Satellittpsykiater
Ingvild Strand Hovland er psykiater, men er ansatt ved Akuttmedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk, i motsetning til de andre konsultasjons-liaisonpsykiaterne, som er ansatt i Akuttpsykiatrisk avdeling. Denne organiseringen av tilsynstjenesten går helt tilbake til tidlig 80-tall.
- Jeg er likevel en slags satellitt til KL-teamet (Konsultasjons-liaisonteamet), og vi har et godt samarbeid.
KL-teamet har to psykiatere, Cathrine Smestad og Boris von Hof, som begge er medlemmer i utvalg for CL-psykiatri og psykosomatisk medisin i Norsk psykiatrisk forening. Teamet har også psykologspesialist og psykiatrisk sykepleier. I tillegg til Hovland utgjør disse tilsynstjenesten på OUS på dagtid.
- Bortsett fra på Rikshospitalet. Teamet til Birgitte Boye på psykosomatisk avdeling gjør tilsyn der.
Er det behov for det, kan Hovland steppe inn i KL-tjenesten, og de kan også vikariere for henne når det skulle være nødvendig.
- KL-tjenesten har mye å gjøre. Vi kunne absolutt vært flere!
Der hun er ment å være
Første mars i år, er det syv år siden Hovland begynte i stillingen sin ved OUS. At det var her hun havnet, skyldes i stor grad tilfeldigheter.
- Da jeg studerte skulle jeg hvert fall ikke bli psykiater! Men så fikk jeg jobb i psykiatrien etter turnus, og fant ut at jeg trivdes godt. Jeg ønsket meg hjem til Oslo etter studier i Trondheim, og det viste seg at psykiatri var et greit fagfelt å søke jobb i.
Hun endte med å fullføre spesialiseringen i psykiatri på Vinderen.
- Jeg tror en av enhetslederne så at jeg hadde en viss dragning mot somatikken, for da det ble et ledig vikariat på PHT (Psykiske helsetjenester i somatikken) på Diakonhjemmet, tipset lederen meg om jobben.
Hovland hadde hørt om Asgeir Bragason, psykiateren i PHT, og syntes den måten å jobbe som psykiater på hørtes spennende ut.
- Jeg trivdes veldig godt i vikariatet. Mens jeg var der, ble stillingen som Øyvind Ekeberg hadde hatt på OUS siden 1984, lyst ut. Den så jo veldig interessant ut, men jeg tenkte det var uaktuelt for meg å søke på den som min første ordentlige overlegejobb.
Det ble derfor ikke sendt noen søknad fra Hovland til OUS. Trolig var det ikke så mange andre som søkte heller, for stillingen forble ubesatt.
- Psykiater Thomas Small fra KL- tjenesten, OUS, hospiterte ved PHT en stund senere. Og da han spurte om jeg ikke hadde lyst til på den ledige stillingen, takket jeg ja til en samtale med Thomas og Dag Jacobsen, daværende avdelingsleder ved Akuttmedisin.
Samtalen endte med at Hovland tok jobben. Siden har hun blitt.
- Dag Jacobsen trygget meg på at alt jeg trengte å lære ville jeg få muligheten til å lære på OUS. Jeg var jo helt fersk spesialist, og hadde knapt fått papirene mine. Men det ble full klaff for meg med avdelingen her. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg kom hit. Hadde jeg trodd på høyere makter, hadde jeg sendt en takk i den retningen.
Psykososialt kriseteam
Oslo universitetssykehus, Ullevål, har hovedansvar i regionen for mottak av pasienter ved større hendelser med skadde, både kirurgisk, medisinsk og ved CBRNE-hendelser (C=kjemiske stoffer, B=biologiske agens, R=radioaktive stoffer, N=nukleært materiale og E=eksplosiver – alle med høyt farepotensial). Det psykososiale kriseteamet ved sykehuset er et av flere team som aktiveres når sykehuset settes i beredskap.
- Ledelsen av det psykososiale kriseteamet overtok jeg også etter hvert fra min forgjenger. Helt uavhengig av dag og tid på døgnet kan vi bli vi aktivert ved større hendelser.
Det psykososiale kriseteamet består av alle som gjør psykiatriske tilsyn til vanlig, både innen barne- og ungdomsfeltet og på voksenfeltet. I tillegg har teamet sosionomer, prester og merkantilt personell.
- Vår jobb er å ivareta pårørende, og etter hvert som kirurgene og medisinerne har gjort det de skal for pasientene, ser vi også til overlevende. Oppfølging av ansatte som har arbeidet med pasienter fra katastrofehendelser faller også inn under vårt arbeid. Ved mange omkomne kan politiet be oss opprette et eget etterlatte-senter.
Kriseteamet har også ansvar for å sikre at rett identitet på skadde og omkomne overleveres kriseledelsen, som videreformidler til politiet. Teamet har vært aktivert flere ganger.
- Før min tid var teamet selvsagt i full virksomhet i forbindelse med tsunamien i Thailand og terrorangrepet 22.juli, for å nevne noen hendelser som de fleste kjenner til. Den siste skarpe hendelsen hvor teamet var aktivert, var den tragiske skyteepisoden utenfor London pub 25.juni 2022.
Ved den siste hendelsen kom både skadde og pårørende til sykehuset.
- Hendelsen skjedde jo midt på natten i sankthanshelgen, så ikke alle teammedlemmer var tilgjengelige. Vi som ble mobilisert fikk ivaretatt de pårørende som kom til Ullevål, og da det var klart, kunne vi følge dem til sine nærmeste. Alle våkne pasienter fikk en kort visitt med informasjon om krisereaksjoner og om kommunens kriseteam.
Psykososialt kriseteam er bare aktivert så lenge sykehuset er i beredskap.
- Det er litt merkelig, men alle slike større hendelser har det med å komme utenom kontortid. Akkurat denne siste hendelsen var natt til en lørdag. Etter at beredskapen av avblåst ble det etterlyst støttesamtaler for de skadde. Heldigvis trådte både forvakt og bakvakt ved Akuttpsykiatrisk til. Vi har lenge ønsket oss en form for fast vaktordning for psykiatriske tilsyn på Ullevål, noe som kunne vært til hjelp også i en slik situasjon.
Hverdagen på akuttmedisinsk avdeling
Hovlands forgjenger, Øyvind Ekeberg, ble ansatt i medisinsk klinikk i 1984. Før det hadde avdelingen allerede ansatt en sosionom.
- Organiseringen ligger langt tilbake i tid. Det viste seg at mange av menneskene som kom til Ullevål med forgiftningstilstander, trengte mer enn medisinsk behandling. Sosionomen kunne tilby samtaler og veiledning. Øyvind Ekeberg kom til Ullevål i sitt «sideår» under spesialiseringen, og ble værende.
Det har vært diskusjoner om å slå sammen tilsynstjenestene, men foreløpig forblir Hovland som psykiater i medisinsk klinikk.
- Fordelen er at jeg kjenner alle som jobber på avdelingen når jeg jobber bare her. På Diakonhjemmet var jeg rundt på hele sykehuset. Men det er klart det er få avdelinger som har et pasientvolum som gjør at en egen psykiaterstilling kan forsvares.
Akuttmedisinsk avdeling har en intensivpost med fem senger, en overvåkningspost med fem senger og en observasjonspost med 17 senger.
- Min jobb går ut på å gjøre psykiatriske vurderinger av pasienter i avdelingen. I tillegg har jeg både fast og ad hocundervisning for personalet i avdelingen.
Mennesker som er inneliggende i avdelingen med behov for en psykiatrisk vurdering, er ofte personer som innlegges på grunn av selvpåførte forgiftninger med ulike midler.
- Vurdering av selvmordsfare er en viktig del av den psykiatriske vurderingen hos mange av dem jeg møter i hverdagen. Mange trenger videre hjelp og behandling, og jeg deltar i planleggingen av videre henvisninger og tiltak.
I løpet av de syv årene Hovland har arbeidet ved OUS, har hun sett endringer i både pasientgruppen og innleggelsesårsakene.
- Av pasientene som blir lagt inn grunnet forgiftning, er hovedtyngden yngre mennesker som har inntatt medikamenter i fortvilelse over for eksempel brudd i et forhold. Det er færre mennesker med alvorlige psykiatriske lidelser, som en alvorlig depresjon eller en psykoselidelse. I forbindelse med pandemien så vi en drastisk økning i selvmordsforsøk hos eldre mennesker. Ensomheten ble ikke til å leve med. Nå er det mer tilbake til prepandemiske tilstander.
Avdelingen har en lang tradisjon for å tilby pasientgruppen en ekstra natt for restitusjon så det blir lettere å håndtere en utskrivelse og ta imot videre hjelp.
- En større andel av pasientene er allerede i behandling i psykisk helsevern og TSB fra før. For dem som ikke er det, har vi et godt samarbeid med akutteamene ved de lokale DPSene. I tillegg har Akuttpsykiatrisk avdeling her på Ullevål et relativ nytt døgntilbud, «krisepakke», for dem som trenger kortvarig døgninnleggelse med fokus på bygge bedre mestringsstrategier.
Når det kommer inn mennesker med forvirringstilstander, er også psykiateren er del av teamet omkring pasienten.
- Personene kommer til medisinsk avdeling for en somatisk avklaring. De kan framstå psykotiske, men det er viktig å utelukke fysiske årsaker til symptomene før de ev. skal videre til psykiatrisk behandling.
Hovland er opptatt av at de fleste mennesker med rusmiddelavhengighet og/eller psykisk lidelser sjelden kommer i kontakt med prehospitale eller akuttmedisinske tjenester.
- Når de likevel av og til gjør det, er det viktig å finne ut hva som har skjedd som har gjort at de er her nå. Vi burde snakke mye mer med personer som kommer inn i ruspåvirket tilstand.
Kontakt med pårørende er også en viktig del av jobben.
- For hver familie som rammes av sykdom som krever akuttinnleggelse, oppleves det jo som en krise for dem.
Kollegafellesskap
Hovlands nærmeste psykiaterkolleger er kollegene i KL-teamet. På medisinsk avdeling er hun som nevnt alene som psykiater. Hun er takknemlig for å ha fått lov til å holde regelmessig veiledningskontakt med sin forgjenger, Øyvind Ekeberg.
- Vi vet jo at det er uheldig å holde på for mye helt alene. Da kan en komme skjevt ut. Å holde kontakten med Øyvind er svært givende. Han har en unik kompetanse og erfaring, særlig knyttet til suicidologi. Jeg tror han synes det er fint å holde kontakt med avdelingen også.
Ellers trives hun godt med samarbeidet med kollegene i medisinsk avdeling.
- Mange av dem er veldig kompetente, og har mange års erfaring med å møte mennesker med forvirringstilstander, selvmordstanker og rusmiddelpåvirkning.
Doktorgrad på helsepersonells erfaringer
Nylig pensjonerte Dag Jacobsen får ros fra Hovland når det gjelder sin rause måte å drive avdelingen på.
- Han har hele tiden vært svært opptatt av at vi som arbeider her skal kunne holde på med forskning og fagutvikling.
Selv er Hovland godt i gang med et doktorgradprosjekt.
- Jeg må takke Øyvind Ekeberg for at jeg kom i gang med prosjektet mitt.
Hovland ser på hvordan det var å jobbe på intensivavdelingene under pandemien gjennom en landsdekkende mixed-metode studie med både leger, sykepleiere og deres ledere som respondenter.
- Den første artikkelen er publisert, den andre er sendt inn og den tredje er under arbeid.
Hvordan helsepersonell har det med seg selv og jobben sin er blitt et viktig tema for Hovland.
- I akuttmedisinen opplever personalet oftere enn annet helsepersonell at pasienter dør, av og til under tragiske omstendigheter. Å være tett på mennesker som dør og deres pårørende gjør noe med oss. Også ivaretakelse av mennesker som ligger lenge på en intensivavdeling er krevende. Hvordan helsepersonell opplever slike belastninger er et tema jeg er blitt veldig opptatt av.
På intensivposten etablerte Hovland «Ventilen», et månedlig tilbud om å møtes for diskusjon, refleksjon og utlufting.
- Nå er tilbudet satt litt på vent for å se hvordan det kan passe inn i utdanningsopplegget ellers, men jeg opplevde at behovet for et slikt tilbud var stort.
Skulder ved skulder
Som deltaker på internasjonale CL-kongresser, har Hovland hørt internasjonale kapasiteter forelese om betydningen av at psykiateren står skulder ved skulder med legekolleger i andre spesialiteter.
- Vi har mye å bidra med, både rundt pasientene for at behandlingen skal bli så god som mulig, og for at kolleger skal får gjort sin jobb. Å hjelpe kolleger til å forstå forskjellen på normale krisereaksjoner og reaksjoner som krever psykiatrisk eller psykologisk intervensjon kan for eksempel være veldig nyttig. Å ha kompetanse innen psykofarmakologi har jeg også opplevd som viktig.
Den somatiske oversykeligheten blant mennesker med alvorlige psykiske lidelser gjør også at medisinere og psykiatere må arbeide tett sammen.
- Jeg har opplevd arbeidsdager hvor det på intensivavdelingen har vært en person med en schizofrenidiagnose og lungebetennelse i en seng, en person med selvpåført forgiftningen i en annen, en person med en langkommet alkoholisk leversvikt i en tredje og en person med GHB-forgiftning i en fjerde. Alle disse menneskene trenger å bli møtt av helsepersonell med kompetanse på både somatikk og psykiatri.
En viktig del av jobben er også å tåle å være sammen med pasienter og pårørende de gangene situasjonen ikke kan løses gjennom handling.
- Som helsepersonell er vi lært opp til å handle. I psykiatrien har vi i større grad øvd på å tåle være sammen med mennesker uten å forsøke å fikse noe for dem.
Å dele av sin psykiatrikompetanse oppleves svært meningsfullt for Hovland, og hun liker det undervisningsarbeidet som ligger til stillingen.
- Særlig gøy er det selvsagt å undervise når vi får gode diskusjoner og refleksjoner. Vi har alltid mye å lære av hverandre.