Rubella

Etiologi/patogenese

Agens: Rubella virus. Teratogent for fosteret.
Smittemåte: dråpesmitte. Smitteførende: fra ÷ 7 dager før til + 4 dager etter utbrudd.
Inkubasjonstid 14-21 dager.

Forekomst – epidemiologi

Rubella er en mild barnesykdom. Epidemier forekommer hvert 4.-5. år i land som ikke vaksinerer. 95-98 % av norske kvinner i fertil alder er immune. Infeksjonen er meldepliktig i Norge. Forekommer nå meget sjelden etter at vaksinasjon ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 1978.
Rubellasmitte fra mor til foster er uhyre sjeldent i Norge. Siste medfødte tilfelle var i 2002 hos et innvandrerbarn.

Risikofaktorer

Høyrisiko: uvaksinerte innvandrerkvinner.

Diagnostikk

Klinisk diagnose
Asymptomatisk i 50 % av tilfellene.

Laboratoriediagnose

Akutt infeksjon

• Serokonversjon (negativ -> positiv) eller 4 x titerstigning for rubella-virus IgG i blodprøvepar
• Påvisning av spesifikt rubellavirus IgM
• Påvisning av Rubella-RNA med PCR. Siden viremien er kort bør det i tillegg til blodprøve tas halsprøve, eventuelt munnsekret og/eller urin
• Rubella-virus IgG-aviditet kan gi tilleggsinformasjon om smittetidspunkt

Immunitet
Spesifikt rubellavirus IgG >= 10 IU/ml

Komplikasjoner

Ingen komplikasjoner for kvinnen.
Medfødt misdannelser ved infeksjon før 20. svangerskapsuke^1,2.
Risiko for fosterskader (katarakt, døvhet, hjerte- og hjernedefekter = Greggs syndrom) ved infeksjon hos mor

Fosterinfeksjon kan også gi senskader i voksen alder slik som diabetes og encefalitt.³

Tiltak

Vaksine bør tilbys kvinner som ikke er immune (spesifikt rubella IgG <10 IU/ml).
Husk innvandrerkvinner.
Sjekk immunstatus ved 1. graviditetskontroll. Ta blodprøve ved usikkerhet.
Ikke-immune tilbys vaksine i barselseng for å beskytte neste svangerskap.
Unngå graviditet tre måneder etter vaksinasjon (vaksinen består av levende, svekket virus)
Ikke vaksiner i svangerskapet:
Hvis likevel vaksinert, ikke abortindikasjon (se vaksinasjonskapitlet),

Litteratur

1. Best JM, Castillo-Solorzano C, Spika JS, Icenogle J, Glasser JW, Gay NJ,Andrus J, Arvin AM. Reducing the global burden of congenital rubella syndrome:report of the World Health Organization Steering Committee On Research Related To Measles and Rubella Vaccines and Vaccination, June 2004. J Infect Dis. 2005 Dec1;192(11):1890-7.
2. Cooper LZ, Alford CA. Rubella. In Infectious Diseases of the Fetus and the Newborn Infant. Eds.:Remington JS, Klein Joet al.. 7th ed. WB Saunders, Philadelphia.2011.
3. Martin D, Schoub B. Rubella infection in pregnancy. I: Congenital and perinatal infections. Prevention, diagnosis and treatment. Eds.: Newell M-L, McIntyre J. . Cambridge University Press.2000; 83-95.
4. De Santis M, Cavaliere AF, Straface G, CarusoA Rubella infection in pregnancyReprod Toxicol. 2006; 21(4):390-8