Regional sikkerhetspsykiatri
Det er i dag fire regionale sikkerhetsavdelinger (RSA) i Norge. Én ligger på Dikemark utenfor Oslo og har 20 + 2 plasser, én ligger i Sandviken i Bergen og har 10 plasser, på Østmarka i Trondheim ligger den tredje, med 10 plasser og den siste er i Tromsø og har fem plasser. Regionale sikkerhetsavdelinger ble opprettet i forbindelse med at Reitgjerdet sykehus ble lagt ned på åttitallet.
På alle fire steder tilbys høyspesialiserte tjenester til de respektive helseregionene. Målgruppen for tilbudet er pasienter med alvorlig psykisk sykdom eller mistanke om slik med samtidig risiko for alvorlig vold. RSAene tilbyr observasjon, utredning og behandling, voldsrisikovurdering og voldsrisikohåndtering, sikkerhetspsykiatrisk miljøbehandling, psykiatrisk og psykologisk behandling, aktivisering og sosialisering. Etter stabilisering, utredning og påbegynt behandling skal avdelingene i samarbeid med andre aktører bidra til at pasientene kan videreføres til et lavere sikkerhetsnivå i spesialisthelsetjenester eller på kommunalt nivå når det er forsvarlig og hensiktsmessig.
Bygningsmasse
Ved det regionale tilbudet på Dikemark har det i en årrekke vært varslet om uegnet bygningsmasse. Ansatte har stått fram i media, og kontrollinstanser som Sivilombudet har vært på besøk i avdelingen og omtalt forholdene i sine rapporter.
Nytt bygg har vært etterspurt i en årrekke. Psykiater Carl Fredrik Haaland var sjef ved avdelingen i perioden 2003 til 2012, og da han begynte hadde diskusjonene pågått en stund allerede.
- Nytt bygg for RSA var vel en av de første sakene jeg fikk på bordet da jeg overtok. I løpet av mine år som leder tror jeg forslag om nytt bygg ble fremmet seks ganger. Avdelingen fikk gymsal og aktivitetsbygg knyttet til den gamle bygningsmassen, men det var alt, husker han.
I 2004 ble det stor oppmerksomhet omkring sikkerhetspsykiatri i kjølvannet av det mye omtalte «trikkedrapet» i Oslo, og året etter kom Muusmannrapporten som understreket behovet for endringer i psykiatrien.
- Det ble svært tydelig at bygningsmasse må være tegnet og bygget ut ifra de behovene som foreligger. Det er ikke overraskende at det ikke går så bra å flytte en sikkerhetsavdeling inn i et et hvilket som helst bygg, sier han.
I Bodø ble en ny fylkesdekkende sikkerhetsavdeling ferdig i 2010. I Trondheim flyttet den regionale sikkerhetsavdelingen fra gamle lokaler på Brøset inn i nye og tilpassede lokaler på Østmarka for et par år siden.
- Det er de samme arkitektene som tegnet bygget på Østmarka som har tegnet nye RSA på Ila. De har lært mye om hva som er viktig i et bygg som skal huse sikkerhetspsykiatri, mener Haaland.
I 2017 ble konseptrapport for prosjektet godkjent av Styret i Helse Sør-Øst RHF. I februar 2022 vedtok Kommunal- og distriktsdepartementet en statlig reguleringsplan for tomten. Det nye bygget skal plasseres sør for Ila fengsel i Bærum.
På Helse Sør-Østs hjemmeside kan man lese mere om prosjektet.
Ny organisering
Det nye bygget skal stå klart om tre år, men planleggingen av ny organisering er allerede godt i gang. I januar 2023 la en arbeidsgruppe fram et forslag til en slik ny organisering. Leder av gruppen var Pia Wiig, psykologspesialist og seksjonsleder ved RSA, Oslo universitetssykehus.
- Arbeidsgruppen bestod av representanter fra Nydalen DPS, OUS Mortensrud, akuttpsykiatrisk avdeling, regional seksjon psykiatri, utviklingshemming/autisme (PUA), lokal sikkerhetsavdeling, kompetansesenteret for sikkerhets-, rett og fengselspsykiatri, tillitsvalgte og verneombud, forteller Wiig.
Gruppen landet på et forslag om å lage én ny avdeling med flere seksjoner. Den nye avdelingen skal ha flere senger enn dagens RSA. Seksjonen for regional sikkerhetspsykiatri skal utvide antallet sengeplasser fra dagens 20 + 2 til 32.
- Det har vært en fin prosess med stort engasjement og mange tanker og ideer i arbeidsgruppa. Vi kom fram til et forslag til nytt organisasjonskart, og navnet på den nye avdelingen også klart. Avdelingen skal hete «Avdeling forsterket behandling i psykisk helsevern» og forkortes AFB, sier hun.
Selv om innflytting i nye lokaler må vente, er samorganiseringsprosessen i gang.
- Personell fra de ulike avdelingene skal hospitere hos hverandre for å bli kjent. Våren 2023 begynte vi også med felles lunsjmøter for alle behandlerne ved de ulike seksjonene, og vi har invitert spesialister fra andre avdelinger til å ha undervisning for våre medarbeidere, forteller Wiig.
Ytterligere planer for organisering vil legges når ny avdelingsleder er ansatt. Stillingen er lyst ut med søknadsfrist 15.12.2023, og målet er å ha ny leder på plass innen 1. mai 2024.
Synergier
Å samorganisere nasjonale, regionale og lokale funksjoner krever en bevissthet rundt mandat, oppgaver og inntak.
- Vi er opptatt av at den regionale funksjonen skal ivaretas på en god måte, og at alle helseforetakene i Helse Sør-Øst skal ha lik tilgang på kompetanse og sengeplasser. Så samarbeidet mellom regional seksjon og lokal seksjon skal være tett, men ikke for tett, forklarer Wiig.
Men mest ser Wiig store fordeler ved den framtidige samlokaliseringen.
- Når alle er på samme sted, vil det være mye lettere å dra nytte av hverandres erfaring og kompetanse. I dag ligger alle enhetene hver for seg, og det er ikke lett å få til samhandling i en travel hverdag, tror hun.
En annen fordel med den nye avdelingen, er at den blir stor nok til å ha egne vaktlag.
- Vi anslår at avdelingen vil ha omtrent ti LIS i forvakt og 9 overleger i bakvakt. Det er et mål å ha en vaktordning som fungerer godt både med tanke på avdelingens behov og for dem som skal inngå i vaktarbeidet, sier Wiig.
Forskning og fagutvikling
Det regionale kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Helse Sør-Øst (KPS), er en del av det nasjonale kompetansesenternettverket i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER). Senteret i HSØ er i dag lokalisert på Gaustad i Oslo. I den nye bygget på Ila, skal også KPS flytte inn.
- Kliniske avdelinger og et forsknings- og fagutviklingsmiljø på samme sted, vil gi mange nye muligheter, mener Carl Fredrik Haaland.
I sin tid som leder på RSA, ivret han for et tettere samarbeid mellom klinikk og forskning. Etter ti år på KPS, mener han fremdeles at samarbeid er framtiden.
- Når man arbeider klinisk, dominerer de kliniske oppgavene hele arbeidshverdagen. Men med samlokalisering vil klinikerne inngå i et fagmiljø som hele tiden arbeider med forskning og fagutvikling. Forskning og forskningsresultater vil da kunne påvirke klinisk arbeid, men ikke minst vil erfarne klinikere ha mye å bidra med inn mot forskingen. Det vil blir en vinn-vinnsituasjon.
Fra KPS HSØ utgår ifølge Haaland én ph.d. og rundt 20 vitenskapelige artikler hvert år, og senteret har tett kontakt med internasjonale vitenskapelige miljøer.
Haaland vil også trekke fram arbeidet med MAP (Møte med aggresjonsproblematikk) hvor alle helseregionene har bidratt inn til det han karakteriserer som en gullstandard, og som nå tas i bruk i sektorer også utenfor sikkerhetspsykiatrien.
Bedre pasientbehandling
Wiig er opptatt av at nytt bygg vil gi muligheter for bedre pasientbehandling.
- Bygget vil tilby mere plass for den enkelte. Det vil være balkonger og brede trapper, slik at ingen skal oppleve det trangt omkring seg. Vi vil også benytte moderne teknologi, slik at pasientene selv kan gå ut i sikrede uteområder alene. Det vil bidra til å styrke den enkelte pasients autonomi.
Monitorering av pust og puls om natten vil også gjøre at personalet ikke trenger å forstyrre pasientenes nattesøvn ved å åpne dørene og kikke inn.
- Vi skal ikke erstatte dynamisk sikkerhet med statisk, men benytte de mulighetene som ligger i moderne teknologi til det beste for pasienter og ansatte. Noe av det jeg synes er vondt å være vitne til, er at pasienter ikke kommer seg ut fordi vi har knappe personellressurser. Med personlig tilgangsstyring i for eksempel et armbånd, kan pasientene selv gå ut når de vil, og systemet vil passe på at det ikke blir uhensiktsmessige møter i trappa eller ute.
Wiig får støtte av spesialrådgiver og assisterende seksjonsleder Geir Stavran. Stavran har selv arbeidet klinisk som psykiatrisk sykepleier ved RSA i en årrekke, og har vært med på å følge pasienter opp og ned kronglete trappeløp.
- De nye mulighetene kommer til å bli fantastiske, sier han.
Han har også erfart hvor problematisk er det er når flere pasienter følges opp av to-tre ansatte, og alle skal oppholde seg i trange korridorer.
- Det blir rett og slett for fullt av folk. Det som i utgangpunktet er ment som tryggingstiltak for å ivareta sikkerheten, blir en risiko isteden når alle nærmest går oppå hverandre.
Her kan du se OUS´egne bilder og beskrivelser av den nye avdelingen.
Oppfølging av fysisk helse
At mennesker med alvorlige psykiske lidelser har økt risiko for fysiske helseplager, er Stavran godt kjent med. På RSA er det i dag sparsomt med muligheter for undersøkelse og oppfølging av fysisk helse. Heldigvis er samarbeidet med både somatiske tjenester ved OUS og fylkeskommunal tannhelsetjeneste godt.
- I innkomstdelen av den nye avdelingen blir det et undersøkelsesrom med nødvendig medisinsk utstyr. I framtida vil vi kunne tilby legeundersøkelse ved mottak i egnede lokaler. Rommet vil også kunne brukes av hele avdelingen ved behov. Ved behov for utredning og behandling i somatikken eller tannhelsetjenesten følger personell fra avdelingen pasientene dit de trenger å være for å få best mulig utredning og behandling. Det kommer vi til å fortsette med, slår han fast.
Medikamentell behandling er en viktig del av behandlingen som gis ved avdelingen. Serumkonsentrasjon og andre blodverdier følges tett.
- Psykiatere med interesse for psykofarmakologi er velkommen. Vi er så heldige for tiden å ha en seksjonsoverlege som er også er farmasøyt. Mange pasienter har forsøkt mye behandling før de kommer hit. Å tørre å prøve ut medikamentell behandling «utenfor boksen» er ofte nødvendig. Erfaringen viser at behandling med psykofarmaka ofte må til for at vi kommer i posisjon til å tilby annen type behandling, forklarer seksjonsleder Pia Wiig.
Rekruttering
Som i psykisk helsevern generelt, har RSA hatt problemer med rekruttering av psykiatere de siste årene. Alle stillingene er besatt i dag, men nesten hele behandlergruppen ved seksjonen ble skiftet ut i 2019. I en periode har Wiig vært nødt til å leie inn en overlege fra et bemanningsbyrå, men håper på faste ansettelser framover.
- Selv om behandlerne var nye i 2019, er de heldigvis ikke det lenger. Mange fikk en tøff start under pandemien, men det har gått seg til. I løpet av de årene som har gått, har de både fått erfaring og kompetanse på feltet.
RSA har tre overlegestillinger og én seksjonsoverlege. Både Wiig og Haaland er positive med tanke på framtida.
- Jeg har allerede fått henvendelser fra folk som har lyst til å jobbe i den nye avdelingen. De ber om råd til hvordan de kan bruke neste årene til å kvalifisere seg best mulig. Det er veldig hyggelig, sier Wiig.
I mange år var det bare én LISstilling ved RSA. Siden 2021 har det vært to.
Wiig er selv psykologspesialist med erfaring blant annet fra arbeid i fengselspsykiatrisk poliklinikk. Fra februar 2022 har hun ledet RSA.
- Jeg trives veldig godt i jobben, og ønsker å fortsette i sikkerhetspsykiatrien, sier hun.
Når hun skal beskrive hva som gir henne så stor trivsel på jobben, trekker hun fram medarbeiderne.
- De som jobber her, er mennesker som frivillig arbeider med de aller sykeste og farligste menneskene som er i Norge. Folk kommer på jobb hver eneste dag med arbeidsglede. Det er ikke alltid jeg er enig i alt medarbeiderne mine mener, men jeg er alltid imponert over miljøpersonalet og alt de står i.
Hun mener også at selve arbeidet som gjøres i avdelingen er svært interessant. At hun selv er spesialist tenker hun er en stor fordel, blant annet fordi det gir henne trygghet til å la psykiaterne og psykologspesialistene ha stor selvstendighet i arbeidet.
- De menneskene vi er satt til å utrede og behandle her har kompliserte historier, erfaringer og symptomer. Problematikken er alvorlig og sammensatt. I tillegg til arbeidet som gjøres i miljøet, er det klart at vi trenger spesialiserte overleger og psykologspesialister. Her får man virkelig brukt evnene sine!
Psykiaterne og psykologspesialistene ved seksjonen er faglige ledere for teamene rundt pasientene. Det er viktig at man evner å lede og jobbe i et tverrfaglig team.
- Det er jo gjennom miljøpersonalet man kan jobbe med det man har ambisjoner om på pasientens vegne.
Gjennomsnittlig liggetid for pasientene på RSA er ett år.
- Vi trenger tid til å gjøre gode vurderinger. Den tiden får vi bruke her, slår hun fast.
Haaland er heller ikke i tvil om at den nye AFB vil bli en attraktiv arbeidsplass.
- Om tre år vil de avdelingene som i dag er Kompetansesenteret for sikkerhets-, retts og fengselspsykiatri, Regional sikkerhetsavdeling, Lokal sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus og Regional seksjon psykiatri, utviklingshemming/autisme samorganiseres og samlokaliseres på Ila. Vi vil få et faglig miljø som blir sterkt, og hvor klinikk og forskning vil være tett knyttet sammen.
Kombinasjonsstillinger hvor psykiateren kan jobbe 50% klinisk og 50% med forskning er ikke utenkelig på den nye AFB.
Videre- og etterutdanning
Haaland og Wiig ønsker begge å løfte fram det omfattende utdanningstilbudet de kan tilby LIS og overleger.
- Det er ikke bare noe vi tilbyr – vi forventer at våre medarbeidere øker sin kompetanse. Vi ønsker også at de skal undervise selv, understreker Wiig.
Haaland supplerer:
- Alle kan ta kurs i voldsrisikovurdering og -håndtering (VIVO I og II), leger og psykologer kan ta B-kurs og C-kurs. I tillegg har vi regionale kontaktmøter og nasjonale sikkerhetsseminar.
Det er også planer om å tilby videreutdanning på traumefeltet.
- Alle kan selvsagt ikke ta all utdanning med én gang, samtidig. Men vi ønsker å lage planer sammen med spesialistene våre. Vi er også opptatt av at miljøpersonalet skal reise på kurs og øke sin kompetanse, sier Wiig.
Også innenfor den nye avdelingens fire vegger vil det legges til rette for kompetansehevende aktivitet.
- Vi har fått godkjenning til at det bygges et auditorium på den nye AFB. Det vil gjøre det mulig å arrangere ulike typer møter som kontaktmøter og andre arrangementer der, forteller Haaland.
Han mener at man i Norge har kommet langt når det gjelder utdanning innenfor sikkerhetspsykiatri, ikke minst takket være SIFER, som har egen tilskuddsordning fra helsemyndighetene.
- Jeg vil si at Norge virkelig satser på utdanning innenfor sikkerhetspsykiatri. Og selv om vi er et lite land, er vi aktive og synlige internasjonalt.
Lys framtid
Investeringen i og arbeidet med nytt bygg oppfattes som et tydelig tegn på at sikkerhetspsykiatrien er et felt det skal satses på i årene som kommer.
- Sammen med Overordnet plan for sikkerhetspsykiatri (se vedlegg) som kom for noen måneder siden, betyr nytt bygg at det er liten tvil om at myndighetene ønsker å satse på sikkerhetspsykiatri, sier Haaland.
Budsjettene er stramme og prioriteringene harde, men Wiig er enig i at nytt bygg blir et løft for sikkerhetspsykiatrisk utredning og behandling på mange nivåer.
- Jeg ser fram til å kunne ta imot både pasienter og medarbeidere i lokaler som er tilpasset til formålet. I tillegg skal vi drive følgeforskning på de tiltakene vi benytter og knytte klinikk og forskning tettere sammen, sier hun.
Både fra klinikkens side og fra forskningssiden er ambisjonene og forhåpningen store.
- Arbeidet med å integrere forskning og klinisk virksomhet er et satsningsområde for hele klinikken vår. Målet om å øke andelen pasienter inkludert i kliniske studier gjelder også for sikkerhetspsykiatrisk behandling. Tettere kobling mellom forskere og behandlere er et viktig bidrag til å nå dette målet. Nye AFB skal bli et faglig kraftsenter, avslutter psykiater Carl Fredrik Haaland.