Veileder i fødselshjelp (2014) (utgått)

37. Seteleie

Susanne Albrechtsen - Susanne.albrechtsen@helse-bergen.no
Stine Andreasen
Torbjørn Steen
Marte Jettestad
Pål Øian

Anbefaling

Det foreligger kunnskap som anbefaler seleksjon til vaginal setefødsel eller keisersnitt. Seleksjon vil redusere risikoen for komplikasjoner (I)1-10.

Litteratursøk

Det har vært utført litteratur søk via Helsebiblioteket med utgangspunkt i pyramidesøk, up-to-date og pub-med.

Definisjon seteleie

Lengdeleie med hodet i fundus uteri og sete/fot som ledende del.

Forekomst

Forekommer hos 3-4 % til termin, men øker med fallende svangerskapsvarighet. Seteleie er forbundet med økt dødelighet og morbiditet, som ikke er relatert til forløsningsmåte.

Undersøkelse før fødsel1-3,5,11

  • Det foreslås at diagnosen verifiseres ved ultralydundersøkelse
  • Det foreslås en ultralydundersøkelse med vektestimering ved fødselens start, med mindre det er utført de siste 14 dager (IV)
  • Det kan tas pelvimetri >36 uker. Pelvimetri er ingen betingelse for vaginal forløsning (III). Det foreligger ingen dokumentasjon for bekkenmål vurdert ved CT sammenlignet med røntgen
  • Dersom pelvimetri utføres er det tradisjon for å anvende følgende mål for vurdering til vaginal fødsel:
    • Sagittal inngang ≥ 11,5 cm. Individuell vurdering 11,0-11,5 cm. Sum utgangsmål ≥ 32,5 cm (sum av interspina vidde, intertubaravstand og nedre sagittaldiameter). Individuell vurdering sum utgang 31,5-32,5 cm

Betingelser for vaginal fødsel1-6,12-17

  1. Foreslås ved svangerskapsvarighet ≥ 34 uker (II). Ved svangerskapsvarighet <34 uker foreslås individuell vurdering (III)
  2. Foreslås ved estimert fødselsvekt ≥2000 g og ≤4000 g (III). Foreslår individuell vurdering ved 4000-4500 g (III)
  3. Foreslår rent seteleie eller sete-fotleie (enkelt/dobbelt) (OBS ikke mistolk sete-fotleie som fotleie) (II)
  4. Anbefaler at vaginalforløsning ikke vurderes hvis det er kontraindikasjoner mot vaginal forløsning i form av maternell eller foster sykdom (III)

Krav til fødeinstitusjon1-6

  • Vaginal seteforløsning anbefales planlagt på fødeavdeling med mulighet til å utføre akutt keisersnitt umiddelbart og der barnelege er til stede
  • Det foreslås at vurdering og forløsning skjer av eller under supervisjon av spesialist

Fødselsforløpet1-3,5,6

  1. Det foreslås å indusere på kriterier tilsvarende hodeleie (IV)
  2. Det foreslås å gi adekvat anestesi/analgesi (IV)
    1. Epidural
    2. Pudendusblokade
  3. Det foreslås at setefødselen overvåkes med CTG eller CTG med ST analyse (intermitterende/kontinuerlig etter vurdering i åpningsfasen, fortrinnsvis kontinuerlig i trykkefasen) (IV)
  4. Det foreslås å anvende ristimulerendebehandling (oksytocin) ved behov (IV)
  5. Det foreslås å være tilbakeholdende med amniotomi pga økt risiko for navlesnorsfremfall spesielt ved sete-fotleie (III)
  6. Det foreslås å utføre vaginalundersøkelse umiddelbart etter spontanvannavgang for å utelukke navlesnorsfremfall (III)
  7. Det foreslås at aktiv trykketid ikke overstiger 60 min (III)

Forløsningen1-6

  • Det foreslås å legge episiotomi hos førstegangsfødende og etter vurdering hos flergangsfødende (IV)
  • Det foreslås å anvende vanlig fremhjelp som hovedmetode dvs at barnet fødes spontant til navlestedet er synlig, deretter aktiv forløsning av skuldre og hode.
  • Det foreslås å bruke Løvsets manøvre og Pipers tang ved behov
  • Total uttrekning anbefales ikke, men kan i sjeldne tilfelle vurderes etter at mormunnen er utslettet
  • De som ikke oppfyller betingelsene for vaginalforløsning anbefales forløsning med keisersnitt (I)1-6

Seteleietyper18
Rent seteleie

  • Fosteret ligger med ekstensjon i begge kneledd og fleksjon i begge hofteledd

Enkelt/dobbelt sete-fotleie

  • Fosteret ligger med fleksjon i et eller begge kneledd og fleksjon i begge hofteledd

Enkelt/dobbelt fotleie

  • Fosteret ligger med ekstensjon i et eller begge kneledd og ekstensjon i et eller begge hofteledd

Enkelt/dobbelt kneleie

  • Fosteret ligger med fleksjon i et eller begge kneledd og ekstensjon i hofteledd
  • Avhengig av hvor høyt ledende fosterdel står kan det ved enkelt/dobbelt sete-fotleie være vanskelig å palpere føtter og sete samtidig. Det er viktig å være oppmerksom på ikke å mistolke palpasjonsfunnet som et fotleie

Ytre vending ved seteleie
Definisjon på ytre vending

  • En prosedyre hvor barnets leie ved utvendige håndgrep korrigeres til hodeleie

Indikasjon

  • Kan gjøres ved ultralydverifisert seteleie hos gravid kvinne med gestasjonsalder > 36 fullgåtte uker (I). Den behandlende avdelingen avgjør praksis19-21.

Kontraindikasjoner

  • Flerlingesvangerskap, alvorlig preeklampsi, alvorlig veksthemming, vannavgang, oligohydramnion, placenta previa eller annen maternell eller føtal sykdom og der det er indikasjon for umiddelbar forløsning med keisersnitt uansett leie) (II)21,23,24

Tiltak før prosedyren

  • Det foreslås at kvinnen møter fastende (IV)
  • Det foreslås at det skal foreligge en normal reaktiv non-stress test (varighet ca 30 min)tatt før vendingsforsøk (III)
  • Det foreslås at diagnosen seteleie verifiseres med ultralyd (II)
  • Rhesus status bør være kjent (II)19-21

Tiltak ved vendingsforsøk

  • Det foreslås at vendingsforsøk kun foretas ved sykehus med keisersnittberedskap (III)
  • Det foreslås at kvinnen legges til sengs, evt. med hevet fotende (IV)
  • Det anbefales å gi tokolyse ca 30 min før vendingsforsøket (I)
  • Fosterpolene identifiseres og en hånd løfter foster setet opp fra bekkeninngangen mens den andre hånden holdes rundt fosterhodet. Det forsøkes å vende fosteret forlengs ved samtidig mobilisering av setet og hodet. Ved mislykket forsøk kan det forsøkes å vende fosteret bakover (IV)
  • Det foreslås å foreta hyppig kontroll av fosterhjertelyden under prosedyren (III)25-28

Vendingsforsøket avbrytes

  • Det foreslås å avslutte etter tre mislykket forsøk (IV)
  • Det foreslås å avslutte ved bradykardi hos fostret (III)
  • Det foreslås å avslutte hvis kvinnen får smerter (IV) eller vaginal blødning (III)
  • Det foreslås å avslutte hvis uterus blir hyperton (III)21,24,29,30

Etter vendingsforsøk

  • Det anbefales at Rhesus negative kvinner får anti-D immunprofylakse (II)
  • Det foreslås at det skal foreligge en normal reaktiv non stress test før kvinnen sendes hjem (minst 30 min) (III)
  • Det foreslås å tilby ukentlige kontroller etter vendingsforsøk inntil fødsel (IV)
  • Det foreslås at kvinnen informeres om å ta kontakt med avdelingen ved redusert/opphør av fosterbevegelser, smerter, eller episoder med vaginal blødning (III)
  • Et nytt vendingsforsøk kan tilbys 1 uke etter mislykket forsøk (IV)19,20,23,29

Komplikasjoner ved vendingsforsøk

Selve prosedyren er forbundet med en økt risiko for uønsket utfall som perinatal dødelighet, for tidlig løsning av morkaken og akutt keisersnitt. Føto-maternell blødning forekommer hos opptil 18 %. Påvirkning av hjertelyden ses hos opptil 56 % og er oftest forbigående, men kan resultere i akutt keisersnittforløsning29-32. Det foreslås at den enkelte avdeling holder oversikt over komplikasjoner relatert til vendingsforsøk.

Emneord/søkeord

  • Breech presentation (Seteleie)
  • Delivery, mode of delivery (Forløsningsmetode)
  • Vaginal breech delivery (Vaginal)
  • Breech cesarean section (Keisersnitt)
  • External cephalic version (Ytre vending)
  • Procedure (Prosedyre)

Vurderinger

Anbefalingene for seleksjon av seteleie til vaginal- eller keisersnitt- forløsning bygger på grad I og II dokumentasjon samt norsk utredning33. De enkelte kriteriene og grensene for disse bygger på grad III og IV dokumentasjon. Ytre vending til termin kan redusere antall fødte barn i seteleie og antall keisersnitt utført på indikasjonene seteleie bygger på grad I dokumentasjon. Metode for vending og seleksjon til vendingsforsøk bygger på grad III og IV dokumentasjon. Det anbefales å gi tokolyse da det øker sannsynligheten for et vellykket vendingsforsøk (grad I), men anbefalt type medikament, mengde og tidspunkt er uavklart.

Litteratur

  1. Goffinet F, Carayol M, Foidart JM, et al. Is planned vaginal delivery for breech presentation at term still an option? Results of an observational prospective survey in France and Belgium. Am J Obstet Gynecol 2006; 194:1002.
  2. Toivonen E, Palomäki O, Huhtala H, Uotila J. Selective vaginal breech delivery at term - still an option. Acta Obstet Gynecol Scand 2012; 91:1177.
  3. ACOG Committee on Obstetric Practice. ACOG Committee Opinion No. 340. Mode of term singleton breech delivery. Obstet Gynecol 2006; 108:235.
  4. Su M, McLeod L, Ross S, et al. Factors associated with adverse perinatal outcome in the Term Breech Trial. Am J Obstet Gynecol 2003; 189:740.
  5. Kotaska A, Menticoglou S, Gagnon R, et al. Vaginal delivery of breech presentation. J Obstet Gynaecol Can 2009; 31:557.
  6. Royal College of Obstetricians and Gynaecologist (RCOG). The management of breech presentation. London (UK). RCOG. December 2006.
  7. Menticoglou SM. Why vaginal breech delivery should still be offered. J Obstet Gynaecol Can 2006; 28:380.
  8. ACOG Committee on Obstetric Practice. ACOG Committee Opinion No. 340. Mode of term singleton breech delivery. Obstet Gynecol 2006; 108:235.
  9. Whyte H, Hannah ME, Saigal S, et al. Outcomes of children at 2 years after planned cesarean birth versus planned vaginal birth for breech presentation at term: the International Randomized Term Breech Trial. Am J Obstet Gynecol 2004; 191:864.
  10. Azria E, Le Meaux JP, Khoshnood B, et al. Factors associated with adverse perinatal outcomes for term breech fetuses with planned vaginal delivery. Am J Obstet Gynecol 2012; 207:285.e1.
  11. van Loon AJ, Mantingh A, Serlier EK, et al. Randomised controlled trial of magnetic-resonance pelvimetry in breech presentation at term. Lancet 1997; 350:1799.
  12. Cheng M, Hannah M. Breech delivery at term: a critical review of the literature. Obstet Gynecol 1993; 82:605.
  13. Reddy UM, Zhang J, Sun L, et al. Neonatal mortality by attempted route of delivery in early preterm birth. Am J Obstet Gynecol 2012; 207:117.e1.
  14. Michel S, Drain A, Closset E, et al. Evaluation of a decision protocol for type of delivery of infants in breech presentation at term. Eur J Obstet Gynecol Reprod Biol 2011; 158:194.
  15. Robilio PA, Boe NM, Danielsen B, Gilbert WM. Vaginal vs. cesarean delivery for preterm breech presentation of singleton infants in California: a population-based study. J Reprod Med 2007; 52:473.
  16. Kayem G, Baumann R, Goffinet F, et al. Early preterm breech delivery: is a policy of planned vaginal delivery associated with increased risk of neonatal death? Am J Obstet Gynecol 2008; 198:289.e1.
  17. Tatum RK, Orr JW, Soong S, Huddleston JF. Vaginal breech delivery of selected infants weighing more than 2000 grams. A retrospective analysis of seven years' experience. Am J Obstet Gynecol 1985; 152:145.
  18. Albrechtsen S, Dalaker K. Seteleie. Klassifikasjon og nomenklatur. Tidskr Nor lægeforen 1994; 16:1845-1846
  19. American College of Obstetricians and Gynecologists. External cephalic version. ACOG practice bulletin Number 13, February 2000.
  20. Hofmeyr GJ, Kulier R. External cephalic version for breech presentation at term. Cochrane Database Syst Rev 2012; 10:CD000083.
  21. Royal College of Obstetricians and Gynaecologists (RCOG). External cephalic version and reducing the incidence of breech presentation. London (UK): Royal College of Obstetricians and Gynaecologists (RCOG); 2006 Dec.
  22. Ben-Meir A, Erez Y, Sela HY, et al. Prognostic parameters for successful external cephalic version. J Matern Fetal Neonatal Med 2008; 21:660.
  23. Kok M, Cnossen J, Gravendeel L, et al. Clinical factors to predict the outcome of external cephalic version: a metaanalysis. Am J Obstet Gynecol 2008; 199:630.e1.
  24. Rosman AN, Guijt A, Vlemmix F, et al. Contraindications for external cephalic version in breech position at term: a systematic review. Acta Obstet Gynecol Scand 2013; 92:137.
  25. Fortunato SJ, Mercer LJ, Guzick DS. External cephalic version with tocolysis: factors associated with success. Obstet Gynecol 1988; 72:59.
  26. Boucher M, Bujold E, Marquette GP, Vezina Y. The relationship between amniotic fluid index and successful external cephalic version: a 14-year experience. Am J Obstet Gynecol 2003; 189:751.
  27. Cluver C, Hofmeyr GJ, Gyte GM, Sinclair M. Interventions for helping to turn term breech babies to head first presentation when using external cephalic version. Cochrane Database Syst Rev 2012; 1:CD000184.
  28. A videorecorded teaching program on ECV technique in the World Health Organization (WHO) Reproductive Health Library (http://apps.who.int/rhl/videos/en/index.html; CD available from RHL@who.int)
  29. Collaris RJ, Oei SG. External cephalic version: a safe procedure? A systematic review of version-related risks. Acta Obstet Gynecol Scand 2004; 83:511.
  30. Grootscholten K, Kok M, Oei SG, et al. External cephalic version-related risks: a meta-analysis. Obstet Gynecol 2008; 112:1143.
  31. Hofmeyr GJ, Sonnendecker EW. Cardiotocographic changes after external cephalic version. Br J Obstet Gynaecol 1983; 90:914.
  32. Boucher M, Marquette GP, Varin J, et al. Fetomaternal hemorrhage during external cephalic version. Obstet Gynecol 2008; 112:79.
  33. Øian P, Albrechtsen S, Berge LN, Børdahl PE, Egeland T, Henriksen T, Håheim LL. Fødsel av barn i seteleie til termin: Assistert vaginal fødsel eller keisersnitt. SMM rapport nr 3, 2003.

 

Hva synes du om denne siden? Gi oss tilbakemelding