Mexico City
Så har jeg igjen vært deltager på en verdenskongress i regi av World Psychiatric Association (WPA). Denne gangen ble kongressen gjennomført i Mexico city, en by med mer enn 22 millioner innbyggere som ligger på en stor landhøyde 2400 m over havet, altså på høyde med Galdhøpiggen. Mexico har 128 millioner mennesker (2023) og et areal seks ganger større enn Norge. Landet har hatt en stor økonomisk vekst de siste 10 årene og har et BNP som nummer 15 i verden, rett bak Spania og Australia. Mexico, et land hvor mer enn 70% av befolkningen er katolikker har nylig fått kvinnelig president - Claudia Sheinbaum – en jødisk kvinne med progressive meninger om Palestina. Denne kunnskapen ble meg til del etter noen dager. Da jeg ankom Mexico skal jeg innrømme at hodet mitt var fullt av tanker om kriminalitet, karteller, døde studenter og slitne menneskemengder på vei til USA for en lysere fremtid.
Kongressen ble holdt i et mer velstående område, så mine fordommer ble raskt utfordret når jeg så folk sykle, sykle på el-sykkel og kjøre med sparkesykkel i gatene. Det offentlige transportsystemet lot busser feie forbi de endeløse køene av privatbiler i egen fil, og undergrunnsstasjonene lå rett ved busstoppene. Byens offentlige transportsystem er dessuten supplert med et taubanenett som lar passasjerene sveve over byens hustak som på skiferie i Europa. Mexico har den lengste kabelbanen i verden. Den ble ferdigstilt i 2021, og koster kun 7 pesos - omtrent tre kroner og femti øre - per tur!
Taubanen i Mexico City. Foto: Ann Færden
Mexico city preges av sin Aztekiske kultur helt inn i kjernen av byen. Der ligger deler av et tempel rett ved den store katolske kirken og parlamentet med kolonimaktens karakteristiske arkitektur. Vi finner Diego Rivieras malerier fra revolusjonen med Trotskij og Lenin som helter av arbeiderklassen, og et eget museum for Frida Kahlo. Byen rommer kultur og historie som er vanskelig å holde orden på for en førstegangsbesøker. Besøket til Antropologimuseet før konferansens åpning var svært bra for å forstå mangfoldet i dette landet. Å sitte på bussen å se på de mange ulike ansiktstrekk og ulike nyanser i hudfarge gav en helt annen mening når du vet at Mexicos befolkning består av mennesker fra ulike stammer og språk med røtter tilbake mer enn 10 000 år.
Detaljer fra kirke i Mexico City. Foto: Ann Færden
WPA 2024
Konferansen hadde flere enn 3500 påmeldte fra mer enn 90 land. Over 700 bidragsytere presenterte gjennom forelesninger, symposier eller postere. Kongressens tema var « A Theme to Inspire: New Horizons for Good Mental Health for All”. Åpningen av konferansen var stappfull av folk, selvfølgelig mange mexikanere. WPAs president, Danuta Wassermann, holdt åpningstalen. I motsetning til på WPAkonferansen i Wien for et år siden, var det i år også kvinner på podiet, kvinner med innflytelse innen WPA.
Presidenten i WPA, Danuta Wasseemann, holdt åpningstale. Foto: Ann Færden
Den meksikanske utenriksministeren, Juan Ramon de la Fuentes, var hovedtaler. Han er professor i psykiatri og fortalte om hvordan han som Mexicos representant i FN fikk sikkerhetsrådet til å vedta artikkel 2668 i 2023 om mental- og psykososial helsehjelp til fredsbevarende styrker. Han fikk også FNs generalforsamling til å vedta mental helsehjelp som en menneskerettighet i 2024. For oss i Norge kan slike rettigheter høres selvfølgelige ut, men for den globale mentale helsen er slik rettighetsfesting svært viktig.
WHOs ansvarlige for mental helse og rus, argentinske Devora Kestel, fulgte opp med en flammende tale om betydningen av tiltak for mental helse tiltak i alle WHOs programmer. Hun oppfordret WPA til å jobbe for større innflytelse. Åpningssesjonen ble avsluttet ved at Mariana Pinto Da Costa, en ung portugisisk forsker og leder av Young psychiatrist seksjonen i WPA, la frem en foreløpig undersøkelse om kjønnsfordelingen blant forelesere. Den viste en klart bedre representasjon enn tidligere, med nesten lik fordeling i innsendte forslag. Fortsatt dominerer menn når det gjelder aksepterte presentasjoner.
Programmet på en slik konferanse er tettpakket fra åtte om morgen til seks om kvelden. Temaene varierer fra oppdatering på psykosefeltet, diskusjon om legalisering av cannabis til bruk av psykedeliske stoffer i behandling av depresjon og psykose, bruk av KI for bedre diagnostikk, viktigheten av forebyggende arbeid hos barn og de viktigste elementene i moderne rusbehandling. Hele programmet kan sees på https://wcp-congress.com.
Sterke inntrykk
Forelesningen som gjorde sterkest inntrykk på meg handlet om rusbehandling og menneskelighet. Den ble holdt av den meksikanskfødte professoren Nora Volkow. Hun er direktør for National Institute on Drug and Abuse (NIDA) i USA. Jeg ble også inspirert av forelesningen til den meget kjente spanske psykiateren Celso Arrango. Han er professor, og har tidligere vært ledende i EU innen forskning på tidlig intervensjon ved psykose. Nå har han rettet sin energi og kunnskap mot forebyggende arbeid innen barne- og ungdomspsykiatrien. Etter min mening bør både Volkow and Arrango inviteres til Npf egen Psykaitriveke!
Hvorfor dra på en psykiatrikongress så langt bort? Utbyttet kan ikke beskrives med få, enkle ord. Det er jo ikke slik at det legges frem brennferske forskningsresultater. Ofte kan jo det være en begrunnelse for å reise på konferanser. Etter min mening er den viktigste grunnen til å reise muligheten til å erfare at psykiatri er et globalt fagfelt. Det er virkelig inspirerende å se bredden og mangfoldet i feltet, og ikke minst det imponerende faglige engasjement fra land med svært sparsom økonomi og kun et fåtall psykiatere.
Ann Færden med kollegaer fra India, Cuba, Mexico, Brasil, Syd Afrika på poster presentasjon med fokus på Gender and mental health. Til høyre for Færden, Goran Mijalljica fra Sverige/Norge. Foto: Ann Færden
Innlegg som gjorde inntrykk i så måte, var blant annet en studie fra Tunisia om hvordan kognitive vansker hos mennesker med bipolar lidelse har effekt på selvstendig sosial fungering. En annen handlet om helseplanlegging for mennesker med autismespekterlidelser i Egypt, en tredje om mental uhelse i Pakistan under Covidpandemien og en fjerde tok for seg etiske utfordringer ved forskning på mentale helse hos barn og unge i Afrika.
Det var også sterkt å høre unge forskere presenterer postere og egen forskning for første gang. Jeg vil særlig trekke fram norsk-nepalesiske Anustha Mainhali som la frem resultater fra sin traumeforskning veiledet av professor Suraj Thapa.
Essaykonkurranse for medisinerstudenter fra hele verden med tema: Improving mental health in the Global World Using theUN 17 Sustainable Development Goals» var utlyst før kongressen, og i bidrag fra i alt 41 land og 93 medisinske fakulteter ble sendt inn. Bahar Fazel fra Iran og Vitor Santana fra Brasil vant, og mer kan leses på https://wpanet.org.
Presentasjon av prisvinner. Foto: Ann Færden
Engasjement i underavdelinger
WPA har i alt 66 «scientific sections», eller underavdelinger. Medlemskap i disse er åpent for alle interesserte. Jeg vil oppfordre Npfs medlemmer til å engasjere seg.
Min erfaring er at gjennom å engasjere seg i disse underavdelingene får man muligheten til å treffe kolleger fra hele verden. Sammen kan vi skape en bedre psykiatri. Det er gjennom min deltagelse i flere underavdelinger at jeg virkelig holder mitt engasjement i WPA ved like. Der får jeg faglig og menneskelig påfyll.
Mer informasjon finner du på WPAs hjemmeside.
Vi var elleve fra Norge som reiste til Mexico. Noen av oss 11 visste om hverandre og planla felles møtepunkter, andre møttes tilfeldig underveis. Men ingen fra Norge eller Skandinavia holdt plenumsforelesninger. Få bidro på symposier eller deltok aktivt.
Neste WPA konferanse er i Aleksandria, Egypt fra 11.-14. april 2025. Konferansen i april er regional, og dermed mindre. Neste verdenskonferanse er i Praha 5.-8. oktober 2025.
Jeg oppfordrer herved Npf til å engasjere seg i WPA gjennom økt deltakelse og flere bidrag. Kongressen må reklameres for i Npfs kanaler!
Ann Færden er psykiater og medlem i utvalg for Transkulturell psykiatri og global mental helse i Norsk psykiatrisk forening.