Ullevålteamet
Ullevålteamet er et tilbud til gravide og fødende og deres ev. partnere som har ulike utfordringer i forbindelse med svangerskapet. Utfordringene kan være knyttet til psykisk helse, utfordrende livssituasjon eller rusmidler, og kvinnene kommer fra alle samfunnslag.
Medarbeiderne i teamet har spesialkompetanse, og er tverrfaglig sammensatt. I utgangpunktet består teamet av to jordmødre og en klinisk sosionom. Det utvidede teamet inkluderer fødselslege, barnelege, psykolog og psykiatere.
Ullevålteamet tilbyr samtaler til gravide og deres partnere. I tillegg koordinerer teamet ulike instanser som er i kontakt med familien. Teamet har ansvar for å tilrettelegge for at kvinnen og hennes familie skal få best mulig oppfølging i svangerskapet, under og etter fødselen både på barselavdeling og nyfødtintensiv, når det er nødvendig. Det er et mål at barnet skal ivaretas best mulig hele tiden.
Teamet tilbyr samtaler til kvinnen, både alene og sammen med partner eller andre aktuelle støttepersoner, i tillegg til omvisning på fødeavdelingen. I samarbeid med den gravide utarbeides en individuell plan for fødselen og oppholdet på sykehuset. Under oppholdet på barsel, tilbys oppfølgingssamtale. Henvisninger til, eller samarbeid med, ulike instanser skjer etter behov.
Aktuelle samarbeidspartnere for Ullevålteamet kan være kvinneklinikkens fødeenheter, barselavdeling, helsestasjon, fastlege, NAV, sosialtjenester, barneverntjeneste, avdelinger og institusjoner som tilbyr behandling for psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet. Prosenteret, krisesenter og kriminalomsorgen kan også være aktuelle samarbeidspartnere iblant.
Kvinnen selv og hennes familie er selvsagt de aller viktigste samarbeidspartnerne.
(Kilde: Svangerskap Ullevål)
CL-enheten
Karine Vormedal, Cathrine Smestad og Boris von Hof arbeider alle i CL-enheten ved Ullevål. Tjenesten er organisert under Akuttpsykiatrisk avdeling i Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus.
- I tillegg til oss tre har vi en psykiatrisk sykepleier som del av enheten, forteller enhetsleder Karine Vormedal.
Enheten tilbyr tilsyn og konsultasjoner i hele sykehuset.
- Unntaket er akuttmedisinsk avdeling som har egen psykiater, Ingvild Strand Hovland, men når hun er fraværende er det vi som vikarierer for henne, forklarer Boris von Hof.
Npf har tidligere intervjuet psykiateren ved akuttmedisinsk avdeling.
- Barnesenteret på Ullevål har egen tjeneste, det samme gjelder kreftavdelingen. Men oppstår det akutte behov trår vi selvsagt til, supplerer Vormedal.
Utvidet Ullevålteam
Ullevålteamet ble etablert i 1981.
- I oppstartsåret 1981 hadde teamet kontakt med totalt 9 kvinner. I 2023 var antallet steget til 297. I tillegg ble dessverre 87 kvinner avvist på grunn av kapasitet. Samme år ble det gjennomført 1042 samtaler.
Rundt 2016 – 2017 ble tjenestene til Ullevålteamet utvidet og satt enda mer i system.
- På den tiden oppstod det utvidete Ullevålteamet slik det er i dag. Når vi møtes sitter vi sammen med pediater fra nyfødtintensiv, overlege fra fødeavdelingen og den siste tiden også en representant fra ARA (Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling). I tillegg til oss fra CL-enheten er det som nevnt to jordmødre og en klinisk sosionom.
Fødselstilbudet ved Oslo universitetssykehus
Ved Oslo universitetssykehus skjer det om lag 9000 fødsler per år, rundt 7000 av dem på Ullevål.
- Alle gravide hvor det foreligger kjente psykososiale utfordringer eller rusmiddelavhengighet, henvises til å føde på Ullevål. I tillegg har observasjonsposten på Kvinneklinikken regional funksjon for truende premature fødsler, forteller Vormedal.
Når kvinner legges inn på observasjonsposten på psykologisk/psykiatrisk indikasjon, kobles ekspertisen i CL-enheten inn.
- Det betyr at ikke alle kvinnene vi treffer er inne i Ullevålteamet, forklarer von Hof.
I 2023 gjennomførte CL-enheten 105 konsultasjoner med gravide kvinner. Når kontakten med føde/barsel og observasjonsposten for gravide inkluderes, blir tallet 163. Von Hof fortsetter:
- I tillegg til alle møtene med kvinnene, deltar vi i drøftinger om kvinnene med andre fagpersoner når det er behov for det. Vi er for eksempel hyppig i kontakt med fødselslegene.
Med jevne mellomrom samles det utvidete Ullevålteamet til felles møter hvor pasientlister gjennomgås.
- Da ser vi på alle som har behov for spesiell oppfølging eller tilrettelegging sammen med de andre, forteller Vormedal.
Perinatale utfordringer
Svært mye av arbeidet Ullevålteamet og den utvidete gruppen gjør, er forebyggende.
- Mitt inntrykk er at det forebyggende arbeidet har god effekt, og at det oppstår få akutte psykiske krisesituasjoner hos kvinner hvor Ullevålteamet har vært involvert på forhånd, sier Vormedal, og får støtte fra de to andre.
God planlegging er en nøkkelfaktor
- Når vi for eksempel vet at mor har stått på medisiner under svangerskapet, kan observasjon av barnet på nyfødtintensiv planlegges på forhånd, slik at det skjer uten dramatikk etter fødsel. Både mor og mors eventuelle partner er forberedt på hva som skal skje. Er det planlagt keisersnitt, har mor og partner vært på omvisning på operasjonsstuen på forhånd. God forberedelse og oppfølging underveis kan bidra til at mor holder ut så tett opp til termin som mulig, forklarer von Hof.
Han forteller at for kvinner med angst for fødselen, eller som har hatt det vanskelig og vært sykmeldt, kan utålmodigheten bli svært stor utover i svangerskapet.
- Selv om det er planlagt keisersnitt, kan de ønske å framskynde tidspunktet fordi de føler at de ikke holder ut. Vår jobb blir å hjelpe til med støtte, slik at barnet kan være i magen så lenge som mulig uten at belastningen overgår det mor klarer å stå i.
Både von Hof og Vormedal har mange års erfaring fra feltet, og de har mange eksempler på kvinner som opplever graviditeten som klaustrofobisk og angstskapende.
- Jeg husker kvinner som har sagt «Kan dere ikke redde ut barnet nå? Jeg holder ikke ut». Da blir vår jobb å støtte dem så de holder ut én dag til, én uke til, forteller von Hof.
Den erfarne psykiateren kan også fortelle at det ikke er uvanlig at problemer med panikkangst, tvangstanker og -handlinger, ritualer og spising kan blomstre opp i forbindelse med graviditet.
- Kanskje har kvinnene hatt psykiske problemer for mange år siden de har opplevd seg ferdig med, men så dukker de opp helt plutselig i forbindelse med svangerskapet. Disse kan heldigvis gå over igjen etter at barnet er født.
Vormedal legger til at også psykososiale belastninger i form av vanskelige familiekonstellasjoner kan gjøre et svangerskap vanskelig å holde ut.
Svangerskap og psyke
Det er ikke uvanlig at belastninger i egen oppvekst preger et svangerskap.
- Traumer som overgrep eller følelsesmessig neglekt kan dukke opp igjen hos den gravide, forteller Karine Vormedal.
Hun legger til at kvinnene kan ha gått i behandling tidligere, for eksempel ved personlighetspoliklinikken, og ha blitt symptomfrie og fått god livskvalitet.
- Graviditeten kan vekke opp en type kjerneproblematikk igjen. Da er det viktig å tilby støtte og stabilisering. De fleste er veldig åpne og motiverte for endring og behandling, og det er mye som er mulig å få til. Støtter vi kvinnene i denne fasen, bygger vi kapasitet hos dem før de skal inn i en krevende barseltid.
Fordi kvinnene i mange tilfeller har avsluttet behandling for lang tid tilbake, har de ikke lenger kontakt på DPS eller andre steder.
- Vi erfarer at det ikke er så lett for dem å komme inn på DPS igjen. For dem som har en kontakt på DPS, opplever vi at det kan være stor usikkerhet knyttet til oppfølging av gravide, sier von Hof.
Vormedal deler denne oppfatningen.
- Jeg vil nesten kalle det berøringsangst fra behandlernes side. Kanskje lever det fremdeles endel myter om at man ikke kan ta tak i vanskelige temaer hos gravide kvinner? Jeg vet at noen blir henvist til BUP og spe- og småbarnsteam, men jeg mener det også er viktig å jobbe med kvinnene.
En gruppe kvinner spesialistene i CL-enheten også engasjerer seg i, er kvinner som har diagnoser som bipolar lidelse eller schizofreni fra tidligere.
- Selv om de fleste vi kommer i kontakt med har ulike typer angst eller en depressiv lidelse, hender det vi møter kvinner med mer alvorlige diagnoser. Ofte følger spørsmål knyttet til oppfølging av behandling med legemidler med. Det kan være kvinner som har vært uten sykdomsepisoder i flere år og som følges opp av fastlege til vanlig. Før eller under svangerskapet dukker spørsmålene opp, forteller von Hof.
Psykiaterne bidrar gjerne med råd, men det er ofte vanskelig å gi gode råd uten å ha tilstrekkelig kjennskap til pasienten. Et vanlig spørsmål er dosering av for eksempel lamictal og litium.
- Et generelt råd er å måle serumspeil mye oftere enn ellers, både under svangerskapet og etter fødselen. Ellers er det ikke alltid at indikasjonen for medisineringen er godt beskrevet, og det er jo mye som står på spill. Men vi forsøker å støtte både fastleger og pasienter så godt vi kan.
Cathrine Smestad er bekymret for at det tilsynelatende er ganske tilfeldig hvem som fanger opp disse kvinnene og hva de får av oppfølging.
- Tilbudet er ikke godt nok og det er for mange tilfeldigheter, mener hun.
Ved behov for innleggelse
Spesialistene i CL-enheten har erfart at det går bra med de fleste som er fulgt opp av Ullevålteamet.
Både bipolar lidelse og schizofreni øker risikoen for fødselspsykose. Prognosen er god ved rask behandling innenfor rammene av en innleggelse. De som legges inn med fødselspsykose i akuttpsykiatrisk avdeling, kommer ofte direkte fra fødeavdelingen etter akutt debut av symptomer kort tid etter fødsel.
- Akuttpsykiatrisk avdeling har erfaring med å ta imot kvinner med fødselspsykose. De har sitt eget opplegg, så der er ikke vi involvert. Vi vet at de fleste raskt blir bedre og at ECT virker bra for mange, forteller Smestad.
- En ulempe ved innleggelse er selvsagt at mor og barn ikke kan være sammen. Samvær er bra for tilfriskning. Når det gjelder postpartumdepresjon, blir kvinnene som oftest behandlet poliklinisk, det er mer unntaksvis at de da blir innlagt, legger von Hof til.
Avdelingen jobber også for å ivareta hele familien
- Mye kan heldigvis gjøres for å forebygge. Familien har stor betydning. Er det oppegående pårørende som kan støtte kvinnen, for eksempel. Helsestasjonene kan bidra med oppfølging, det samme kan fastlege. BUP har spe- og småbarnsteam som kan bidra, sier Vormedal.
Alle tre understreker at kvinner med en kjent diagnose tilbys lengre tid på barselavdelingen enn andre, og overføres heller ikke til barselhotell.
- Jeg har også hastehenvist kvinner til DPS dersom de har fått alvorlige psykiske plager i etterkant av en fødsel, og opplevd at de har blitt raskt tatt inn igjen. Det er sånn det burde være, slår Smestad fast.
Von Hof er bekymret for alle tilbud som gjør at kvinnene må møte opp et sted hvis de er i ferd med å bli alvorlig syke.
- Vi burde hatt oppsøkende tjenester til denne gruppen kvinner i mye større grad enn det vi har. Ikke alle klarer å reise til en time på DPS uken etter at de har født, mener han.
Ikke alle som føder på Ullevål er i opptaksområdet til sykehuset, og kvinner som utvikler postpartumdepresjon eller -psykose følges opp, ev. legges inn, på det sykehuset de hører til.
Den perinatalpsykiatriske kjede
Smestad, Vormedal og von Hof tror at tilbudet i Ullevålteamet er kjent blant de fleste fastleger og helsestasjoner i opptaksområdet.
- Helsestasjonene står for 40 prosent av henvisningene til teamet, forteller Vormedal.
Tilbudet er naturligvis godt kjent i svangerskapsklinikken på Ullevål, og spesialistene opplever stor interesse fra fødselslegene. CL-enheten er imidlertid bekymret for sårbarheten i systemet.
- Vi ser at Ullevålteamet er sårbart. Når én er sykmeldt, er de bare to. Vi forsøker å avhjelpe der vi kan, men vi skulle definitivt vært flere fagpersoner, både i Ullevåltemaet og CL-enheten.
Av de 2500 tilsynene CL-enheten gjør årlig, er rundt 160 knyttet til kvinner som er gravide eller har født.
- Vi er jo egentlig ingen egen poliklinikk, men skal bidra til å følge opp kvinner som er i andre tilbud ved sykehuset. Vi ser at vi med dagens bemanningssituasjon ikke klarer å møte det behovet som eksisterer.
Medarbeiderne i CL-enheten tror store endringer i barselomsorgen er bidragende til at mange kvinner opplever perinatalperioden som krevende.
- Før var kvinner på barselavdelingen i kanskje så mye som en uke. Nå er det få dager. Det er også tøffere å være nybakt mor på sykehuset nå enn før. Man skal være selvhjulpen. Fleksible tjenester er avgjørende – vi må kunne stille opp samme dag eller senest dagen etter, skal vi nå kvinnene, sier Vormedal.
Veiledning av personell er også en viktig del av jobben. CL-enheten holder mye internundervisning i tillegg til at de stiller opp i enkeltsituasjoner.
- Det hender vi bli kontaktet av personalet på barsel fordi de opplever mor som «rar» i kontakten med barnet. Av og til kan det skyldes kulturforskjeller, andre ganger ulike forventninger. Da kan vi bidra til å oppklare situasjonen, forteller von Hof.
Perinatalpsykiatri i Norge
Så vidt de tre spesialistene i CL-enheten kjenner til, er det ingen andre sykehus som har et så utbygd tilbud som dem.
- A-hus har også et team. A-hus teamet mottar henvisninger på kvinner med samme problemstillinger som Ullevål-team. De består av jordmødre og har tett tverrfaglig samarbeid med sosionom, psykiatri og rustjeneste. Men flere kunne gjort som oss. I hvert fall alle sykehus som har fødeavdelinger og CL-team. Hvis et sykehus har en fødeavdeling, er det nok fødsler til å forsvare en liasontjeneste, mener von Hof.
Vormedal og Smestad er enige.
- Det viktigste er å få erfaring, og det får man ved å jobbe i feltet. Det trengs ikke mange års superspesialisering. Alle bør kunne noe om psykisk helse i svangerskap og etter fødsel.
På Ullevål opplever de å ha et miljø for perinatalpsykiatri, og legene på kvinneklinikken og fødselslegene er viktige samarbeidspartnere. Smestad, Vormedal og von Hof savner likevel å vite om kolleger andre steder i Norge som jobber med det samme.
- Vi vet om noen personer her og der, men det er ikke noe nasjonalt nettverk eller kompetansemiljø ut over det vi har her hos oss. Det kunne vi gjerne hatt, mener de.
Det er steder i Norge de kunne tenke seg å besøke, og de har også planer for å øke egen kompetanse på feltet. EMDR i behandling av fødselstraumer er noe Vormedal har erfaring med, og som de ønsker å utforske videre.
- Vi ser at dersom første fødsel var en traumatisk opplevelse for kvinnene, utvikler de mye angst i forkant av fødsel nummer to. Det er ofte da vi møter dem. Hadde vi hatt bedre kapasitet, kunne vi fulgt dem opp etter den første fødselen. Arbeidet vårt er svært meningsfullt og viktig, og vi skulle gjerne bidratt mer og bedre. Dessverre er vi nokså forstrukket som det er. Flere medarbeidere i teamet hadde vært fint.
Til tross for travle dager, er medarbeiderne i CL-enheten åpne for å dele av egen erfaring med andre interesserte.
- Selv om vi egentlig ikke har kapasitet til det, svarer vi ja så ofte vi kan når vi bli invitert til å forelese på ulike utdanninger, avslutter von Hof.