Oppvekst på Madagaskar
Anne Kristin Dale Skjold vokste opp på Madagaskar, og flyttet til Norge da hun var 16 år gammel. I arbeidsuken på ungdomsskolen jobbet hun i en spedalskkoloni. Det var da hun skjønte at hun ville utdanne seg innen helse.
- Alle kvinnene var sykepleiere, så det var selvsagt dét jeg tenkte jeg skulle bli. Det var først da faren min nevnte at jeg jo kunne bli lege, at jeg skjønte det var en mulighet. Selv visste jeg ikke om noen kvinnelige leger, men syntes yrket hørtes spennende ut.
Etter flytting til Norge og videregående skole i Stavanger, ble det derfor medisinstudier på Dale Skjold. Hun ble ferdig i Trondheim i 1995.
- Planen min under studiet var å bli lege og reise tilbake til Madagaskar og «redde verden». Jeg var veldig idealistisk. Madagaskar er det tredje fattigste landet i verden, og behovet for helsehjelp er stort.
Usikkerhet og tvil
Underveis i studiet dukket tvilen opp.
- Jeg vil si jeg opplevde en slags krise. Plutselig var ikke alt selvsagt lenger, og jeg begynte å lure på om jeg ikke ville bli lege likevel.
Dale Skjold tok en pause fra studiet og reiste til England.
- Jeg tilbrakte tid på et studiested med ungdommer fra hele verden. Mange var i samme situasjon som meg – undrende og søkende. Vi kunne studere det vi ville, fikk veiledning og rom for å tenke.
I løpet av oppholdet kom hun fram til at hun ville fullføre medisinstudiet, og tanken om å vende tilbake til Madagaskar som lege var stadig til stede.
Tilbake til Madagaskar
Tanken ble imidlertid igjen lagt til side, og da hun fikk barn, hadde hun egentlig gått bort i fra sin opprinnelige plan. Men det ville seg annerledes for familien Skjold.
- Hele familien var faktisk på Madagaskar i fire år, fra 2002-2006. VI kombinerte hjemmeundervisning og turer med hele familien til den norske skolen 13 timers tur unna. Det gikk greit, men var ikke ideelt. Det ble ikke naturlig for oss å ta flere perioder ute etter disse årene.
Dale Skjold arbeidet som lege på et sykehus på Madagaskar i de fire årene.
- Jeg var halvveis i spesialiteten da vi dro, og tenkte vel selv at jeg ikke hadde så mye å bidra med. Men det viste seg at med min norske utdanning, hadde jeg mye kunnskap det var behov for blant gassisk helsepersonell. Opplæring ble en viktig del av jobben.
Madagaskar har 29 millioner innbyggere, og har i dag 17 psykiatere. Da Dale Skjold og familien var der, var antallet under fem. Sykehuset ble drevet av kirken. Der arbeidet Dale Skjold tett sammen med sykehuspresten.
- Før jeg kom var behandlingen kun åndeutdrivelse og bønn på vårt sykehus, jeg bidro med psykoedukasjon og medisinering. Dette gikk hånd i hånd. For oss som er vant til norsk psykisk helsevern, var det en svært annerledes måte å drive sykehus og behandling på. Vi var også på hjemmebesøk hos folk i flere landsbyer. En legekollega drev ut onde ånder. Medisiner fantes knapt.
For Dale Skjold ble det viktig å sørge for systematisk opplæring av det vi i Norge kanskje ville kalt miljøpersonell eller oppsøkende team.
- Hyrdebevegelsen er navnet på dem som følger opp mennesker med psykiske lidelser, og sier noe om hvor tett psykisk helse og åndelighet er blant gasserne.
I fjor kom en søknad fra den gassiske kirken om hjelp til et prosjekt om mental helse.
- Det har tatt mange år å komme så langt, og diskusjonene om hvor grensen går for hva vi fra Norge og vesten skal bidra med inn i andre kulturer er viktig. Nylig har det vært debatt i Psykologtidsskriftet. Sammen med flere kolleger har jeg vært med på å svare Akiah Ottesen. Min holdning er at vi kan formidle vår forskning og erfaring, og så får gassiske myndigheter og fagpersoner bestemme hva de ønsker å ta i bruk.
Selv har Dale Skjold bidratt i oversettelsesarbeid av hefter om psykiske lidelser fra Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning i Stavanger.
- Allerede da jeg var på Madagaskar var jeg i kontakt med nå avdøde kollega Gerd Ragna Bloch Thorsen, og etter hennes død har vi fått støtte fra Minnefondet. I mange år har også kollega Jone Schanche Olsen engasjert seg. De siste årene også Kristin Hatløy. Det har vært viktig.
Åndelighet og psykiatri
Under oppveksten på Madagaskar, erfarte Dale Skjold at all sykdom ble forklart med åndelighet. Også i nærmiljøet stod religiøs bevissthet sterkt.
- Åndelighet har alltid vært en viktig del av min virkelighet, og jeg tror interessen for krysningen mellom sinn og spiritualitet har vært med meg helt fra barndommen. Alt henger sammen.
Det var ikke overraskende for medstudentene at Anne Kristin Dale Skjold valgte spesialisering i psykiatri etter endt turnustjeneste.
- De fleste trodde nok allerede under studiet at det var psykiater jeg skulle bli, ja.
Hun har i mange år vært fascinert av Stiftelsen Modum bad, og fulgte med på forskningen som foregikk der, spesielt omkring Vitaprogrammet, et program for behandling av depresjon, utviklet og forsket på av, blant andre, psykologspesialist Gry Stålsett. I nyere tid har også Kari Halstensen bidratt med inspirerende forskning i tilknytning til denne tematikken.
- Gry Stålsett disputerte i 2012. Hun hadde da utviklet Vitamodellen, en alternativ behandling av depresjon hos mennesker som selv gir uttrykk for at deres lidelse er knyttet til eksistensielle og religiøse spørsmål. Behandlingen tar på alvor eksistensielle temaer som tro og følelse og arbeider blant annet med pasientens selvbilde, foreldrebilde og gudsbilde. Behandlingen integrerer flere psykodynamiske teorier. Det synes jeg var og er veldig spennende.
Kom hjem
I 2020 begynte Anne Kristin Dale Skjold på Transkulturelt senter etter å ha jobbet i poliklinikk på DPS i 11 år. Jone Schanche Olsen var sjef. Transkulturelt senter er en spesialisert poliklinikk for særlig traumatiserte flyktninger og asylsøkere ved SUS.
- Å begynne der kjentes som å komme hjem.
Da hun nevnte for Schanche Olsen at hun var interessert i å ta faget «Religionspsykologi for helsearbeidere», fikk hun full støtte fra sjefen.
- Han sa «Gjør det nå!». Og det gjorde jeg. Det var et lite deltidsstudium som ble gjennomført digitalt under pandemien. For meg var det en fantastisk mulighet. Jeg husker jeg gledet meg til å skrive eksamen – jeg fikk fordype meg i hvordan mening i livet påvirker fysisk og psykisk helse.
Da Schanche Olsen pensjonerte seg fra lederjobben, overtok Dale Skjold.
- Mange av de menneskene som kommer til Transkulturelt senter lever i en
religiøs virkelighet, ikke helt ulik det jeg erfarte på Madagaskar. Hvis man som terapeut ikke anerkjenner folks åndelighet og religiøse oppfatninger og verdier, møter man dem ikke som hele mennesker. Jeg opplever at pasientene er litt søkende -
«Er det lov å snakke om sånt her?» - men likevel mer selvfølgelig enn på poliklinikken hvor jeg arbeidet tidligere. Her er det fint å kunne svare: «Ja, vi kan snakke om gud og tro. Det er trygt å snakke om sånt her».
Mange som kommer til Transkulturelt senter har erfaring fra flukt og krig.
- Jeg vil si at mange er i en eksistensiell krise i tillegg til at de plages av for eksempel symptomer på PTSD. De har erfart ondskap – til og med menneskelig ondskap satt i system. Når mennesker skal reise seg etter slike erfaringer blir spørsmål om godt og ondt, mening og sammenheng avgjørende.
Den første tiden på Transkulturelt senter hadde Dale Skjold mareritt om nettene på grunn av alt det vonde pasienten fortalte.
Psykiateren opplever å ha stor nytte av religionsstudiet og erfaringen fra Madagaskar i arbeidet på senteret.
- Erfaringen min oppleves veldig relevant. I tillegg har jeg lært mye gjennom å følge med på forskningen knyttet til Vitaprosjektet på Modum bad. Jeg har meldt meg på en helt ny videreutdanning for å lære enda mer.
Den nye videreutdanningen Dale Skjold sikter til, er et nytt toårig videreutdanningsprogram i eksistensiell dynamisk terapi i regi av MF (Menighetsfakultetet). På utdanningens nettside står det:
Studiet gir en fordypning i anvendt klinisk religionspsykologi innen rammen av eksistensielt orientert psykoterapi, og tilbys i samarbeid med Bispehagen samtalesenter. Det er førsteamanuensis i religionspsykologi, Gry Stålsett, leder studieprogrammet. Her får du fordypning i VITA-modellens teorigrunnlag, strategier og prinsipper, med vekt på hvordan eksistensielle temaer, livssyn, tro og kultur kan veve seg sammen med psykiske lidelser. Utdanningsprogrammet tilbys i samarbeid med Bispehagen samtalesenter.
Dale Skjold tror videreutdanningen vil være et godt supplement til hennes tidligere utdanning i psykodynamisk psykoterapi.
Bispehagen
Dale Skjolds interesse for eksistensielle og åndelige aspekter av det å være menneske, har gjort at hun har engasjert seg i Bispehagen samtalesenter utenom den faste jobben ved SUS.
Bispehagen beskriver seg selv om et senter for eksistensiell psykoterapi og samtaler, og tilbyr åpne seminarer for folk flest, kurs for fagpersoner og også det nye utdanningsprogrammet i samarbeid med MF. I tillegg tilbys individuell terapi, gruppeterapi og sjelesorg.
- Jeg tilbyr psykoterapi ved Bispehagenpå timebasis. Tidligere har jeg vært litt engasjert som frivillig ved senteret.
Senteret har også ansatt en psykiatrisk sykepleier, en psykolog, som for tiden studerer teologi og en prest, som tilbyr sjelesorg og en som driver med eksistensiell veiledning. Gry Stålsett er faglig leder og senteret har en daglig leder med erfaring fra familieterapi.
- Åndelighet og eksistensielle spørsmål oppleves kan hende ikke like relevant for alle, men spesielt ved depresjoner hvor man ikke kommer til målet med annen psykoterapi, kan det være svært nyttig å undersøke disse aspektene.
Dale Skjold er opptatt av at mennesker kan preges av sine tidligere åndelige og religiøse erfaringer på ulike måter.
- For noen kan for eksempel tro være en ressurs i en helingsprosess, mens hos andre har religiøse erfaringer vært sykdomsframkallende. Generelt mener jeg at mye angst og depresjon er knyttet til å måtte forholde seg til livets grunnvilkår. Det er skremmende å forholde seg til at vi alle skal dø, for eksempel. Temaer som ansvar og frihet er krevende. Mange av oss har ikke jobbet med disse problemstillingene, og endel angst tror jeg skyldes at vi ikke adresserer slike temaer. Det er vanskelig å være menneske. Men det tror jeg at mange av oss egentlig ikke har godtatt.
Dale Skjold mener det eksisterer en berøringsangst for slike temaer blant psykologer og psykiatere.
- Det er forståelig. Freud selv var veldig skeptisk. Men jeg tror vi må snakke med hverandre om mening og åndelighet i vid forstand, både i terapi, men også i livet ellers, skal vi forstå mer av våre symptomer. At mange opplever tematikken som «farlig» er vel egentlig bare et godt argument for at vi må snakke mer?
Dale Skjold husker tiden da pasienter ikke fikk lov til å ha en bibel på rommet sitt i avdelingen.
- Sånn er det heldigvis ikke lenger. At mange av våre nye landsmenn er muslimer, har vært til stor hjelp for blant annet kristne. Muslimer har banet vei ved å kreve respekt for sine religiøse tradisjoner. Nå begynner heldigvis mange fagpersoner å erkjenne at religion og åndelighet er viktig for mange mennesker. Vi må undersøke hvilken betydning åndelige og eksistensielle spørsmål har i menneskers liv.
Dal Skjold er opptatt av at det hele tiden må være pasientens opplevelser og erfaringer som står i sentrum.
- Som terapeut skal man være varsom med å la sine egne oppfatninger skinne gjennom. Som terapeuter skal vi ikke påvirke pasienten, men legge til rette for at pasienten skal få mulighet til å utforske sitt eget. Men pasienten trenger å erfare at vi tør å snakke om de store spørsmålene i livet.
Ivaretakelse av egen helse
Blant alt som er viktig for å ivareta ta egen helse i en krevende arbeidshverdag, trekker Dale Skjold fram internveiledningen på Transkulturelt senter.
- Vi møtes to ganger i uken og legger fram en case. Vi er tre-fire stykker, noe som betyr at hver av oss får lagt fram egne saker ofte. Det er svært verdifullt.
I tillegg har hun blitt mer bevisst på å gjøre aktiviteter på fritiden som gir påfyll.
- Jeg går oftere på teater og konsert. Givende opplevelser gir påfyll.
Hun trekker også fram betydningen av egenterapi.
- Gjennom utdanningen i psykodynamisk psykoterapi gikk jeg selv i terapi. Fra det har jeg fått med meg de beste verktøyene for å ta vare på meg selv. Det er viktig å ta vare på seg selv for å kunne være til hjelp for andre.