Bok i postkassa
For kort tid siden dukket det opp en bok i postkassa mi, et anmeldelseseksemplar fra Lyrikkforlaget. Bare tittelen – ‘Til min obdusent’ – vakte en spontan reaksjon av mørk humor og undring. Forfatteren er en kollega jeg inntil da ikke kjente til, men som jeg nå har stiftet bekjentskap med. Og et godt bekjentskap!
På omslaget står det litt om hans bakgrunn; obdusent, distriktslege, forsker og professor i psykiatri. Norge er et lite land, men stort nok til å romme mange kolleger jeg ikke ennå har møtt. Etter å ha humret litt over selve tittelen tok det ikke lang tid før jeg skjønte at det bak – eller i – den befant seg perler av underfundighet, refleksjon og for meg helt nye måter å formulere seg på.
Som terapeut er jo ‘arbeidsspråket’ mitt det å forsøke å finne ‘små nok ord for store nok følelser’, som Hans Børli uttrykte det. Eller å streve med å formulere seg midt i alle livets problemområder. Finnes det fortsatt ‘uformulerte’ måter å ordlegge seg på?
Livsangst og livstro
Og det gjør det altså! Boka inneholder til sammen 44 dikt, mange av dem Haikulignende kortformer, men også med assosiasjoner til noen av Jan Erik Volds tidlige diktsamlinger.
Forfatteren evner å bruke obdusentens livserfaring til å reflektere livsangst og livstro; tilværelsens ubegripelige sider. I høyeste grad en eksistensiell diktsamling. Og jeg har spurt meg selv mange ganger underveis om hvorfor jeg ikke først og fremst blir trist eller ‘mørk’ når jeg leser ord som bringer tankene mot død, tilintetgjørelse, nesten en dystopi. Jeg har ikke noe klart svar, men bak ordene fornemmer jeg et ønske om å hindre oss i å lyve om sentrale temaer i våre liv; og det igjen skaper en opplevelse av at forfatteren vil noe med sin diktning utover det å skape mørke triste og desillusjonerte bilder.
Det er ikke lett å velge ett av diktene som representativt, men valget falt på åpningsdiktet og håper det gir mersmak!
Skummet av dagene
Jeg teller ned tiden, dagene
er tenner som løsner og spyttes
ut
det er til å holde ut
med elskov og vin
som medisin
i riktig dosering
så ikke kroppen blir syk
av kuren
og sjelen
immun
til slutt
vil jeg møte min fetter
fiskeren og fornekteren
Peter
vokter av perlemorsstranden
og legge på svøm
med et nyfødt barns
uskyldige smil
----------------------------------------------------
God lesning!
Per Anders Øien
Om Per Anders Øien:
Øien er privatpraktiserende psykiater og gruppeanalytiker. Tidligere ledet han Psykoterapiutvalget. Han har hatt og har et stort engasjement i terapeutisk arbeid i vid forstand. Han har hele livet næret seg av litterært arbeid og var tidligere utøvende musiker.