Veileder i fødselshjelp (2014) (utgått)

35. Overtidig svangerskap

Nils-Halvdan Morken - Nils-Halvdan.Morken@kk.uib.no
Camilla Haavaldsen
Runa Heimstad
Bjørn Holdø
Pål Øian

Anbefalinger

  • Alle kvinner bør tilbys rutinemessig vurdering 7-9 dager over termin ultralyd (289-291 dager)
  • Induksjon av fødsel anbefales ved
    • Estimert fostervekt <2,5 percentilen (<2900-3000 g for 41-42 svangerskapsuker)
    • Redusert fostervannsmengde (AFI <5cm og/eller dypeste lomme <2 cm)
    • Termin ultralyd >14 dager senere enn sikker termin Naegele
    • Mors alder >38 år
  • De kvinner som ikke induseres bør følges med ultralyd (fostervannsmengde) og CTG med 2-3 dagers intervall
  • Vi foreslår at alle disse kvinnene bør induseres mellom dag 294-296 i svangerskapet så sant dette er praktisk gjennomførbart for institusjonen

Søkestrategi

Kunnskapsgrunnlaget for dette kapittelet er hentet fra søk i elektroniske databaser. Det ble utført pyramidesøk og søk i databasene Up-to date og Cochrane. Engelske søkeord ble benyttet (postterm pregnancy, postterm delivery, prolonged pregnancy kombinert med complications in pregnancy, delivery and perinatal period). Det foreligger en oppdatert Cochrane review om overtid og induksjon1. For øvrig er det publisert lite på området siden siste oppdatering. Norske og skandinaviske studier er tatt med der dette var mulig.

Definisjon

Et svangerskap defineres som overtidig fra og med dag 294 (≥42 uker + 0dager)2,3.

Forekomst

Andelen kvinner i Norge som føder i svangerskapsuke 42 har gått ned fra 8 % i 1999 til 4.7 % i 2011 (fhi.no). Andelen kvinner i Norge som føder i uke 43 eller senere har gått ned fra 0,5 % til 0,1 % i samme tidsrom (fhi.no).

Andelen overtidige svangerskap influeres av flere faktorer

  1. Andelen førstegangsfødende
  2. Forekomsten av overvekt
  3. Metode for ultralyddatering
  4. Andelen spontant preterme fødsler
  5. Obstetrisk induksjonspraksis i den aktuelle populasjonen4 (III). Det foreligger stor grad av variasjon i andelen overtidige svangerskap mellom ulike studier, tidsperioder og land 5-8

Etiologi/patogenese

Årsaken til overtidig svangerskap er ikke fullstendig klarlagt, men genetiske og familiære faktorer spiller sannsynligvis en rolle9,10 (III).

Risikofaktorer

Den viktigste risikofaktoren er et tidligere overtidig svangerskap (Relativ Risiko [RR] på 2-3)11-13 (III). Andre svakere assosierte risikofaktorer (RR<2) er førstegangsfødende, guttefoster, maternell overvekt og familiær historie.

Oppfølging/behandling

Alle kvinner bør tilbys rutinemessig vurdering 7-9 dager over termin ultralyd (289-291 dager). Undersøkelsen bør omfatte føtometri, estimering av fostervannsmengde, CTG-registrering og vaginal eksplorasjon med vurdering av livmorhalsstatus.

Induksjon av fødsel anbefales ved

  • Estimert fostervekt <2,5 percentilen (<2900-3000 g for 41-42 svangerskapsuker)14,15
  • Redusert fostervannsmengde (AFI ≤5cm og/eller dypeste lomme ≤2 cm)16
  • Termin ultralyd >14 dager senere enn sikker termin Naegele17,18
  • Mors alder >38 år19

De kvinner som ikke induseres bør følges med ultralyd (fostervannsmengde) og CTG med 2-3 dagers intervall. Kvinnens ønsker skal tas med i vurderingen20,21, men induksjon av fødsel skal primært gjøres etter vurdering av spesialist og på medisinsk grunnlag. Vi foreslår at alle disse kvinnene bør induseres mellom dag 294-296 i svangerskapet så sant dette er praktisk gjennomførbart for institusjonen.

Komplikasjoner

Oligohydramnion og mekoniumaspirasjon forekommer hyppigere ved overtidig svangerskap22. Det foreligger ingen dokumentasjon for at induksjon i svangerskapsuke 41 reduserer risikoen for perinatal død (intrauterin fosterdød + død 1.-7. levedøgn) sammenlignet med ekspekterende behandling1,22. For svangerskapsuke ≥42 viser en metaanalyse redusert risiko for perinatal død ved induksjon1. Det konkluderes imidlertid med at risikoen for fosterdød på overtid er meget liten og at kvinnen bør informeres om dette1. De inkluderte RCT-studiene har svært varierende kvalitet, for få inkluderte til å besvare spørsmålet for sjelden alvorlige komplikasjoner (perinatal død) og belyser heller ikke sikkerhetsaspektet ved utstrakt bruk av induksjon (risiko for asfyksi). Det er ikke utenkelig at utstrakt bruk av induksjon på en betydelig del av populasjonen (bestående av friske graviditeter) vil kunne ha uheldige effekter1,22,23. I Norge er risikoen for fosterdød hos overtidige meget liten19,24.

Litteratur

  1. Gulmezoglu AM, Crowther CA, Middleton P, Heatley E. Induction of labour for improving birth outcomes for women at or beyond term. Cochrane Database Syst Rev. 2012;6:CD004945.
  2. Report of the FIGO Subcommittee on Perinatal Epidemiology and Health Statistics. London1986.
  3. WHO: recommended definitions, terminology and format for statistical tables related to the perinatal period and use of a new certificate for cause of perinatal deaths. Modifications recommended by FIGO as amended October 14, 1976. Acta Obstet Gynecol Scand. 1977;56(3):247-53.
  4. Caughey AB, Snegovskikh VV, Norwitz ER. Postterm pregnancy: how can we improve outcomes? Obstet Gynecol Surv. 2008 Nov;63(11):715-24.
  5. Kaplan B, Goldman GA, Peled Y, Hecht-Resnick R, Neri A, Ovadia J. The outcome of post-term pregnancy. A comparative study. J Perinat Med. 1995;23(3):183-9.
  6. Shea KM, Wilcox AJ, Little RE. Postterm delivery: a challenge for epidemiologic research. Epidemiology. 1998 Mar;9(2):199-204.
  7. Votta RA, Cibils LA. Active management of prolonged pregnancy. Am J Obstet Gynecol. 1993 Feb;168(2):557-63.
  8. Zeitlin J, Blondel B, Alexander S, Breart G. Variation in rates of postterm birth in Europe: reality or artefact? BJOG. 2007 Sep;114(9):1097-103.
  9. Laursen M, Bille C, Olesen AW, Hjelmborg J, Skytthe A, Christensen K. Genetic influence on prolonged gestation: a population-based Danish twin study. Am J Obstet Gynecol. 2004 Feb;190(2):489-94.
  10. Morken NH, Melve KK, Skjaerven R. Recurrence of prolonged and post-term gestational age across generations: maternal and paternal contribution. BJOG. 2011 Dec;118(13):1630-5.
  11. Kistka ZA, Palomar L, Boslaugh SE, DeBaun MR, DeFranco EA, Muglia LJ. Risk for postterm delivery after previous postterm delivery. Am J Obstet Gynecol. 2007 Mar;196(3):241 e1-6.
  12. Mogren I, Stenlund H, Hogberg U. Recurrence of prolonged pregnancy. Int J Epidemiol. 1999 Apr;28(2):253-7.
  13. Olesen AW, Basso O, Olsen J. Risk of recurrence of prolonged pregnancy. Bmj. 2003 Mar 1;326(7387):476.
  14. Campbell MK, Ostbye T, Irgens LM. Post-term birth: risk factors and outcomes in a 10-year cohort of Norwegian births. Obstet Gynecol. 1997 Apr;89(4):543-8.
  15. Divon MY, Haglund B, Nisell H, Otterblad PO, Westgren M. Fetal and neonatal mortality in the postterm pregnancy: the impact of gestational age and fetal growth restriction. Am J Obstet Gynecol. 1998 Apr;178(4):726-31.
  16. Divon MY, Marks AD, Henderson CE. Longitudinal measurement of amniotic fluid index in postterm pregnancies and its association with fetal outcome. Am J Obstet Gynecol. 1995 Jan;172(1 Pt 1):142-6.
  17. Kallen K. Increased risk of perinatal/neonatal death in infants who were smaller than expected at ultrasound fetometry in early pregnancy. Ultrasound Obstet Gynecol. 2004 Jul;24(1):30-4.
  18. Nakling J, Backe B. Adverse obstetric outcome in fetuses that are smaller than expected at second trimester routine ultrasound examination. Acta Obstet Gynecol Scand. 2002 Sep;81(9):846-51.
  19. Haavaldsen C, Sarfraz AA, Samuelsen SO, Eskild A. The impact of maternal age on fetal death: does length of gestation matter? Am J Obstet Gynecol. 2010 Dec;203(6):554 e1-8.
  20. Heimstad R, Skogvoll E, Mattsson LA, Johansen OJ, Eik-Nes SH, Salvesen KA. Induction of labor or serial antenatal fetal monitoring in postterm pregnancy: a randomized controlled trial. Obstet Gynecol. 2007 Mar;109(3):609-17.
  21. Mandruzzato G, Alfirevic Z, Chervenak F, Gruenebaum A, Heimstad R, Heinonen S, et al. Guidelines for the management of postterm pregnancy. J Perinat Med.  Mar;38(2):111-9.
  22. Wennerholm UB, Hagberg H, Brorsson B, Bergh C. Induction of labor versus expectant management for post-date pregnancy: is there sufficient evidence for a change in clinical practice? Acta Obstet Gynecol Scand. 2009;88(1):6-17.
  23. Allen VM, Stewart A, O'Connell CM, Baskett TF, Vincer M, Allen AC. The influence of changing post-term induction of labour patterns on severe neonatal morbidity. J Obstet Gynaecol Can. 2012 Apr;34(4):330-40.
  24. Haavaldsen C, Sarfraz A, Eskild A. [Low fetal death risk in post-term pregnancy in Norway]. Tidsskr Nor Laegeforen. 2010 Nov 4;130(21):2114.

 

Hva synes du om denne siden? Gi oss tilbakemelding