjenlig.

 

Hva bør jeg vite?

Journalisten har plikt til å opplyse om du skal være  intervjuobjekt, om andre skal intervjues, eller om journalisten ringer for å få en bedre bakgrunn for å lage en artikkel. Du har krav på å vite i hvilken sammenheng opplysningene du gir brukes.

Dersom du intervjues om faglige forhold, forsøk å unngå å bruke faguttrykk, ofte vil det virke fremmed-gjørende og kan føre til at journalisten blir usikker på ditt budskap. Snakk greit og forståelig. Du har iflg pressens Vær Varsom-plakat eiendomsrett til dine egne uttalelser inntil de har stått på trykk eller er gjengitt i etermedier. Imidlertid er dette tungvint i praksis. Når en radioreporter har forlatt kontoret, må du anse at du har gitt intervjuet og at det vil bli sendt slik du har uttalt deg. Mange journalister lar intervjuobjektet se gjennom hele artikkelen, slik at ikke det kommer feil eller misforståelser på trykk. Det er i begges interesse at det som gjengis er riktig. Det man som intervjuobjekt kan rette på, er sine egne uttalelser.

Andres synspunkter/kommentarer står for deres regning.

Derfor, vær kjapp til å se på det du har fått fakset/mailet over. Mange journalister nøyer seg med å ringe og referere hva de har gjengitt av dine uttalelser. Er det noe som er uklart, så si i fra der og da. Ved radio/fjernsyns-intervjuer er det viktig å opplyse om før opptaket starter at du forbeholder deg retten til å ta opptaket en gang til, dersom du ikke er fornøyd.

Vær Varsom (VV) er etiske normer for pressen som gjelder både trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner. Vedtatt av NORSK PRESSE-FORBUND, senest revidert i 2001.

I VV pkt 3.3, sies det at ”Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.” Dette er det svært viktig å gjøre. Pressens Faglige Utvalg har i en klage mot Kvinner og Klær fra lege Jarl A Bunæs uttalt at ”For øvrig konstaterer utvalget at påstand står mot påstand når det gjelder klagerens ønske om gjennomlesning av artikkelen på forhånd, og om hvorvidt klageren anmodet journalisten om å stryke de aktuelle uttalelsene fra intervjuet”.  Se http://81.0.149.237/pfu/2002/02-111.htm.

 

Intervjuet

VV §3.7 sier at ”Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.” Ofte vil en journalist av plasshensyn eller av pedagogiske årsaker omskrive og bruke litt andre ord enn hva du har sagt, men meningsinnholdet skal stemme. Husk det er journalisten som kan formidling og det er også et fag.

Når du får intervjuet til gjennomlesning, kommer VV § 3.8 til anvendelse. Den sier ”Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.” Når du ikke frem med dine anførsler, har du mulighet til å trekke intervjuet. Sannsynligheten for at du senere blir kontaktet, er da lav.

 

Det har fremkommet spørsmål om bruk av skjult mikrofon, og det har også skjedd. VV omtaler dette slik: ”Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.” Det er derfor ytterst sjelden noen vil oppleve dette. Imidlertid skal en journalist som tar et intervju og samtidig tar dette opp på lydbånd, informere intervjuobjektet om at dette skjer.

 

Overskrifter og ingresser

Mange leger kjenner seg ikke igjen i overskriften og ingressene og føler at uttalelser gjengis på en måte som ikke er komfortabel. Noen kan ha hørt at det er den såkalte ”desken” som har endret på overskrifter og ingresser. Ofte  er d et nok slik. Det kan være at en sak som var tenkt over fire spalter, må krympes til to spalter. Tittelen vil da ofte av plasshensyn bli kortere. Imidlertid skal slike endringer ikke medføre at det ikke er dekning for det som står der i stoffet.  VV §4.4. sier at ”Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.

Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.”

 

Samtidig imøtegåelse

VV §4.14 og 15 sier ”De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

De som utsettes for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Tilsvar skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form”. Derfor er det viktig at leger er kjent med at dersom du svarer ”ingen kommentarer” på en pressehenvendelse, har du hatt anledning til å uttale deg. Synes du en sak er vanskelig, be om tid til å områ deg. Kontakt gjerne en kollega eller Legeforeningen. Vi har et apparat bestående av jurister og advokater, leger og informasjonskompetanse som vi rådgir med.