Kjære indremedisinere!
Våren er endelig her, 2026 er godt i gang, og det er også arbeidet i det nye styret til Norsk Indremedisinsk forening.
Først vil jeg benytte anledningen til å takke av foregående styre og da spesielt avtroppende leder Trond Vartdal som har styrt foreningen med stø hånd de siste 4 årene. Dette har vært en periode preget av at indremedisin som fag trenger å bli klarere definert opp mot øvrige medisinske spesialiteter. Selv om behovet ikke er unikt for Norge, ble det ekstra tydelig etter overgangen til ny spesialistutdanning i 2019. Prosesser med å definere dette etableres nå på flere plan, og det blir spennende å se hva fremtiden bringer.
Gledelig er det mye inspirasjon å hente internasjonalt, og undertegnede tilbragte uken før påske på ECIM - European Congress of Internal Medicine, som i år ble avholdt i Wien. Under General Assembly, hvor ledere for de europeiske foreningene samles, kunne vi høre at mange av utfordringene vi møter i Norge også er gjenkjennbare i Europa. Jose Delgado Alves - lederen for European Board of Internal Medicine snakket om behov for et oppdatert curriculum og opprettelsen av en egen indremedisinsk spesialisteksamen, for å sikre en felles identitet som ivaretar særegenhetene i faget. På tvers av Europa har man forskjellige løsninger for helsetjenester som gjør det vanskelig å få felles konsensus på alle plan, men det er en bred enighet om at indremedisinere har en egen kompetanse til å ivareta komplekse, multisyke pasienter med sykdommer i flere organsystem. Hvordan dette organiseres best var et tema på kongressen, og det var inspirerende å
høre foredraget om oppbyggingen av «hospitalist» medisin i USA gjennom de siste 25 årene, og hvilket paradigmeskifte dette har gitt i behandlingen av inneliggende pasienter.
I tillegg til å være en egen hovedspesialitet tror jeg mange kan enes om at indremedisin fortsatt også er en relevant faglig plattform for øvrige indremedisinske hovedspesialiteter. Både for å sikre den nødvendige breddekompetansen som trengs for å ivareta useksjonert vaktlag og den grunnleggende kunnskapen til å behandle pasienter innenfor de ulike organ spesialitetene. Å sikre at de 10 indremedisinske hovedspesialitetene komplementerer hverandre og «spiller hverandre gode», blir derfor også en viktig del av arbeidet fremover. I denne utgaven av Indremedisineren presenteres det påtroppende styret, og dere kan lese mer om hva vi brenner for og ønsker å prioritere inn i denne styreperioden.
Et konkret tiltak er at vi vil prioritere å ha enda bedre informasjonsflyt til våre medlemmer. Vi har derfor etablerte et halvårlig nyhetsbrev. I tillegg er vi også i en prosess for å få mer oversiktlige nettsider med lett tilgjengelig informasjon om alt fra kongresser til foreningsarbeid.
Vi ønsker alltid engasjerte kollegaer velkommen om du er klar for å delta i redaksjonen til Indremedisineren, bli So-Me ansvarlig i styret til Yngre Indremedisinere, eller du vil bidra til etablering av nye relevante arbeidsgrupper. Hvis dette kan høre spennende ut, eller du bare ønsker å dele en mening eller god idé, ikke nøl med å ta kontakt, enten per e-post eller på årets Indremedisinske høstmøte 15. og 16. oktober.
Hilsen
Maria Seferowicz
Leder, Norsk Indremedisinsk forening