Ingen rett linje
Det var på Modum bad interessen for personlighetsforstyrrelser oppstod hos Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs. Da Eikenæs kom dit, var medisinstudier i Bergen gjennomført og turnustjeneste i Hamar og på Sunndalsøra tilbakelagt, tross utfordringer underveis.
- Jeg ble alvorlig syk mot slutten av studiet og utsatt for en ulykke i turnustjenesten, så for meg har det ikke vært en selvfølge at jeg skulle få barn, være frisk og i arbeid. Men alt har heldigvis gått bra.
I 1996 begynte hun å forske på unnvikende personlighetsforstyrrelse. Det var nybrottsarbeid, og hun ble oppfordret til å gå videre med forskningen og ta en doktorgrad.
- Det var spennende med forskning, men jeg hadde tre små barn og ville gjerne bli ferdig spesialist først.
Spesialist i psykiatri ble hun i 2005. Doktorgrad ble det også, men noen år senere. Eikenæs disputerte i 2016.
Doktorarbeidet
Både interessen for forskning og interessen for personlighetsfungering vedvarte.
- Jeg ønsket å se nærmere på forskjeller og likheter mellom sosial fobi og unnvikende personlighetsforstyrrelse. Det var en stor debatt den gangen, særlig blant forskere. Jeg tror klinikere så forskjellen tydeligere. Men personlighetsfungering, tilknytning og barndomserfaringer var ikke sammenlignet hos disse pasientgruppene tidligere, så det ville jeg gjøre. Dette temaet ble utgangspunktet for mitt ph.d.-prosjekt.
Og der hvor enkelte stipendiater starter med ferdig innsamlet datamateriale, gjennomførte Eikenæs like godt en multisenterstudie.
- Jeg reiste rundt og intervjuet pasienter. De 91 pasientene fylte ut en rekke spørrekjemaer og ble undersøkt med MINI, SCID-II og AAI, det voksne tilknytningsintervjuet, så det var en omfattende undersøkelse.
Eikenæs tok utdanning i AAI (Adult Attachement Interview) i 2006, før hun begynte på intervjuene.
- For å bruke AAI i forskning, måtte jeg bestå testen; å skåre 30 påfølgende AAI’er mer enn 80 % i samsvar med ekspertene på Berkley. Tror aldri jeg har vært så nervøs som da jeg skulle åpne konvolutten med resultatet derfra.
Prosjektet startet for alvor da hun i 2005 underskrev en samarbeidsavtale med Sigmund Karterud på Ullevål. Etter hvert lagde hun tilsvarende avtaler med syv andre enheter rundt om på Østlandet.
- Jeg var så heldig å få Theresa Wilberg som hovedveileder. Samarbeidet med henne var fantastisk og ikke minst veldig lærerikt. Hun var til stor hjelp, og jeg opplevde også at hun syntes det var spennende at jeg ville utforske denne tematikken.
Forfatter
Senere har Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs og Theresa Wilberg skrevet bok sammen – «Å ønske, men ikke våge. Om engstelig unnvikende personlighetsproblemer». Den ble utgitt på Gyldendal forlag i 2022.
- Vi var opptatt av å skrive en bok for folk flest.
Og skal vi tro salgstallene, lyktes forfatterne med å nå et bredt publikum. Boken ble en «akademisk bestselger» med mer enn 1000 solgte eksemplarer det første året.
- At den har solgt så godt, handler nok om at unnvikende personlighetsforstyrrelse er den hyppigste personlighetsforstyrrelsen både i befolkningen og i mange kliniske populasjoner, samtidig er det uvisst hvilke behandlingsmetoder vi bør anbefale.
Hun har også bidratt med folkeopplysning i andre sammenhenger.
- Jeg ga også et intervju som ble publisert på Psykologisk.no høsten 2020 «Den vanligste personlighetsforstyrrelsen er lettest å overse». Tre år etter, lå denne artikkelen fortsatt som det mest leste innlegget. Det sier mye om at det er et stort behov for informasjon i dette feltet.
Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP)
Kompetansetjenesten NAPP ble opprettet i 2012, og får ukentlig en rekke henvendelser.
- Både pasienter, pårørende og fagpersoner henvender seg til oss med spørsmål. Særlig merker vi et stort behov for å forstå hvordan vi kan hjelpe mennesker med unnvikende personlighetsforstyrrelse.
For å tilby mere informasjon til flere, har NAPP tatt i bruk digitale plattformer.
- Vi satte idéen om digitale kurs ut i livet i forbindelse med pandemien. Tidligere hadde vi reist landet rundt og undervist. Det var en stor omstilling både praktisk og teknisk. Gjennom digitale kurs og fagdager når vi ut til langt flere, og oppfyller slik mandatet vårt bedre – men det er ikke like gøy.
De digitale kursene har blitt godt mottatt.
- Den siste fagdagen arrangerte vi derfor i hybrid format, det var i desember 2023. Temaet var unnvikende personlighetsforstyrrelse – et fagfelt i utvikling. Vi satte ny rekord med 830 deltagere.
Eikenæs mener at en av suksessfaktorene på denne fagdagen var et program som tok for seg både tidlig intervensjon og behandling av voksne.
- Vi henvendte oss altså både til dem som jobber i barne- og ungdomspsykiatrien og dem som har sitt arbeid blant voksne.
Omorganisering
Det har vært en langsiktig plan fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å avvikle kompetansetjenestene etter 5 og 10 års virke. NAPP fikk 10 år og skulle avvikles i fjor.
- Vi har lenge argumentert for at personlighetspsykiatri fortsatt er et kompetansesvakt fagfelt med svære geografiske forskjeller i kompetanse og behandlingstilbud. Vi har vært på Stortinget og snakket med politikere, og skrevet om dette i dagspressen.
I et fagdirektørmøte i september 2023, besluttet de regionale helseforetakene å slå NAPP sammen med Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) og Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (NK-TSB). De tre tjenestene skal bli ett nasjonalt senter som etter planen skal starte sin drift 1.januar 2025. Året som har begynt, blir derfor et omstillingsår for alle involverte. Planen er ar det nye senteret skal organiseres i Oslo Universitetssykehus, Klinikk psykisk helse og avhengighet.
- Det blir et spennende år. Det er satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra de tre tjenestene som er i gang med å utarbeide forslag til ny organisering. Gruppen ledes av Espen Arnevik.
Omorganiseringer ledsages ikke sjelden av bekymringer. Men Eikenæs er ikke blant dem som ser mørkt på framtida.
- Over 70% av mennesker med rusmiddelavhengighet har personlighetsmessige utfordringer. Ofte er det mennesker med slik komorbiditet det er mest vanskelig å hjelpe. NAPP har noe å bidra med inn mot ekspertisen i NKROP og NK-TSB, det er jeg sikker på. Og like sikker er jeg på at vi har mye å lære av dem. Det blir fint å forene kreftene.
Hun tror at felles kommunikasjonsstab og støttefunksjoner vil gjøre senteret sterkere, og at det ligger et stort faglig potensial i å samle fagpersoner på tvers av disse fagfeltene.
- Den største utfordringen slik jeg ser det, er at de tre tjenestene som skal forenes trolig må avslutte noen av sine prosjekter. Å måtte slutte med noe er ofte det vanskeligste. Å begynne med nye ting er mer spennende og morsomt.
Pårørende- og brukermedvirkning
I november 2023 deltok Eikenæs på en konferanse I Sydney i regi av International Society for the Study of Personality Disorders (ISSPD). For første gang var det virkelig satt søkelys på pårørende- og brukermedvirkning. NAPPs egen Åse-Line Baltzersen var første Key-note speaker om sine brukererfaringer.
- NAPP har i 8 år hatt et eget Ekspertråd av brukerrepresentanter fra hele landet, som har gitt oss råd og viktige innspill. Dette fordi det inntil nylig ikke har vært noen egen brukerorganisasjon for personlighetsforstyrrelser.
Det er høy bevissthet omkring brukermedvirkning ved NAPP.
- Også på «Unnvikendedagen» i fjor hadde vi brukerpanel. Vi er opptatt av hvordan vi bruker personene med egen erfaring og hva formålet er. På Unnvikendedagen synes jeg våre to paneldeltakere med egenerfaring fikk vist at det går an å fremstå svært ulike, men likevel streve med mye av det samme på innsiden.
NAPP lanserte nylig gratis kurs med syv videoer på nett for pårørende til mennesker med personlighetsforstyrrelser og andre interesserte. Kurset kan også være nyttig for fagfolk som ønsker oppdatert kunnskap om personlighetsforstyrrelser. Kurset består av forelesninger og samtaler med fagpersoner som driver pårørendearbeid i feltet. Hele kurset finnes tilgjengelig her.
- Stigmadagen på Litteraturhuset i Oslo i november 2023 var også kick off for etableringen av Personlighetsalliansen, en nyopprettet medlems- og interesseorganisasjon som skal arbeide for interessene til mennesker med nedsatt personlighetsfungering eller personlighetsforstyrrelse, pårørende og fagpersoner som arbeider med personlighetsvansker.
Tidlig til
Det som opptar Eikenæs mest for tiden, er tidlig oppdagelse og tidlig intervensjon ved personlighetsforstyrrelser.
- Hvis vi hadde hjulpet unge mennesker med sine personlighetsutfordringer, før de utvikler en personlighetsforstyrrelse, hadde de de blitt spart for store problemer og utenforskap, og samfunnet ville spart store utgifter knyttet til frafall i skole/ arbeidsliv, og i helsevesenet. Vi må rett og slett gå litt dypere inn i unge menneskers problemer, ikke nøye oss med å behandle angst og depressive plager, men hjelpe dem som strever i relasjonen til seg selv og sine relasjoner til andre mye tidligere enn vi gjør i dag.
Klinikere i ungdomsfeltet har lenge etterspurt verktøy for å avdekke slike vansker. Eikenæs har derfor sammen med kolleger i barne- og ungdomsfeltet oversatt et skjema om personlighetsfungering i ungdomsårene. Hun opplever at å snakke om «personlighetsfungering» framfor «personlighetsforstyrrelser» gjør det enklere og mer meningsfullt å kommunisere på tvers av fagfeltene.
- Å snakke om personlighetsfungering er også mindre stigmatiserende, for vi har alle en personlighetsfungering. Det er viktig at tidlig oppdagelse følges av tidlig intervensjon.
Det har foregått et paradigmeskifte i hvordan vi forstår og diagnostiserer personlighetsforstyrrelser. Dimensjonale modeller for å forstå personlighetsforstyrrelser og personlighetsfungering ble lansert med den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser, AMPD, i DSM-5 (2013) og etter hvert også i ICD-11 (2018), hvor de gamle kategoriene av personlighetsforstyrrelser fases ut, til fordel for vurdering av alvorlighetsgraden av personlighetsfungering og dysfunksjonelle personlighetstrekk.
- I hverdagslivet til unge mennesker, er det ikke hvor mange kriterier av en personlighetsforstyrrelsesdiagnose de oppfyller som er avgjørende, men hvor alvorlige utfordringer de har knyttet til hvert enkelt av dem.
Subkategorisering av personlighetsproblemer vil fremdeles være nyttig, f.eks. ved utarbeidelse av behandlingsopplegg.
- Når vi setter sammen grupper for mennesker med personlighetsforstyrrelser, må vi ta hensyn til hvordan vanskene kommer til uttrykk.
Generasjonsoverføringer
Tidligere har det vært en holdning til at personlighetsforstyrrelser ikke er aktuelt å vurdere hos ungdom. Eikenæs mener at det har gjort at mange har fått hjelp på et mye senere tidspunkt enn ønskelig.
- Men ungdommer med nedsatt personlighetsfungering skiller seg fra andre ungdommer. Selv om ungdomstiden er strevsom for mange, er det et annet nivå av strev hos dem som har nedsatt personlighetsfungering. Forskjellene er helt tydelig.
Også flergenerasjonsperspektivet har blitt viktig å se nærmere på for Eikenæs og kollegene.
- Personlighetsforstyrrelser kommer ikke fra ingensteds. Jeg møter familier hvor foreldre, besteforeldre og til og med oldeforeldre har hatt et strev. Det må være et mål å hjelpe mennesker så tidlig som mulig – før de får barn - slik at de ikke trenger å føre strevet videre.
Eikenæs erfarer at ønsket om ikke å føre egne problemer videre til sine barn er en motivasjon for mange av dem som søker behandling.
Varierte arbeidsoppgaver
NAPP har i mange år arbeidet for å få etablert Nasjonale retningslinjer for personlighetsforstyrrelser. Nå er arbeidet endelig i gang. Eikenæs er for tiden frikjøpt av Helsedirektoratet i 30% stilling for å arbeide med nasjonale retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser. Arbeidet ledes av Karin Gravbrøt ved Helsedirektoratet. NAPP har nylig publisert en nyhetssak og en ny episode av podcasten Personlighetsmysteriet om dette arbeidet.
En fot i klinikken har hun også beholdt.
- Jeg jobber 10% klinisk i Personlighetspoliklinikken på Ullevål. Akkurat nå planlegger vi oppstart av en ny gruppe for mennesker med unnvikende personlighetsforstyrrelse.
Gruppen er en del av et fagutviklingsprosjekt som skal legge til rette for at flere pasienter med unnvikende personlighetsforstyrrelse skal ha nytte av behandlingsopplegget som tilbys på personlighetspoliklinikken.
- Planen er at behandlingen skal være mer differensiert. Den skal bl.a. inneholde psykoedukasjon, samhandlingsøvelser og ha fokus på å komme i kontakt, og bryte ensomheten disse menneskene strever med. Første gruppe starter i mars 2024.
Som leder er hun også deltakende i ledergruppen i klinikken, og er med i ledermøter i tillegg til møter med sine nærmeste medarbeidere.
- Vi er kun to som er ansatt i 100% stilling i NAPP. Resten av teamet har ulike prosentstillinger hos oss kombinert med klinisk og vitenskapelig arbeid. Det er viktig for oss at vi har ett ben godt plantet i klinikken, slik at vi forstår hvordan klinikere har det når vi skal undervise. Vi er et godt team med en liten stab som får til mye. Jeg er veldig takknemlig for medarbeiderne mine.
Interessert i å lese og høre mer?
Her kan du lese mer om Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP).
Vil du høre mer om Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs´ engasjement, kan du lytte til podcaster hun har gjestet: