Redaktørens spalte


Redaktør: Annelill Valbø

"Vi kom til snille folk, sa fanten, - vi hadde så nær fått mat!" . Fantens servile velvilje, med en nokså syrlig bismak, er ikke daglig "kost", verken i helsevesenet eller andre steder, antar jeg. Og godt er vel det Min barndoms kilde til slike fyndord, vestlandstanten, bidro til at respekten for ord, ordets makt, og betydning, ble sådd. At ord er makt, er daglig til demonstrasjon der folk, og fagfolk, ikke minst, møtes. Det kan sies så mye alvorlig om ord, men, siden dette skrives i sommertid, og, det er altfor vanskelig å være alvorlig lenge av gangen når man har tærne i vann, solen er på hell, og ens ektefelle er på rotur ved nærmeste holme for å skaffe middagsmat, så holder jeg meg i dag til gleden over ordene. Alt det humoristiske som ufrivillig havner i journaler, før de blir kvalitetssikret, er èn side av saken. Gleden over å finne akkurat det riktige ordet i rett øyeblikk, er en annen. Også er det vår alles felles glede over å oppleve ordets mestre i aksjon, når formuleringene er elegante og kanskje doble! Men, fordi jeg har tærne i vann sannsynligvis, kommer jeg på et av de siste ordene jeg hadde glede av å oppdage betydningen av: Marmelade. Det grenser jo til et medisinsk faguttrykk, når jeg nå har oppdaget at det egentlig betyr "havsyke"! "Mare", hav på latin, og, "melade", sykdom. Altså syltet citrusfrukt, laget til sjøfolk, for å forebygge C-vitamin mangel. Medaljens bakside, når man er glad i ord, er de gangene et ord man selv har rukket å lære seg blir brukt galt. Det må man jo tåle, men, det verker litt i ordgleden når for eksempel ordet "lødig" blir brukt om lettbente ting, mens det egentlig betyr det motsatte: "Høyverdig, intelektuell" ! En kollega og ord-mester skrev for lenge siden en epikrise til meg der han beskrev en av mine pasienter som "noe under-lødig". Da var da jeg måtte hente fremmed-ordboken.

Et lite skår i ordgleden lages også når noen påstår at galskap er "gale Mathias"! Ikke har Mathias noe med saken å gjøre, og heller ikke galskap. Det kommer av det engelske "galimattey", som betyr "lapskaus", eller "en salig blanding". Hva det har med medisin å gjøre? Tja, det var vel galskap som ga meg unnskyldningen.

Det er som regel ikke klokt å korrigere andres ordbruk, belærende vil man jo nødig være. Men er man redaktør, ja så får man jo muligheten til å si ifra, i smug nesten!
Årsmøtet er nær forestående, mange muligheter for ordgleder der. Men, i dag er det sommer, tærne er i vannet, mannfolket kommer roende med middagsmaten, og da er det egentlig ikke bruk for flere ord!

Ordløst kan være bra!