Norsk indremedisinsk forening

Lederen har ordet

Panta rhei

Det er urolige og nesten uvirkelige tider, og jeg får assosiasjoner til Heraklit: alt flyter. Koronavirusepidemien er i ferd med å snu opp ned på store deler av samfunnet og ta nesten alt fokus i helsevesenet.
Kåre Inge Birkeland
8. april 2020

Indremedisinere spiller sentrale roller og er tungt involvert på mange måter og på de fleste arenaer, og jeg sender alle gode tanker til dere som står midt oppi det nå!

Denne epidemien setter også søkelyset på flere av sakene vi som forening har vært engasjert i den senere tid.

Vi deltok nylig på et møte i regi av Legeforeningen som handlet om behovet for å utvikle et kompetanseområde i intensivmedisin. En rekke parter var representert og vår forenings styres anliggende var å fremheve viktigheten av nødvendig indremedisinsk breddekompetanse omkring intensivpasienten og et godt tverrprofesjonelt samarbeid.

Indremedisinere fra ulike fagfelt har viktig kompetanse innen en rekke av intensivmedisinens problemstillinger. Det er nok å nevne noen eksempler som alvorlige infeksjoner, akutte gastrointestinale blødninger, kardiogent sjokk, respirasjonssvikt, diabeteskoma, fulminant lever- og nyresvikt. Pasienter med slike diagnoser innlegges ved alle norske sykehus og diagnostiseres og behandles av indremedisinere med eller uten ytterligere spesialisering.  Norske indremedisinere skal ha nødvendig kompetanse til og erfaring med å håndtere slike pasienter og samarbeide med kolleger fra andre fagfelt, blant annet anestesiologer.

På møtet fremholdt vi viktigheten av å fortsette det gode samarbeidet som allerede eksisterer mellom de ulike faggrupper som behandler disse pasientene. Norsk indremedisinsk forening støtter og vil gjerne delta i det videre arbeidet med dannelsen av et nytt kompetanseområde innen intensivmedisin.

Et annet aktuelt fagpolitisk spørsmål med betydelig «sprengkraft» er hvordan medlemskap i de fagmedisinsinke foreningene skal organiseres med ny spesialitetsstruktur.  Når det ikke lenger finnes hoved- og grenspesialiteter og det ser ut til at LIS-leger allerede etter fullført LIS-1 stilling skal velge endelig spesialitet, er medlemsgrunnlaget for Norsk indremedisinsk og Norsk kirurgisk forening usikkert. Vi har hatt flere møter med Legeforeningen om dette, både samen med Norsk kirurgisk forening og alene, og spørsmålet er fortsatt ikke avklart. Legeforeningens lover på området har heller ikke vært klare. Det rettes nå opp. Styret i Norsk indremedisinsk forening er av den oppfatning at alle LIS under spesialisering i indremedisinske fag bør være medlemmer av vår forening inntil de har godkjent spesialitet. I tillegg vil selvsagt alle som blir ferdigutdannet i den nye spesialiteten Indremedisin, være medlemmer i foreningen. Vi mener at det er behov for en sterk indremedisinsk forening som ivaretar det indremedisinske fagfeltets bredde, ikke minst for å overvåke LIS-1 og LIS-2 utdanningene og sikre et fortsatt godt samarbeid på tvers av de nye spesialitetene.

Og ikke minst mener vi at tidsskriftet du nå holder i hånden – Indremedisineren - som sendes til over 3 000 norske indremedisinere er mer aktuelt enn noen gang og understreker behovet for en stor og sterk Norsk indremedisinsk forening.

Når dette leses, er forhåpentligvis koronasituasjonen noe mer avklart og vi har fått på plass gode samarbeidsrutiner for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasientene. Men det vet ingen og  akkurat nå føles det som alt flyter.