Bio-psyko-sosio-eksistensiell tilnærming til psykiske lidelser
Psykiske lidelser bør forstås og behandles med en bio-psyko-sosio-eksistensiell tilnærming, noe som Norsk psykiatrisk forening støtter (Lien, 2022), og noe jeg som styremedlem fullt ut slutter meg til. I vår spesialisering innen psykiatri lærer vi mye om biologi og farmakologi, psykologi, og sosialpsykiatri, men lite om eksistensiell forståelse og behandling av psykiske lidelser. Malkomsens bok fremstår derfor som et friskt pust. Som han skriver i innledningen, er utgangspunktet for eksistensiell filosofi at livet er krevende og fullt av motgang og skuffelser. Vi slipper ikke unna de eksistensielle livsvilkårene, som friheten til å velge, ansvar for egne valg, døden, kroppens forfall/begrensninger, ensomhet og meningsløshet. Malkomsen sitt hovedfokus i boken er menneskets opplevelse og håndtering av meningsløsheten med livet. Han advarer om at vi alle kan falle inn i "meningsløshetens spiral", som kan starte med "hverdagens autopilot" eller når akutt tap etterfølges av smertefull tomhet. Spiralen kan ende i selvmord. Malkomsen antyder at meningsløsheten alltid er til stede, utfordrer oss kontinuerlig, og at hver dag byr på en mulighet til å skape mening ut av meningsløsheten.
Meningspress
Malkomsen advarer også mot "meningspresset", som kan forvandle oss til meningsjegere og paradoksalt nok øke følelsen av meningsløshet. For å unnslippe dette presset, introduserer Malkomsen "meningsfrihetens stige", bestående av ulike psykologiske teknikker, teorier og perspektiver. Han understreker viktigheten av å bryte ut av dikotomisk tenkning: Livet er ikke enten meningsfullt eller meningsløst, men en blanding av begge. For å se dette trenger vi både tvisyn og psykologisk fleksibilitet. Malkomsen diskuterer også "umoden ambivalens", en tilstand der vi ikke klarer å romme motstridende ønsker, i motsetning til "moden ambivalens", hvor vi erkjenner og aksepterer våre ambivalente følelser og begrensninger. Han understreker viktigheten av valg innenfor livets betingelser og ansvar for disse valgene.
Malkomsen henviser også til stoikernes livsfilosofi, hvor et godt liv ikke nødvendigvis er et liv uten smerte, men et liv hvor man øver seg på dyder som mot, rettferdighet, visdom og selvdisiplin.
I "Væren og Tid" argumenterer Heidegger for at en autentisk forståelse av ens egen dødelighet er sentral for å forstå ens egen eksistens, og at denne konfrontasjonen med døden fører til en dypere forståelse av ens individuelle eksistens og potensial for autentisitet (Heidegger, 1962). Døden kan skremme oss til hypokondri, men som en "sort bakgrunn" kan den også få hverdagslige detaljer til å fremstå som åpenbaringer.
Bruk av metaforer
Avslutningsvis i sin bok, peker Malkomsen på nytteverdien av å bruke metaforer i klinisk samtale og i livet generelt.
Metaforer kan gjøre dype og ofte komplekse ideer og følelser mer håndgripelige for oss. De kan gi innsikt, forenkle uttrykket for vanskelige opplevelser, skape en viss distanse til våre problemer, hjelpe oss til å se muligheter i tilsynelatende håpløse situasjoner, og styrke den terapeutiske relasjonen.
Malkomsens bok er heldigvis ikke en tung filosofisk avhandling, men en hjelp til praktisk bruk av eksistensiell filosofi i klinisk praksis. Den anbefales på det varmeste til alle som er interessert i psykoterapi, så vel som til dem som arbeider med mennesker i andre sammenhenger. Boken demonstrerer det enorme helsefremmende potensialet som finnes i eksistensiell samtaleterapi. I en tid der det er stadig viktigere å forstå og behandle psykiske lidelser på en helhetlig måte, gir Malkomsens bok en etterlengtet innsikt i den eksistensielle dimensjonen av psykiatri.
Litteratur:
- https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norskpsykiatri/om-oss/Fagpolitiske-dokumenter/utkast-prinsipp-og-arbeidsprogram-norsk-psykiatrisk-forening-2022-2023-per-30.05.2022/
- Heidegger, M. (1962). Being and Time (J. Macquarrie & E. Robinson, Trans.). Blackwell. (Original work published 1927)
