Norsk gynekologisk forening

12. Virale infeksjoner hos gravide

HIV–infeksjon

Babill Stray-Pedersen - Babill.Stray-Pedersen@medisin.uio.no
Knut Hordnes
Gunnar Hoddevik
Henrik Michelsen
19. desember 2019

Etiologi

Infeksjonen forårsakes av Humant immunsvikt virus (HIV) som er et retrovirus.
Det er 2 hovedtyper, HIV-1 og HIV-2.
Vanligst i Europa er HIV 1, subtype B. I Afrika HIV 1 subtype A, C og D.
HIV 2 finnes i Vest–Afrika, Angola og Mosambique. HIV-2 har et langsommere infeksjonsforløp før det utvikles AIDS enn HIV 1.

Inkubasjonstiden er noe varierende men infeksjon kan påvises vanligvis 1-2 uker etter smitte. Det er da symptomene på infeksjon normalt melder seg. Infeksjonen kan i det akutte stadium også forløpe subklinisk. Det er i det akutte stadium og senere når AIDS utvikles at viruskonsentrasjonen i blod er høy og risikoen for smitte størst. Etter det akutte stadium, forblir de fleste asymptomatiske i flere år med relativt lav viruskonsentrasjon i blod. Utvikling av AIDS tar lenger tid ved HIV-2 enn HIV-1 infeksjon.

Forekomst

Infeksjonen er global. Ca. 35 millioner mennesker lever med HIV-1 infeksjon.
I Norge oppdages ca. 250 nye tilfeller hvert år hvorav ca. 1/3 er smittet i Norge
Totalt er det registrert i underkant av 50 barn med HIV-smitte, de fleste smittet i utlandet før ankomst til Norge. Det er ikke påvist tilfelle av perinatalt smittet barn født i Norge i perioden 2000-2012.

Risikofaktorer

Smittemåte er direkte via blod (infiserte sprøyter) eller seksuell kontakt.

Smitterisiko

  • Ved vaginalt ubeskyttet samleie med HIV-smittet: < 0,1 %
  • Ved stikk med infisert kanyle: ca. 0,3 %
  • Fra mor til foster/barn uten behandling: 30-50 % (amming ca 10-30 %)
  • Intrauterin smitte forekommer sjelden

Høyeste risiko

  • I det akutte stadium og ved avansert HIV-infeksjon/AIDS og lave CD4-celletall, hvor virusnivået i blodet er høyt
  • Ved optimale forhold kan mor/barn smitterisikoen reduseres til under 2 %
  • Heteroseksuell smitte er vanligst for kvinner i Norge (smitte skjer lettest fra mann til kvinne)
  • Høyrisiko er kvinner som har seksualpartnere fra områder med høy forekomst av HIV-infeksjon

Diagnostikk

Påvisning av HIV–antigen/antistoff med kombinasjonstester
Disse testene har høy sensitivitet og spesifisitet. Positivt resultat kan påvises 2-4 uker etter smitte. Et positivt resultat skal bekreftes med en konfirmerende analyse og kontrolleres i en ny prøve for å utelukke prøveforbytting. Anti-HIV WesternBlot-testen regnes som gullstandard, men det kan ta mange uker etter smitte før den blir sikker positiv

Viruspåvisning (PCR) brukes ved mistenkt nylig smitte og ved oppfølging av nyfødte fra HIV–positive mødre.
Fritt virus i blod kan påvises med HIV-RNA-PCR og integrert virus i leukocytter (provirus) kan påvises med HIV-DNA-PCR.

Kvantitering av virusnivået (viral load) i blod, brukes ved oppfølging av antiviral behandling og for å avgjøre forløsningsmetode.

Tiltak/behandling

Alle gravide tilbys HIV-testing i svangerskapet.

HIV– positive gravide henvises til spesialavdelinger hvor de tilbys antiviral kombinasjonsbehandling (HAART)1,2,3,4. Se eget norsk guideline for HIV i graviditet

Forløsningmetode er avhengig av viral load og CD 4 celle-tall. Ved lavt virusnivå i blod, kan pasienten forløses vaginalt. Ellers tilrådes keisersnitt 2 uker før forventet termin5.

Amming frarådes hos HIV–positive.

Barnet behandles vanligvis med Zidovudin 6 uker etter fødsel, og følges med blodprøver (PCR for å påvise virus samt antistofftester for å kontrollere om barnet produserer sine egne anti-HIV spesifikke antistoff som tegn på infeksjon).

Litteratur

  1. The European Collaborative Study and the Swiss Mother+Child HIV cohort study: Combination antiretroviral therapy and duration of pregnancy. AIDS 2000;14:2913-2920
  2. Cooper ER et al. Combination Antiretroviral Strategies for the Treatment of Pregnant HIV-1-Infected Women and Prevention of Perinatal HIV-1 Transmission. J AIDS 2002; 29: 484-94
  3. The International Perinatal HIV Group: Duration of ruptured membranes and vertical transmission of HIV-1: a metaanalysis from 15 prospective cohort studies, AIDS 2001;15:357-368
  4. Behandling vid graviditet hos HIV-infekterade kvinnor, Rekommendationer och bakgrundsinformation i Information från Läkemedelsverket 2002; 5: 55-67
  5. Read JS. Newell MK. Efficacy and safety of cesarean delivery for prevention of mother-to-child transmission of HIV-1. Cochrane Database of Systematic Reviews. (4):CD005479, 2005.