46. Barselpleie - anemi etter fødsel

Anbefalinger

Ved Hb <10 g/dl anbefales peroralt jerntilskudd (IV, III).

Ved Hb <9 g/dl med symptomer på anemi anbefales intravenøs jernbehandling (IV, III).
Ved Hb <7 g/dl bør blodtransfusjon vurderes på individuell basis (IV, III).
Erythropoietin anbefales ikke i klinisk behandling (III, Ib).

Søkestrategi

Pyramidesøk via Mc Master PLUS på ”Postpartum anemia” med underliggende artikler.

Definisjon

Den vanligste grensen for behandlingstrengende anemi er Hb <10 g/dl^1,2,5.

Forekomst

En tysk studie av 43 800 kvinner hadde en forekomst av Hb <10 g/dl første dag på 22,1 %. Hb <8 g/dl forekom i 3,4 %. Det var en svak, men signifikant økning i anemi fra 1993 til 2008¹.

Etiologi/patogenese

Den vanligste årsak til anemi i barselseng er jernmangel i svangerskapet og/eller blødning ved fødsel. Andre sjeldne årsaker til anemi som for eksempel B₁₂ mangel, folsyremangel, thalassemi og sigdcelleanemi blir ikke omtalt her.

Risikofaktorer

• Jernmangelanemi i svangerskapet^1,3,4
• Blødning >500 ml under/etter fødsel^1,3,4
• Flergangsfødende med jernmangelanemi/lave jernlagre ved tidligere svangerskap/fødsel³

Oppfølging/behandling

Hb bestilles til 1. eller 2. dag postpartum ved

• Hb <10 g/dl før fødsel
• Blødning >500 ml under/etter fødsel
• Symptomer på anemi som tungpust, svimmelhet, hodepine, øresus, økt tretthet, takykardi, palpitasjoner

Ved Hb <10 g/dl administrer jerntabletter (II-verdig jern)^2,4 (IV, III).

Dosering

Duroferon Duretter^® 100 mg x 2 eller Niferex^® 100 mg x 2.
Ved Hb <9 g/dl med symptomer på anemi, vurder intravenøs jernbehandling (III-verdig jern)^2,4(IV, III).

Dosering

Venofer^® (jernsukrose) 200 mg x 1 i tre påfølgende dager.
Ferinject^® (jernkarboksymaltose) 1000 mg som engangsdose. En enkeltdose må ikke overskride 15 mg/kg kroppsvekt. Ytterligere 500 mg kan evt. gis etter en uke.
CosmoFer^® (jernhydroksiddekstran) 100-200 mg x 1 med de første 25 mg gitt som en testdose.

Se tekst i Felleskatalogen for detaljert administrasjon av det preparatet avdelingen velger.

Alle tre er likeverdige preparater for å oppnå ønsket effekt^4,5 (III), men CosmoFer^® har høyere risiko for alvorlig allergisk reaksjon pga dextrankomponenten.
Ferinject^® har fordelen ved at man oftest kommer til målet med en enkelt behandling.

Intravenøs jernbehandling kan også være aktuelt der en vil unngå blodtransfusjon eller i sjeldne tilfeller med inadekvat gastrointestinal absorbsjon.

Parenteral behandling gir raskere Hb-stigning til ønsket nivå, og forbedring av jernlagre med en kortere behandlingsperiode^2,4,6-8 (IV, III, Ib-Ib).

Ved Hb <7 g/dl bør blodtransfusjon vurderes ut fra kvinnens sykehistorie og symptomer. Avgjørelsen må tas på informert individuell basis^2,4(IV, III).

Erythropoietin er i liten grad tatt i bruk i behandlingen av postpartumanemi og har ikke vist vesentlig behandlingsgevinst. Det har derfor ingen klinisk betydning^4,6,9 (III, Ib, Ib).

Kontraindikasjoner

Anemi uten at det foreligger jernmangelanemi.

Komplikasjoner

Anemi postpartum påvirker kvinnenes morbiditet med økt infeksjonsrisiko, spesielt for urinveisinfeksjon samt endometritt og feber^2,3.
Nedsatt livskvalitet, spesielt økt fatigue^2,3.
Alvorlig anemi gir også økt kardiovaskulær belastning³.
Vær spesielt oppmerksom på anemi hos flergangsfødende som erfaringsmessig ender opp med lavere jernlagre etter hver påfølgende fødsel³.
Lave jernlagre/anemi vil også kunne gi økt risiko for psykisk sårbarhet i barselseng/postpartumdepresjon^2,3.

Emneord

• Anemi
• Jernmedikasjon
• Blodtransfusjon
• Erythropoietin

Litteratur

1. Bergmann RL, Richter R, Bergmann KE, Dudenhausen JW. Prevalence and risk factors for early postpartum anemia. Eur J Obstet Gynecol Reprod Biol 2010; 150: 126-131
2. Breymann C, Bian X, Blanco-Capito LR, Chong C, Mahmud G, Rehman R. Expert recommendations for the diagnosis and treatment of iron-deficiency anemia during pregnancy and the postpartum period in the Asia-Pacific region. J Perinat Med 2011; 39: 113-121
3. Milman N. Postpartum anemia I: definition, prevalence, causes, and consequences. Ann Hematol 2011; 90: 1247-1253
4. Milman N. Postpartum anemia II: prevention and treatment. Ann Hematol 2012; 91: 143-154
5. Pfenniger A, Schuller C, Christoph P, Surbek D. Safety and efficacy of high-dose intravenous iron carboxymaltose vs. iron sucrose for treatment of postpartum anemia. J Perinat Med 2012; 40: 397-402
6. Westad S, Backe B, Salvesen KÅ, Nakling J, Økland I, Borthen I, Jensen OHR, Kolås T, Løkvik B, Smedvik E. A 12-week randomised study comparing intravenous iron sucrose versus oral ferrous sulphate for treatment of postpartum amenia. Acta Obstet Gynecol Scand 2008; 87: 916-923
7. Seid MH, Derman RJ, Baker JB, Banach W, Goldberg C, Rogers R. Ferric Carboxymaltose Injection in the Treatment of Postpartum Iron Deficiency Anemia: A Randomized Controlles Clinical Trial. Am J Obstet Gynecol 2008; 199: 435.e1-435.e7
8. Breymann C, Gliga F, Bejenariu C, Strizhova N. Comparative efficacy and safety of intravenous ferric carboxymaltose in the treatment of postpartum iron deficiency anemia. Int J Gynecol Obstet 2008; 101: 67-73
9. Wågström E, Åkesson A, Van Rooijen M, Larson B, Bremme K. Erythropoietin and intravenous iron therapy in postpartum anaemia. Acta Obstet Gynecol Scand 2007; 86: 957-62