Norsk gynekologisk forening

12. Virale infeksjoner hos gravide

Virus hepatitt C

Babill Stray-Pedersen -Babill.Stray-Pedersen@medisin.uio.no
Knut Hordnes
Gunnar Hoddevik
Henrik Michelsen
19. desember 2019

Etiologi

Hepatitt C-virus (HCV) smitter nesten utelukkende ved blodkontakt, i hovedsak gjennom forurensede sprøyter. De fleste som smittes blir kroniske bærere av viruset. Viruskonsentrasjonen i blod hos bærere er nesten alltid høy. Spontanhelbredelse forekommer meget sjelden. Nye antivirale medikamenter har gitt stadig bedre behandlingsresultater.

Forekomst

Hepatitt C utgjør største delen av antall hepatitttilfeller i Norge. I 1992-93 ble det påvist at 0,7 % av gravide i Norge hadde HCV-antistoff.
Vertikal smitteoverføring under fødsel skjer i 2-20 % hvis mor har virus i blod. Dette kan bety at opp til 30 barn blir smittet via mor per år i Norge.

Diagnostikk

Antistoffpåvisning (anti-HCV). Testen blir normalt positiv 5-6 uker etter smittetidspunktet.
HCV–RNA målt med PCR-teknikk kan påvises allerede et par uker etter smitte.

Hvis den gravide er HCV-antistoff positiv, rekvireres ekstra blodprøve (EDTA-blod) til HCV-RNA PCR.

Risikofaktorer

Risikogrupper med hensyn til hepatitt C

  • Tidligere eller nåværende sprøytemisbruk
  • Mottatt blod eller blodprodukter i Norge før 1993
  • Mottatt blod eller blodprodukter utenfor Norden
  • Seksualpartner til injiserende misbruker
  • Opphold i områder med høy forekomst

Tiltak/behandling

Hvis anti-HCV er påvist hos gravid, skal HCV–RNA undersøkes.
Viremi (HCV-RNA positiv) hos mor øker risikoen for smitte til barnet.
HCV–RNA negative mødre smitter ikke sine barn.
Ingen behandling i svangerskapet.

Fødselen

  • Vaginal forløsning anbefales
  • Keisersnitt ikke indisert pga HCV infeksjonen

Amming
Anti-HCV positive, både de som er virusfrie og kroniske bærere (HCV-PCR-positive), kan amme.

Unntak
samtidig HIV–infeksjon eller klinisk hepatitt

Barnet
Det er ikke dokumentert

  • At behandling eller spesielle forholdsregler under graviditet/forløsning reduserer smitterisiko for barnet
  • At sykdomsforløpet hos et smittet barn kan påvirkes merkbart med tidlig interferon-behandling eller andre antivirale midler. Det er hevdet at ca. 20 % av perinatalt smittede barn kvitter seg med viruset i løpet av de første 3 leveår

Barn av HCV–RNA positive mødre skal følges opp med HCV-RNA-PCR

  • Navlesnorsblod er ikke egnet prøvemateriale på grunn av kontaminasjon fra mor
  • Ta blodprøver ved 3, 12 evt. 18 måneders alder
  • Dersom barnet er HCV–RNA-negativ og anti-HCV-negativ ved 18 måneder alder, er det ikke HCV-smittet
  • Infeksjonen er meldepliktig
  • Smitterisiko for helsepersonell ved stikk med infisert kanyle er 3-5 %
  • Vaksine finnes ikke