Da har dere fått det årets første nummer av Indremedisineren i hendene. Som vanlig inneholder det artikler som spenner over store deler av det fascinerende fagfeltet indremedisin. Jeg er sikker på at leserne vil finne noe av interesse også i dette nummeret, og som kanskje endatil vil heve kompetansen i jobben som indremedisiner. God lesing!
Helsepersonell. Helsepersonellkommisjonen, ved Gunnar Bovim, leverte sin rapport 2.februar i år. Og med rapporten «NOU 2023;4 – Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste» er den virkelig store prioriteringsdebatten satt i gang. For oss som har arbeidet i helse og/eller omsorg i noen tiår allerede, har vel tanken om at «de gode tidene er over» streifet oss. Spriket mellom hva som er mulig å tilby av tjenester – og hva som er faktisk går an å tilby, blir stadig større. Det har en stund vært snakk om kostnader og prioriteringer i samfunnet. Og Helsepersonellkommisjonen har nå satt fokus på diskusjonen rundt personellet – antall hoder og antall hender. En fortsatt økning av aktivitet i helse og omsorg må gå på bekostning av forsvar, utdanning, det grønne skiftet og flere andre viktige satsinger. Det hjelper altså ikke å bevilge mer penger, for de aktuelle menneskene finnes ikke, eller skal arbeide i andre viktige områder. Så langt har det vært en god og saklig debatt, og det virker som prinsippene som løftes frem har blitt godt mottatt.
Høring. NOU’en er nå ute på høring, og det er viktig at vi som helsepersonell kommer med sine innspill nå. Enten kan man gjøre det gjennom arbeidsgiver, gjennom foreninger (inkludert Legeforeningen) eller som enkeltpersoner. De som har gode innspill må kjenne sin besøkelsestid nå. For å bli med på Legeforeningens felles høringssvar, er det frist for innspill 27.mars – sjekk www.legeforeningen.no. Men ta gjerne et personlig initiativ og legg inn høringssvaret direkte på www.regjeringen.no.
Generalister. For å gjenta meg selv fra forrige leder: «Når mangelen på hoder og hender i helsevesenet blir stadig større, må helsevesenet i større grad ha generalister.» Generelle indremedisinere (og generelle kirurger) er en god løsning for å øke pasientsikkerheten i norske sykehus. For tiden er det er få som utdannes i de to hovedspesialitetene indremedisin og generell kirurgi. I rapportens kapittel 8.5.4., konkluderer kommisjonen slik: «Helsepersonellkommisjonen anbefaler mer satsing på generell medisinsk kompetanse i de regionale helseforetakene og i helseforetakene. Det kan blant annet gjøres ved å:
– Prioritere utdanningsstillinger og overlegestillinger i generelle spesialiteter.
– Bidra til større fleksibilitet i utdanningsløpene med smidigere overganger mellom små og
mellomstore sykehus.
– Legge bedre til rette for parallelle spesialiseringsløp.»
Her er det altså mye å diskutere for de som skal eie og drifte sykehusene, men også for oss som er opptatt av å bevare brede og solide fagmiljøer. Som evner å se helheten og mangfoldet i pasientene og deres sykdommer, både de indremedisinske, de kirurgiske – og mange andre.
Kjør debatt!
Hilsen
Trond Vartdal