Kjedelig? Det er sjelden kjedelig å arbeide i helsevesenet. Først og fremst av faglige årsaker. Deler av faget blir etter hvert preget av rutine, internasjonale anbefalinger og nasjonale veiledere. Men arbeidsdagen som lege vil alltid variere. Både fordi presentasjon av symptomer og funn varierer fra individ til individ. Og man møter pasienter i ulike stadier av samme lidelse. Og faget er i voldsom utvikling. For noen år siden fikk man høre at en medisinsk sannhet «hadde en varighet på 10 år». Nå er man vel nærmere 5 år(?). Og i et stort fag som indremedisin er det et stort spenn i hva man skal ha oversikt over, om man ønsker å holde seg oppdatert. Som vanlig leverer redaksjonen i Indremedisineren et sterkt nummer, med mye spennende fagstoff. God lesing!
Prioriteringer. Men det er ikke bare i det rent faglige at det er spennende. Sykehusene sliter med økonomien, av mange årsaker. Og de siste måneder er vel ordet «budsjett» et av de hyppigst brukte ordene i sykehusene. En viktig årsak er færre pasienter i sykehusene etter pandemien. Det høres umiddelbart ut som gode nyheter for pasienter og folkehelse generelt. Men i et system som drives etter «new public management» betyr det at inntektene faller. Et sted det skal kuttes drastisk er i Folkehelseinstituttet (FHI). Jeg har sendt en medlemsutsendelse til dere alle, om risiko for omfang og kvalitet i Giftinformasjonen. Håper at mange av dere svarte på denne. Det er sentralt at de som bruker tjenester melder fra om utilsiktede utfall av økonomiske utfordringer. Det blir nok mer av det i årene som kommer.
Generalister. På generelt grunnlag må vi nok regne med enda kraftigere prioriteringer både i helsevesenet og i samfunnet generelt. Andelen yrkesaktive faller målt mot de som mottar tjenester og ytelser og denne utviklingen vil fortsette i lang tid. Samtidig som gapet mellom hva som er mulig å tilby av behandling og hva man har økonomisk mulighet til også vil bli stadig økende. I februar 2023 skal Helsepersonellkommisjonen legge frem sin konklusjon og rapport. Signalene som har kommet derfra så langt peker på at mangelen på hoder og hender i helsevesenet blir stadig større, og at helsevesenet i større grad må ha generalister, i tillegg til spesialisering. Noen av oss har tenkt dette allerede, og har pekt på den generelle indremedisiner (og generelle kirurg) som en god løsning for øke pasientsikkerheten i norske sykehus. Men for tiden er det er nesten ingen som utdannes i de to hovedspesialitetene indremedisin og generell kirurgi. Vaktene og hverdagene i norske sykehus dekkes i stor grad av leger med spesialitet i indremedisin og generell kirurgi. Men disse er utdannet i «gammel ordning», blir pensjonister de kommende 20 årene og erstattes nesten ikke. I 2023 skal Norsk indremedisinsk forening jobbe for å øke bevisstheten rundt dette. Vi har allerede starte samarbeid med kirurgene og dette skal fortsette fremover. «Noen» må ha som oppgave å tenke generelt rundt pasienten og det er blant annet oss.
Når dette sendes ut til medlemmene er det snart jul, og forhåpentlig noen rolige dager til hvile, hygge og refleksjon. Jeg håper innholdet i Indremedisineren kan bidra til dette. Og med det, ønsker jeg alle sammen en riktig god jul og fortsatt deilig vinter!
Hilsen
Trond Vartdal