Preterm vannavgang (pPROM) og primær vannavgang ved/nær termin (PROM)

Øystein Bergøy, Stavanger universitetssjukehus, (oystein.bergoy@sus.no)
Liv Ellingsen, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
Claus Klingenberg, Nyfødtlege, Universitetssykehuset Nord-Norge
Trond Melbye Michelsen, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
Kjell Å. Salvesen, St. Olavs hospital
Katrine Sjøborg, Sykehuset Østfold
Kalnes Chen Sun, Haukeland Universitetssjukehus T
iril Tingleff, UIO og Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Revidert april 2023

Anbefalinger 

  • Anbefaler: Steroidbehandling for å redusere morbiditet og mortalitet
    Lungemodning med steroider (betametason) gis ved pPROM og truende fødsel mellom 23+0 og 33+6 uker (Ia). Individuell vurdering mellom 22+5 og 23+0 etter konferanse med obstetrikere og neonatologer der mor skal forløses.  

  • Foreslår: Antibiotika for å redusere risiko for neonatal og maternell infeksjon 
    Antibiotikaprofylakse foreslås ved pPROM fra 23+0 til og med 36+6 uker (Ia). Individuell vurdering f.o.m 22+5 t.o.m 22+6 etter konferanse med obstetrikere og neonatologer der den gravide skal forløses.  

  • Foreslår ikke: Profylaktisk tokolyse til kvinner med pPROM uten riaktivitet (Ia)  

  • Foreslår: Tokolyse for steroideffekt og transport til sykehus på riktig nivå 
    Tokolyse kan gis ved pPROM og samtidig riaktivitet mellom 23+0 og 33+6 uker når det ikke foreligger kontraindikasjoner. Hensikten med tokolyse er å utsette fødselen til man har oppnådd full effekt av steroidbehandling og/eller transport til sykehus på rett nivå (IIb). 

  • Foreslår: Magnesiumsulfat ved pPROM og truende for tidlig fødsel 
    Magnesiumsulfat kan redusere risikoen for cerebral parese hos for tidlig fødte barn. Behandlingen kan gis når fødsel forventes innen 24 timer ved svangerskapsvarighet 23+0 til 31+6 uker (II).

  • Foreslår: Forløsningstidspunkt ved pPROM før uke 34+0 
    Forløsningstidspunkt vurderes f.o.m uke 34+0 t.o.m 36+6 (Ia). 

  • Foreslår: Forløsningstidspunkt ved pPROM f.o.m uke 34+0 t.o.m 36+6 
    Forløsningstidspunkt vurderes rundt uke 37+0 (Ia). 
     
  • Foreslår: Forløsningstidspunkt ved PROM 
    Hvis fødselen ikke starter spontant etter vannavgang, foreslås induksjon etter rundt ett døgn (Ib).   

Søkestrategi 

Systematiske litteratursøk er utført i pubmed og Cochrane-databasen. I tillegg er kilder hentet fra retningslinjer i Storbritannia (RCOG og NICE), Danmark (DSOG), Tyskland (DGGG), USA (ACOG) og Frankrike (CNGOF). Siste søk ble utført i februar 2023. 

Definisjoner 

pPROM = Preterm prelabor rupture of membranes. Vannavgang før 37+0 uker med mer enn 1 time før riene starter. 
PROM = Prelabor rupture of membranes. Vannavgang uten ledsagende riaktivitet fra og med svangerskapsuke 37+0. 

Epidemiologi 

pPROM forekommer i 1-5 % av alle svangerskap og er årsak til 30-40 % av alle for tidlige fødsler.  
PROM forekommer i ca. 8 % (6-19 %). Prevalensen varierer i ulike studier avhengig av diagnostiske kriterier som varighet på latensperioden fra vannavgang til riaktivitet.  

pPROM i uke 14-23 

  • Kompliserer ca 0,1% – 0,7 % av svangerskap (1).   
  • Latenstid: varierer med gestasjonstid ved vannavgang og forlenges ved bruk av antibiotika. Latenstid er i ulike studier rapportert til 9 dager (median) og 15 dager (gjennomsnitt). 40-50% føder innen en uke, ca 60-70 % innen 2 uker. 15-20 % har lenger latenstid enn 4 uker (2, 3).  
  • Neonatale utfall: Prognose avhenger av gestasjonsalder ved pPROM, gestasjonsalder ved fødsel, fostervannsmengde og infeksjonstegn. Neonatal mortalitet er mellom 50 og 95%. Mellom 30 og 80% får komplikasjoner eller langtidsfølger (4, 5).  
  • Maternelle komplikasjoner: Vanligste komplikasjon er korioamnionitt, påvist klinisk hos opp til 70% og histologisk opp til 80 % (1, 2, 5-7). 

 pPROM f.o.m uke 24+0 t.o.m 33+6

  • Latenstid: Avhenger av kontraksjoner og cervixlengde. Synker med økende gestasjonsalder (8). Gjennomsnittlig latens med ± standard avvik (9): 
    • 24-28 uker: 24.5 ±18.9 dager  
    • 29-31 uker: 14.9 ±10.2 dager  
    • 32-35 uker: 7.5 ±4.7 dager   
  • Neonatale utfall: Utfall ikke avhengig av latens, men av gestasjonsalder ved fødsel, fødselsvekt, kjønn, behandling med antenatale steroider og pluralitet (8, 10). Overlevelsesrate uten alvorlig morbiditet på rundt 85 %, over 90 % hos de født etter uke 29.   
  • Maternelle komplikasjoner: Korioamnionitt vanligste komplikasjon (forekomst 10 – 50 %), forekomsten øker med latenstid de første 2 ukene. Risikoen for abruptio placenta (forekomst 3 – 30 %) øker med synkende gestasjonsalder og økende latens. Assosiert med blødning før eller etter pPROM (8, 11).    

pPROM f.o.m uke 34+0 t.o.m 36+6 

  • Neonatale utfall: Umiddelbar forløsning påvirker ikke forekomsten av neonatal sepsis, men er assosiert med økt forekomst av RDS og forlenget NICU-opphold (26 – 47% høyere risiko enn ved ekspektans) (12). 
  • Maternelle komplikasjoner: Høyere forekomst av korioamnionitt og abruptio placenta ved ekspektans enn umiddelbar forløsning. Abruptio placenta (forekomst 1,7% - 5,0%) assosiert med korioamnionitt  (12). 

PROM

Studie med MFR-data fant forekomst på ca 11% hvorav 55 % fikk fødselstart før 24 timer og 45% fikk fødselstart etter 24 timer (13).  

Etiologi/patogenese/risikofaktorer  

pPROM er assosiert med oppadstigende infeksjoner fra nedre genitalia, tidligere pPROM og konisering. Hos kvinner med pPROM har ca. 1/3 positiv amnionvæskekultur. Bakterier kan passere over intakte fosterhinner og kan dermed være en årsak til pPROM  (14-17). 

Diagnostikk/undersøkelse ved pPROM  

Diagnostikk 

  • Anamnese 
  • Undersøke bind/truser  
  • Steril spekulumundersøkelse. Se etter fostervann i øvre del av vagina  
  • Ved tvil om diagnosen vurderes  
    • Biokjemiske tester til diagnostikk av vannavgang, for eksempel tester som detekterer føtalt fibronektin eller protein fra fostervann 
    • Ultralydundersøkelse av fostervannsmengde  

Ved påvist pPROM foreslås følgende prøver og undersøkelser 

  • Temperatur  
  • Ultralydundersøkelse: leie, fostervannsmengde, biometri  
  • Transvaginal ultralyd: Cervixlengde  
  • Dyrkningsprøver (vagina, urin og evt rectum)  
  • Infeksjonsprøver (CRP, LPK) på klinisk indikasjon 
  • CTG registrering avhengig av svangerskapsvarighet 

Vaginaleksplorasjon gjøres kun på indikasjon (for eksempel rier, CTG forandringer eller før fødselsinduksjon)  

Diagnostikk/undersøkelse ved PROM

Diagnostikk 

  • Anamnese 
  • Undersøke bind/truser  
  • Ved tvil om diagnosen vurderes  
    • Steril spekulumundersøkelse 
    • Biokjemiske tester  
    • Ultralydundersøkelse av fostervannsmengde  

Ved påvist PROM foreslås følgende prøver og undersøkelser 

  • Temperatur 
  • Infeksjonsprøver (CRP, LPK) 
  • CTG på indikasjon    

Vaginaleksplorasjon gjøres kun på indikasjon (for eksempel rier, CTG forandringer eller før fødselsinduksjon)  

Håndtering av pPROM før uke 20+0  

Pasienten informeres om dårlig prognose. Innleggelse er sjelden aktuelt. Lekkasje etter amniocentese har erfaringsmessig bedre prognose. Fostervannsmengden bør kontrolleres etter noen dager. Dersom det foreligger anhydramnion/oligohydramnion kan svanger-skapsavbrudd vurderes. Abortnemnd bør brukes med mindre det foreligger kompliserende tilstander som utgjør fare for mors liv og helse, eks korioamnionitt.  
 

Håndtering av pPROM f.o.m uke 20+0 t.o.m uke 22+6   

Individuell vurdering med hensyn til behandling og innleggelse på sykehus. Dersom det ikke er infeksjonstegn, kan pasienten kontrolleres poliklinisk. Fra og med uke 22+5 bør kvinnen innlegges en fødeavdeling hvor nyfødtavdeling tilbyr vurdering av livreddende behandling for barnet fra uke 23+0. For behandling med steroider for lungemodning og profylaktisk antibiotika kan det gjøres en individuell vurdering i uke 22+5 og 22+6 etter konferanse med obstetrikere og neonatologer der mor skal. For steroidebehanlding visest det til kapittel om «Preterm fødsel». Se under for antibiotikavalg og dosering.  

Håndtering av pPROM f.o.m uke 23+0 t.o.m uke 33+6  

Steroidbehandling  

Ved truende fødsel f.o.m uke 23+0 t.o.m 33+6 uker gis betametason 12 mg intramuskulært, som gjentas etter 24 timer (18) , se kapittel «Preterm fødsel». Vær oppmerksom på at pPROM er assosiert med komplikasjoner som kan medføre forløsning raskere enn forventet. Det antatt optimale tidspunktet for administrering av steroider kan være fremskyndet sammenliknet med truende preterm fødsel uten vannavgang.  

Tokolyse

Profylaktisk tokolyse til kvinner med pPROM uten riaktivitet anbefales ikke (19) (Ia). 
Terapeutisk tokolyse kan gis f.o.m uke 23+0 t.o.m 33+6 ved rier til man har oppnådd full effekt av steroidbehandlingen og/eller transport til sykehus på rett nivå (17, 20, 21) (IIb). For behandlingsalternativer og dosering, se kapittel «Preterm fødsel». Dersom kvinnen har full effekt av steroidbehandling, er det ikke indikasjon for tokolytisk behandling (19). Ved behov for gjentatt behandling med steroider (tidl kjent som rescuedose), foreslår vi ikke samtidig behandling med tocolyse, selv om pasienten har rier (19).   
Tokolyse er kontraindisert ved mistanke om korioamnionitt, abruptio placentae eller føtal distress. 

Magnesiumsulfat  

Magnesiumsulfat kan redusere risikoen for cerebral parese hos for tidlig fødte barn. Behandlingen kan gis når fødsel forventes innen 24 timer ved svangerskapsvarighet f.o.m uke 23+0 t.o.m 31+6 (22, 23) (II). For behandling og dosering, se kapittel «Preterm fødsel».  


Profylaktisk anitbiotikabehandling   

Antibiotikabehandling ved pPROM reduserer risikoen for neonatal og maternell infeksjon og forlenger latenstiden før fødsel, men det er ikke påvist reduksjon i neonatal mortalitet (24-26). På lang sikt er imidlertid fordelene mer usikre (27, 28). Siden evidensgrunnlaget er usikkert er det opptil hvert enkelt sykehus å velge om de vil følge nedenstående forslag eller utarbeide lokale retningslinjer. Dette inkluderer indikasjon for, type og dosering av antibiotika.  

Vi foreslår å gi følgende antibiotika ved pPROM uten tegn til infeksjon eller fødselsarbeid: 
Smalspektret behandling (foreslås ved oppstart f.o.m uke 32+0 t.o.m uke 36+6) : 

  • Benzylpenicillin (Penicillin®) 1,2 g (2 mill. IE) x 6 intravenøst i 2-3 døgn (24) . 
  • Deretter fenoksymetylpenicillin (Apocillin®) 660 mg x 4 per os i ytterligere 5-7 døgn (24).  
  • Ved penicillinallergi: erytromycin 250 mg x 4 per os i 10 døgn (24, 25)  

Bredspektret behandling (foreslås ved oppstart f.o.m uke 22+5 t.o.m 31+6): 

  • Cefuroksim (Zinacef ®, Cefuroxim®) 1,5 g x 3 intravenøst i 2-3 døgn, deretter overgang til peroral cefaleksin (Keflex® 500 mg x 3) i 4-5 døgn. Total behandlingstid (iv + po) foreslås til 7 døgn.  
  • Samtidig tillegg av makrolid, for eksempel klaritromycin (Klacid®500 mg x 1) per os i 7 dager (17, 29). Oppstart samtidig som cefuroksim.  

  
Håndtering av prøvesvar og videre oppfølging 
Ved all profylakse og positivt svar fra PCR og/eller dyrkningsprøve foreslår vi å justere antibiotikaprofylakse etter eventuell resistensbestemmelse til antibiotika som eventuell mikrobe er sensitiv for. 
 
Ved bredspektret profylakse og negativt svar fra PCR og/eller dyrkningsprøve foreslår vi å ikke smalne eller seponere profylaksen pga mulighet for falske negative svar og manglende evidens for denne tilnærmingen (30). 
 
Ved smalspektret profylakse og negativt svar fra PCR og/eller dyrkningsprøve foreslår vi å seponere profylaksen. 
  
Dersom kvinnen føder etter avsluttet antibiotikabehandling, foreslår vi at hun får antibiotikaprofylakse under fødsel. Ved fødsel før uke 32 foreslås cefuroksim (Zinacef ®, Cefuroxim®) 1,5 g x 3 intravenøst. Etter uke 32 forslås benzylpenicillin (Penicillin®) 1,2 g (2 mill. IE) x 6 intravenøst. 
  
Ved positiv dyrkningsprøve ved en av de ukentlige kontrollprøvene foreslår vi peroral antibiotikabehandling i 7 dager i henhold til resistensbestemmelsen. Deretter seponering. Fortsett med ukentlige prøver til fødsel. Ved ønske om diagnostikk av ulike mykoplasmaarter, vær oppmerksom på at disse bakteriene ikke påvises ved dyrkningsprøve, de må påvises ved PCR. Husk å benytte korrekt transportmedium. Konferer lokal brukerhåndbok i mikrobiologi. 
 
Rasjonale for antibiotikaprofylakseforslag 

Det er ingen konsensus vedrørende antibiotikavalg eller dosering, og det er stor variasjon i ulike lands retningslinjer (17, 24-26, 31-36). Amoksicillin med klavulansyre bør unngås på grunn av økt risiko for nekrotiserende enterokolitt hos nyfødte (24, 25). Målet med eventuell profylaktisk behandling er å forebygge neonatal sepsis, korioamnionitt og å forlenge tid før fødsel. E. Coli og andre Gram-negative bakterier dominerer ved neonatal sepsis før uke 32 (upublisert materiale fra Norsk Nyfødtmedisinsk kvalitetsregister), mens GBS dominerer senere. Antibiotikavalg og dosering er basert på internasjonale observasjonsstudier, norsk bakterieforekomst, bivirkningsprofil, administrasjonsmetode og farmakokinetikk (17, 29, 37-42). Valgene er tatt i samråd med Norsk senter for antibiotikabruk i sykehus (NSAS) og Relis der en også har vurdert resistensproblematikk.Enkelte studier har reist spørsmål rundt sikkerhet ved bruk av makrolider (33, 38, 39). Relis har uttalt seg slik: «Makrolider er fremdeles aktuelle ved PPROM. Assosiasjon mellom makrolider og nevrologiske utviklingsforstyrrelser er kontroversielle» (upublisert søk med svar i februar 2023). Vi foreslår å ikke bruke makrolider i monoterapi da det er funnet over 20% resistens i systemiske isolater av GBS i Norge (43). Unntaket er alvorlig penicillinallergi/anafylaksi der det ikke finns gode alternativer (44). 

Forløsningstidspunkt (ved pPROM f.o.m uke 23+0 t.o.m uke 33+6)  

  • Vurderes i tidsrommet mellom svangerskapsuke 34+0 og 36+6. Tidspunktet for forløsning bør diskuteres med hver kvinne på individuell basis med nøye vurdering av pasientens preferanser og fortløpende klinisk vurdering. Ved klart fostervann, ingen tegn til infeksjon og ingen kontraindikasjon mot å forlenge svangerskapet, har konservativ behandling fram til og med uke 36+6 vist bedre utfall for barnet, dog er resultatene noe mer usikre ved pPROM tidlig i svangerskapet (36, 45) (Ia).  
  • Ved kjent kolonisering med GBS (påvist GBS i urin/vagina/rectum), vurder forløsning rundt uke 34+0 (46, 47) (IV)  
  • Ved mistanke om korioamnionitt. 
  • Ved tegn til intrauterin asfyksi. 
  • Ved mistanke om abruptio placenta.  


Eventuell poliklinisk oppfølging  

Dersom pasienten synes det er belastende å være inneliggende i sykehus, kan poliklinisk oppfølging vurderes (48-50) (Ib). Vi foreslår at kvinnen er inneliggende i sykehus i en uke før hun evt. følges poliklinisk. Følgende forutsetninger for poliklinisk oppfølging foreslås: 

  • Ett foster i hodeleie. 
  • Dypeste fostervannslomme over 2 cm. 
  • Ingen tegn til infeksjon. 
  • Cervixlengde ≥ 25 mm. 
  • Bopel i nærheten av sykehus.  
  • Poliklinisk kontroll med CTG og blodprøver (CRP og leukocytter) to ganger ukentlig (51, 52). 
  • Ukentlig ultralydkontroll (fostervannsmengde og leie, biometri annen hver uke). 
  • Kvinnen må måle temperatur to ganger daglig (51, 52). 
  • Kvinnen må registrere fosterbevegelser hjemme. 
  • Kvinnen skal ta kontakt med sykehuset ved:   
    • Temperaturøkning  
    • Endret farge og lukt på fostervann  
    • Ubehag/smerter i magen  
    • Redusert fosteraktivitet  
    • Frisk vaginalblødning    

pPROM hos kvinner med cervical cerclage  

Det optimale tidspunktet for å fjerne cerclage er ikke kjent. Man kan velge å beholde cerclage til det er oppnådd full effekt av behandling med steroider og antibiotika og deretter fjerne den (53). 

Amnioninfusjon  

Transvaginal amnioninfusjon under fødsel hos kvinner med pPROM anbefales ikke. 
Transabdominal amnioninfusjon som metode for å forebygge lungehypoplasi ved tidlig pPROM anbefales ikke (17, 54, 55)(Ia). 

Sengeleie og aktivitetsrestriksjon  

Det er ingen dokumentert effekt av sengeleie, og sengeleie anbefales ikke med mindre det er fare for navlesnorsprolaps. Vurder tromboseprofylakse, se kapittel «Trombose, antikoagulasjon og svangerskap».  

 
Håndtering av pPROM f.o.m. uke 34+0 t.o.m uke 36+6 

  • Foreslår hospitalisering for smalspektretantibiotikaprofylakse. Antibiotikaprofylakse som f.o.m uke 32+0 t.o.m 33+6.
  • Umiddelbar induksjon anbefales ved følgende tilstander: 
    • Misfarget fostervann. 
    • Feber og ømhet over uterus. 
    • Patologiske CTG-forandringer. 
  • Ved klart fostervann, ingen tegn til infeksjon, ingen kontraindikasjoner mot å forlenge svangerskapet og uten kjent kolonisering med GBS (påvist GBS i urin/vagina/rectum), foreslås å avvente spontane rier (45-47, 51, 52, 56-58).  
  • Ved avventende konservativ behandling:  
    • Antibiotikaprofylakse som f.o.m uke 32+0 to.m 33+6 
    • For øvrig oppfølging som ved pPROM før uke 34. 
    • Om fødselen ikke starter spontant, vurder induksjon rundt uke 37+0. 

Håndtering av PROM (vannavgang f.o.m. 37+0) 

Liggende transport (2020) 

Liggende transport vurderes ved ustabilt leie, tverrleie, seteleie og dersom ledende del står høyt og bevegelig over bekkeninngangen. Dersom hodet er bevegelig i bekkeninngangen, er det ikke nødvendig med liggende transport.  

PROM og antibiotikaprofylakse  

  • Ved kjent kolonisering med GBS (påvist GBS i urin/vagina/rectum), foreslås antibiotikabehandling (se under) og fødselsinduksjon så snart det er praktisk gjennomførbart (46) (IIb)  
  • Antibiotikabehandling: 
    • Benzylpenicillin (Penicillin®) 1,2 g (2 mill. IE) x 6 intravenøst fram til forløsning. 
    • Ved penicillinallergi: erytromycin 250 mg x 4 per os fram til forløysing 
  • Ved tidligere positiv GBS-prøve i inneværende svangerskap og PROM, se kapittel "Gruppe B streptokokker hos gravide og fødende (GBS)".  

Forløsning ved PROM  

Hvis fødselen ikke starter spontant etter vannavgang, foreslås induksjon etter rundt ett døgn (51) (Ia).   

Induksjon umiddelbart etter PROM anbefales ved følgende tilstander  

  • Misfarget fostervann
  • Feber og ømhet over uterus 
  • Fostertakykardi eller andre patologiske CTG-forandringer 

Ved mistanke om korioamnionitt  

(Se kapittel «Feber under fødsel og chorioamnionitt»). 

Induksjonsmetode ved PROM og pPROM  

Litteraturgjennomgang har ikke vist at det er noen metoder som bør foretrekkes framfor andre (61). En følger anbefaling fra kapittel «Induksjon/igangsettelse av fødsel - Modning av cervix/livmorhalsen før fødsel (rev april 2022)». 

Emneord  

  • For tidlig vannavgang  
  • Preterm vannavgang  
  • pPROM 
  • PROM  
  • For tidlig fødsel  
  • Preterm fødsel  
  • Korioamnionitt  
  • Antibiotikabehandling  
  • Steroidbehandling  

Kilder 

1. Sim WH, Araujo Junior E, Da Silva Costa F, Sheehan PM. Maternal and neonatal outcomes following expectant management of preterm prelabour rupture of membranes before viability. J Perinat Med. 2017;45(1):29-44. 
2. Kibel M, Asztalos E, Barrett J, Dunn MS, Tward C, Pittini A, et al. Outcomes of Pregnancies Complicated by Preterm Premature Rupture of Membranes Between 20 and 24 Weeks of Gestation. Obstet Gynecol. 2016;128(2):313-20. 
3. Simons NE, de Ruigh AA, van der Windt LI, Kazemier BM, van Wassenaer-Leemhuis AG, van Teeffelen AS, et al. Maternal, perinatal and childhood outcomes of the PPROMEXIL-III cohort: Pregnancies complicated by previable prelabor rupture of membranes. Eur J Obstet Gynecol Reprod Biol. 2021;265:44-53. 
4. Margato MF, Martins GL, Passini Junior R, Nomura ML. Previable preterm rupture of membranes: gestational and neonatal outcomes. Arch Gynecol Obstet. 2012;285(6):1529-34. 
5. Sim WH, Ng H, Sheehan P. Maternal and neonatal outcomes following expectant management of preterm prelabor rupture of membranes before viability. J Matern Fetal Neonatal Med. 2020;33(4):533-41. 
6. Linehan LA, Walsh J, Morris A, Kenny L, O'Donoghue K, Dempsey E, et al. Neonatal and maternal outcomes following midtrimester preterm premature rupture of the membranes: a retrospective cohort study. BMC Pregnancy Childbirth. 2016;16:25. 
7. Sklar A, Sheeder J, Davis AR, Wilson C, Teal SB. Maternal morbidity after preterm premature rupture of membranes at <24 weeks' gestation. Am J Obstet Gynecol. 2022;226(4):558 e1- e11. 
8. Lorthe E, Ancel PY, Torchin H, Kaminski M, Langer B, Subtil D, et al. Impact of Latency Duration on the Prognosis of Preterm Infants after Preterm Premature Rupture of Membranes at 24 to 32 Weeks' Gestation: A National Population-Based Cohort Study. J Pediatr. 2017;182:47-52 e2. 
9. Baser E, Aydogan Kirmizi D, Ulubas Isik D, Ozdemirci S, Onat T, Serdar Yalvac E, et al. The effects of latency period in PPROM cases managed expectantly. J Matern Fetal Neonatal Med. 2020;33(13):2274-83. 
10. Rysavy MA, Horbar JD, Bell EF, Li L, Greenberg LT, Tyson JE, et al. Assessment of an Updated Neonatal Research Network Extremely Preterm Birth Outcome Model in the Vermont Oxford Network. JAMA Pediatr. 2020;174(5):e196294. 
11. Holmgren PA, Olofsson JI. Preterm premature rupture of membranes and the associated risk for placental abruption. Inverse correlation to gestational length. Acta Obstet Gynecol Scand. 1997;76(8):743-7. 
12. Freeman SW, Denoble A, Kuller JA, Ellestad S, Dotters-Katz S. Management of Preterm Premature Rupture of Membranes in the Late Preterm Period. Obstet Gynecol Surv. 2022;77(5):283-92. 
13. Mynarek M, Bjellmo S, Lydersen S, Strand KM, Afset JE, Andersen GL, et al. Prelabor rupture of membranes and the association with cerebral palsy in term born children: a national registry-based cohort study. BMC Pregnancy Childbirth. 2020;20(1):67. 
14. Canavan TP, Simhan HN, Caritis S. An evidence-based approach to the evaluation and treatment of premature rupture of membranes: Part I. Obstet Gynecol Surv. 2004;59(9):669-77. 
15. Canavan TP, Simhan HN, Caritis S. An evidence-based approach to the evaluation and treatment of premature rupture of membranes: Part II. Obstet Gynecol Surv. 2004;59(9):678-89. 
16. Galask RP, Varner MW, Petzold CR, Wilbur SL. Bacterial attachment to the chorioamniotic membranes. Am J Obstet Gynecol. 1984;148(7):915-28. 
17. Tchirikov M, Schlabritz-Loutsevitch N, Maher J, Buchmann J, Naberezhnev Y, Winarno AS, et al. Mid-trimester preterm premature rupture of membranes (PPROM): etiology, diagnosis, classification, international recommendations of treatment options and outcome. J Perinat Med. 2018;46(5):465-88. 
18. Roberts D, Brown J, Medley N, Dalziel SR. Antenatal corticosteroids for accelerating fetal lung maturation for women at risk of preterm birth. Cochrane Database Syst Rev. 2017;3(3):CD004454. 
19. Mackeen AD, Seibel-Seamon J, Muhammad J, Baxter JK, Berghella V. Tocolytics for preterm premature rupture of membranes. Cochrane Database Syst Rev. 2014(2):CD007062. 
20. Flenady V, Reinebrant HE, Liley HG, Tambimuttu EG, Papatsonis DN. Oxytocin receptor antagonists for inhibiting preterm labour. Cochrane Database Syst Rev. 2014(6):CD004452. 
21. Flenady V, Wojcieszek AM, Papatsonis DN, Stock OM, Murray L, Jardine LA, et al. Calcium channel blockers for inhibiting preterm labour and birth. Cochrane Database Syst Rev. 2014;2014(6):CD002255. 
22. Crowther CA, Middleton PF, Voysey M, Askie L, Duley L, Pryde PG, et al. Assessing the neuroprotective benefits for babies of antenatal magnesium sulphate: An individual participant data meta-analysis. PLoS Med. 2017;14(10):e1002398. 
23. Di Renzo GC, Cabero Roura L, Facchinetti F, Helmer H, Hubinont C, Jacobsson B, et al. Preterm Labor and Birth Management: Recommendations from the European Association of Perinatal Medicine. J Matern Fetal Neonatal Med. 2017;30(17):2011-30. 
24. Chatzakis C, Papatheodorou S, Sarafidis K, Dinas K, Makrydimas G, Sotiriadis A. Effect on perinatal outcome of prophylactic antibiotics in preterm prelabor rupture of membranes: network meta-analysis of randomized controlled trials. Ultrasound Obstet Gynecol. 2020;55(1):20-31. 
25. Kenyon S, Boulvain M, Neilson JP. Antibiotics for preterm rupture of membranes. Cochrane Database Syst Rev. 2013(12):CD001058. 
26. Kenyon SL, Taylor DJ, Tarnow-Mordi W, Group OC. Broad-spectrum antibiotics for preterm, prelabour rupture of fetal membranes: the ORACLE I randomised trial. ORACLE Collaborative Group. Lancet. 2001;357(9261):979-88. 
27. Kenyon S, Pike K, Jones DR, Brocklehurst P, Marlow N, Salt A, et al. Childhood outcomes after prescription of antibiotics to pregnant women with preterm rupture of the membranes: 7-year follow-up of the ORACLE I trial. Lancet. 2008;372(9646):1310-8. 
28. Marlow N, Bower H, Jones D, Brocklehurst P, Kenyon S, Pike K, et al. The ORACLE Children Study: educational outcomes at 11 years of age following antenatal prescription of erythromycin or co-amoxiclav. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed. 2017;102(2):F131-F5. 
29. Chang KH, Kim HJ, Yu HJ, Lee J, Kim JS, Choi SJ, et al. Comparison of antibiotic regimens in preterm premature rupture of membranes: neonatal morbidity and 2-year follow-up of neurologic outcome. J Matern Fetal Neonatal Med. 2017;30(18):2212-8. 
30. Baldwin EA, Walther-Antonio M, MacLean AM, Gohl DM, Beckman KB, Chen J, et al. Persistent microbial dysbiosis in preterm premature rupture of membranes from onset until delivery. PeerJ. 2015;3:e1398. 
31. Prelabor Rupture of Membranes: ACOG Practice Bulletin, Number 217. Obstet Gynecol. 2020;135(3):e80-e97. 
32. Berger R, Abele H, Bahlmann F, Bedei I, Doubek K, Felderhoff-Muser U, et al. Prevention and Therapy of Preterm Birth. Guideline of the DGGG, OEGGG and SGGG (S2k Level, AWMF Registry Number 015/025, February 2019) - Part 2 with Recommendations on the Tertiary Prevention of Preterm Birth and the Management of Preterm Premature Rupture of Membranes. Geburtshilfe Frauenheilkd. 2019;79(8):813-33. 
33. Meeraus WH, Petersen I, Gilbert R. Association between antibiotic prescribing in pregnancy and cerebral palsy or epilepsy in children born at term: a cohort study using the health improvement network. PLoS One. 2015;10(3):e0122034. 
34. retningslinjer) DD. https://static1.squarespace.com/static/5467abcce4b056d72594db79/t/5911907c59cc680d387be209/1494323326746/170503+PPROM.endelig.18.12.16.pdf. 2017. 
35. Schmitz T, Sentilhes L, Lorthe E, Gallot D, Madar H, Doret-Dion M, et al. Preterm premature rupture of the membranes: Guidelines for clinical practice from the French College of Gynaecologists and Obstetricians (CNGOF). Eur J Obstet Gynecol Reprod Biol. 2019;236:1-6. 
36. Thomson AJ, Royal College of O, Gynaecologists. Care of Women Presenting with Suspected Preterm Prelabour Rupture of Membranes from 24(+0) Weeks of Gestation: Green-top Guideline No. 73. BJOG. 2019;126(9):e152-e66. 
37. https://www.legemiddelsok.no/_layouts/15/Preparatomtaler/Spc/12-9400.pdf 
38. Fan H, Gilbert R, O'Callaghan F, Li L. Associations between macrolide antibiotics prescribing during pregnancy and adverse child outcomes in the UK: population based cohort study. BMJ. 2020;368:m331. 
39. Fan H, Li L, Wijlaars L, Gilbert RE. Associations between use of macrolide antibiotics during pregnancy and adverse child outcomes: A systematic review and meta-analysis. PLoS One. 2019;14(2):e0212212. 
40. Gomez R, Romero R, Nien JK, Medina L, Carstens M, Kim YM, et al. Antibiotic administration to patients with preterm premature rupture of membranes does not eradicate intra-amniotic infection. J Matern Fetal Neonatal Med. 2007;20(2):167-73. 
41. Kacerovsky M, Romero R, Stepan M, Stranik J, Maly J, Pliskova L, et al. Antibiotic administration reduces the rate of intraamniotic inflammation in preterm prelabor rupture of the membranes. Am J Obstet Gynecol. 2020;223(1):114 e1- e20. 
42. Mundal HS, Ronnestad A, Klingenberg C, Stensvold HJ, Stordal K. Antibiotic Use in Term and Near-Term Newborns. Pediatrics. 2021;148(6). 
43. NORM/NORM-VET 2021. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway. Tromsø / Oslo 2022. ISSN:1502-2307 (print) / 1890-9965 (electronic). side 138  [ 
44. Muller AE, Mouton JW, Oostvogel PM, Dorr PJ, Voskuyl RA, DeJongh J, et al. Pharmacokinetics of clindamycin in pregnant women in the peripartum period. Antimicrob Agents Chemother. 2010;54(5):2175-81. 
45. Bond DM, Middleton P, Levett KM, van der Ham DP, Crowther CA, Buchanan SL, et al. Planned early birth versus expectant management for women with preterm prelabour rupture of membranes prior to 37 weeks' gestation for improving pregnancy outcome. Cochrane Database Syst Rev. 2017;3(3):CD004735. 
46. Prevention of Early-onset Neonatal Group B Streptococcal Disease: Green-top Guideline No. 36. BJOG. 2017;124(12):e280-e305. 
47. Tajik P, van der Ham DP, Zafarmand MH, Hof MH, Morris J, Franssen MT, et al. Using vaginal Group B Streptococcus colonisation in women with preterm premature rupture of membranes to guide the decision for immediate delivery: a secondary analysis of the PPROMEXIL trials. BJOG. 2014;121(10):1263-72; discussion 73. 
48. Abou El Senoun G, Dowswell T, Mousa HA. Planned home versus hospital care for preterm prelabour rupture of the membranes (PPROM) prior to 37 weeks' gestation. Cochrane Database Syst Rev. 2014(4):CD008053. 
49. Catt E, Chadha R, Tang S, Palmquist E, Lange I. Management of Preterm Premature Rupture of Membranes: A Comparison of Inpatient and Outpatient Care. J Obstet Gynaecol Can. 2016;38(5):433-40. 
50. Mehra S, Amon E, Hopkins S, Gavard JA, Shyken J. Transvaginal cervical length and amniotic fluid index: can it predict delivery latency following preterm premature rupture of membranes? Am J Obstet Gynecol. 2015;212(3):400 e1-9. 
51. van der Ham DP, van der Heyden JL, Opmeer BC, Mulder AL, Moonen RM, van Beek JH, et al. Management of late-preterm premature rupture of membranes: the PPROMEXIL-2 trial. Am J Obstet Gynecol. 2012;207(4):276 e1-10. 
52. van der Ham DP, Vijgen SM, Nijhuis JG, van Beek JJ, Opmeer BC, Mulder AL, et al. Induction of labor versus expectant management in women with preterm prelabor rupture of membranes between 34 and 37 weeks: a randomized controlled trial. PLoS Med. 2012;9(4):e1001208. 
53. Wu J, Denoble AE, Kuller JA, Dotters-Katz SK. Management of Cerclage in Patients With Preterm Prelabor Rupture of Membranes. Obstet Gynecol Surv. 2021;76(11):681-91. 
54. Hofmeyr GJ, Eke AC, Lawrie TA. Amnioinfusion for third trimester preterm premature rupture of membranes. Cochrane Database Syst Rev. 2014;2014(3):CD000942. 
55. Porat S, Amsalem H, Shah PS, Murphy KE. Transabdominal amnioinfusion for preterm premature rupture of membranes: a systematic review and metaanalysis of randomized and observational studies. Am J Obstet Gynecol. 2012;207(5):393 e1-11. 
56. Morris JM, Roberts CL, Bowen JR, Patterson JA, Bond DM, Algert CS, et al. Immediate delivery compared with expectant management after preterm pre-labour rupture of the membranes close to term (PPROMT trial): a randomised controlled trial. Lancet. 2016;387(10017):444-52. 
57. Simons NE, de Ruigh AA, van 't Hooft J, Aarnoudse-Moens CSH, van Wely M, van der Ham DP, et al. Childhood outcomes after induction of labor or expectant management for preterm prelabor rupture of membranes: a 10-year follow-up of the PPROMEXIL trials. Am J Obstet Gynecol. 2023. 
58. van der Heyden JL, Willekes C, van Baar AL, van Wassenaer-Leemhuis AG, Pajkrt E, Oudijk MA, et al. Behavioural and neurodevelopmental outcome of 2-year-old children after preterm premature rupture of membranes: follow-up of a randomised clinical trial comparing induction of labour and expectant management. Eur J Obstet Gynecol Reprod Biol. 2015;194:17-23. 
59. Chapman E, Reveiz L, Illanes E, Bonfill Cosp X. Antibiotic regimens for management of intra-amniotic infection. Cochrane Database Syst Rev. 2014(12):CD010976. 
60. Locksmith GJ, Chin A, Vu T, Shattuck KE, Hankins GD. High compared with standard gentamicin dosing for chorioamnionitis: a comparison of maternal and fetal serum drug levels. Obstet Gynecol. 2005;105(3):473-9. 
61. Delorme P, Lorthe E, Sibiude J, Kayem G. Preterm and term prelabour rupture of membranes: A review of timing and methods of labour induction. Best Pract Res Clin Obstet Gynaecol. 2021;77:27-41. 
34.  Crowther CA, Middleton PF, Voysey M, Askie L, Duley L, Pryde PG, Marret S, Doyle LW, Group A. Assessing the neuroprotective benefits for babies of antenatal magnesium sulphate: An individual participant data meta-analysis. PLoS Med. 2017;14(10):e1002398.