Fra Køfri til psykiatri
Kent Jensen tok utdanning som høgskoleingeniør innen elektronikk etter videregående skole, og arbeidet i Trondheim med utvikling av køfribrikkesystemet på slutten av nittitallet. Noen år i Stavanger ble det også.
- Livet er fullt av tilfeldigheter. Mens jeg og kona mi bodde i Stavanger, fikk jeg innkalling til siviltjeneste.
Jensen hadde nettopp fullført utdanning, mens kona søkte permisjon fra jobben sin. Det unge paret pakket sakene og sendte flyttebilen av gårde til Tromsø. Planen var å avtjene siviltjenesten i hjembyen og flytte sørover igjen etterpå.
- Dagen før vi skulle følge etter flyttebilen nordover, fikk jeg beskjed om at siviltjenesteadministrasjonen ikke hadde økonomi til å ta meg inn. Ettersom vi i praksis allerede hadde flyttet, reiste vi til Tromsø likevel. Men uten samme tidsmessige avgrensning.
Jensen ble i Tromsø, men arbeidsmulighetene for en elektroingeniør var begrenset. Han bestemte seg derfor for å satse på utdanning innen helse, og begynte på sykepleieutdanningen.
- Jeg likte anatomi og fysiologi veldig godt, men kjente at yrket ikke passet for meg. Det var kun fire menn i klassen, og lærerne startet dagen med å si «God morgen damer». Etter 6 måneder hoppet jeg over til legestudiet. Det morsomme er at jeg faktisk søkte medisin etter videregående, men ikke kom inn da.
Etter endt studium i 2010, måtte han vente et halvt år på turnus.
- Mens jeg ventet, jobbet jeg noen måneder på akuttpost og resten på DPS i Harstad. I tillegg til at jeg har en onkel som er psykologspesialist, bidro erfaringen fra Harstad til at jeg gikk rett tilbake til psykiatrien etter turnus. Jeg har vel alltid vært nysgjerrig på mennesker, og spesialisering i psykiatri ga meg en mulighet til å finne mer ut av hvorfor vi er som vi er.
Aldri en kjedelig dag
Det meste av LIS-tjenesten tok Jensen ved døgnposter ved Åsgård, men han fikk også erfaring som konstituert overlege ved DPS Harstad. I to år pendlet han mellom Tromsø og Harstad ved hjelp av hurtigruta og hurtigbåt en dag i uka.
- Det var en fin erfaring å jobbe i «begge ender». Opptaksområdet var det samme, så jeg fikk se de samme pasientene gjennom hele forløpet. Selv om noen selvsagt ble verre og måtte gå fra poliklinikk til innleggelse på akuttpost, var det fint å se pasienter bli bedre og komme tilbake fra døgn til poliklinikk.
Som ferdig spesialist søkte han seg til akuttpsykiatrien.
- Jeg syntes akuttpsykiatri var spennende. Det var aldri en kjedelig dag på jobb. Men samtidig er det også veldig tungt arbeid, blant annet på grunn av mye tvang. Jeg har aldri likt spesielt godt å forvalte tvang. Det var også høy forekomst av vold og trusler, med en økning etter 2017. Jeg har heldigvis ikke vært utsatt for alvorlig vold, men har blitt slått noen ganger. Jeg husker også trusler på sms som var lite hyggelige.
Etter noen år var Jensen sliten, og kjente behovet for å prøve noe annet.
- Det viste seg å bli vanskelig. Jeg opplevde stadig å bli hentet tilbake til akutt, da det var der det var størst mangel på overleger, og jeg syntes det var vanskelig å si nei til forespørsler. Jeg foreslo for klinikkledelsen at de kunne legge opp til rullering for spesialistene, slik at vi fikk bruke flere sider av kompetansen vår og ikke bare være på akutt, men opplevde ikke at forslaget ble tatt imot. Det ble snakket om lønn og rekrutteringstillegg isteden. Men lønn er ikke alt, og mangelen på overleger er fremdeles stor.
SIFER i nord
For sin egen del, søkte Kent Jensen seg til SIFER Nord da Tromsø ble en del det sikkerhetspsykiatriske nettverket i 2019.
- Jeg var den fjerde personen som ble ansatt. Min oppgave ble primært å koordinere tvangsforskningsnettverket, som ble flyttet fra UiT til SIFER for å komme tettere på et klinisk fagmiljø.
Jensen er ikke selv forsker, men koordinerte nettverket og var aktiv i forskningsformidlingen.
- Jeg oppdaterte databasen med forskningsartikler, redigerte hjemmesiden, holdt seminarer og skrev høringsuttalelser. Det var stor variasjon i arbeidsoppgavene og veldig spennende. En interesse for jus og psykisk helsevernloven hadde jeg hatt lenge.
I løpet av tiden på SIFER ble Jensen en kollega som folk kom til med spørsmål knyttet til lovverk og tvang.
- Ja, jeg har opparbeidet meg kompetanse etter hvert, men utlært på dette området blir man aldri.
Tvangsbegrensningsloven
I 2019 kom Tvangslovutvalget med sin rapport, og Jensen ledet arbeidet med høringssvaret fra psykisk helse og rusklinikken ved UNN.
- Som alle sikkert husker var NOU’en en fryktelig omfattende sak på over 800 sider. Det var helt umulig å se for seg at dette forslaget til nytt lovverk kunne fungere i klinisk praksis. Bare for skjerming var det foreslått fire ulike paragrafer avhengig av omstendighetene. Slikt blir for komplisert for ikke-jurister å holde styr på. For meg ble det viktig å fremme klinikerperspektivet.
Jensen deltok også i paneldebatt i regi av Erfaringskompetanse med utvalgsleder Østenstad. Møter med brukerorganisasjoner og erfaringskonsulenter var ikke ukjent for han. I perioden 2017-2019 var han involvert i et forprosjekt finansiert av Helsedirektoratet for å se på muligheten for et kvalitetsregister for tvang.
- Sammen med Helse Bergen var UNN involvert i et pilotprosjekt. Vi leverte en overkommelig rapport på 33 sider som blant annet tok for seg hvilke variabler som måtte med i et slikt register.
Jensen husker arbeidet som krevende, men lærerikt.
- Det var spesielt å bli kalt «tvangsutøver» og «overgriper» i møter med enkelte brukerrepresentanter. Tvang er vanskelig. Jeg mener at noe tvang er nødvendig, men opplever at helsemyndighetene i for liten grad har turt å konkretisere hva de legger i mantraet «Redusert og kvalitetssikret bruk av tvang». Hva som er gode indikatorer for kvalitet i bruk av tvang, var et spørsmål som dukket opp i forbindelse med prosjektet med et kvalitetsregister. Dette er vanskelig å enes om. Skånsomhet i gjennomføringen av tvang er kanskje det minst kontroversielle, som også kan være et mål på kvalitet. Men hva som er riktig nivå mtp bruk av tvang, er veldig vanskelig å si. Det er også liten hjelp i å sammenlikne oss med andre land. Det er så mange ulike måter både å telle på og å organisere tjenestene på. Jeg tror vi i Norge i hvert fall er flinke til å registrere og telle det som foregår av tvang.
Et eget kvalitetsregister for tvang ble det ikke noe av, men tvang skal inngå som variabler i et felles datasett for de seks nasjonale kvalitetsregistrene innen psykisk helse og rus.
- Jeg er fremdeles engasjert i registerarbeid, nå som fagrådsleder for KVAVOP – Nasjonalt kvalitetsregister for PHV voksne, som er i etablering.
De øvrige fem kvalitetsregistrene innen psykisk helse og rus er for TSB, PHBU, alderspsykiatri, spiseforstyrrelser og ECT-behandling.
Jusens inntog i psykisk helsevern
I 2002 ble særreaksjonen dom til behandling innført i Norge. Etter 2002 kan mennesker som vurderes å være uten straffeansvar på grunn av alvorlig sinnslidelse idømmes en særreaksjon for å ivareta samfunnsvernet.
- Tidligere var psykiatriske sykehus - eller asylene om du vil - suverene på den måten at de hadde full kontroll over hvem som ble lagt inn. Fra 2002 har sykehusene måttet ta imot pasienter som domstolene har bestemt skal inn i psykisk helsevern. Pasienter dømt til behandling har begynt å legge beslag på en betydelig del av døgnplassene. Man kan spøke og å si at det er psykisk helsevern som bli dømt til å ta imot. For psykisk helsevern blir det en kapasitetsutfordring.
I flere andre land, er det et todelt psykisk helsevern, med ett spor for de dømte og ett for de under sivil tvang. I Norge er det ikke slik.
- Men Østenstadutvalget la med sitt forslag til tvangsbegrensningslov opp til to spor også i Norge. De foreslo en rekke innskrenkninger i sivilrettslig tvang, men hadde ikke mandat til å foreslå endringer for gruppen pasienter som er til fare for andre.
Jensen tenker at et slikt todelt system med ulike regler for tvang om man vurderes til fare for andre eller ikke, medfører fare for at pasienter vil bli flyttet fra allmennpsykiatriske- til sikkerhetspsykiatriske avdelinger ved endringer i atferd og tilbake igjen når situasjonen har endret seg.
Han oppfordrer fagmiljøene til å begynne å diskutere hvordan et tosporet system kan se ut.
- Det har til nå vært motstand mot et tosporet løp i Norge, men det kan hende vi får en slik modell tredd ned over hodet på oss. Vi bør ta diskusjonen før det skjer, både for å påvirke utviklingen, men også for å være forberedt på hvordan det ev. kan løses på best mulig måte.
Vedtak fra en annen vinkel
Å finne løsninger er i dag en av Jensens viktigste arbeidsoppgaver. Men han arbeider ikke lenger direkte med pasienter, lovverk eller tvang. Han jobber i dag på fulltid med IKT-systemer.
- Jeg ble involvert i testing av vedtaksmodulen i DIPS Arena allerede i 2014. Den gangen var det en håpløs opplevelse, blant annet fordi det manglet en nasjonal standard for hvordan en slik løsning skulle fungere.
Det ble 2020 før tiden kom for oppstart av DIPS Arena i Helse-Nord. Men pandemien medførte ytterligere forsinkelser.
- Da den kom, var vedtaksmodulen nærmest en blåkopi av EPJ-standarden for vedtak, et 350 siders teknisk dokument som i detalj beskriver hvordan vedtak skal fungere i elektroniske journaler. Standarden hadde i tillegg en rekke tekniske og faglige feil og mangler, som forplantet seg til løsningen i DIPS Arena. Alle som jobber i psykisk helsevern vet at det er tverrfaglig samhandling omkring gjennomføringen av tvang, spesielt vedtak om tvangsmidler. Disse arbeidsprosessene er ofte ikke lineære. I DIPS Arena stokker det seg helt hvis ting ikke gjøres i en bestemt rekkefølge.
Kent Jensen ble superbruker på DIPS Arena, og hadde arbeidstid satt av til å veilede og hjelpe kolleger da modulen ble implementert ved UNN senhøsten 2021.
- Jeg hadde jo en viss interesse for teknologi, så jeg trivdes med oppgavene. Men lederen min på SIFER syntes nok jeg brukte vel mye tid på dette arbeidet.
Da det i 2022 ble utlyst en stilling i regional EPJ-forvaltning, søkte Jensen stillingen og fikk den.
- Stillingsbetegnelsen min ble medisinsk faglig EPJ-rådgiver, og det var en legestilling. Jeg beholdt både overlegetittel og lønn. Stillingen lå under senter for elektronisk samhandling og innovasjon i UNN.
Etter interne prosesser i Helse Nord i 2023, ble Jensens avdeling virksomhetsoverdratt til Helse Nord, og fra 1.januar 2024 er han seniorrådgiver i Helse Nord IKT.
- Jeg lurer litt på hvor legeidentiteten min blir av? Men jeg trives veldig godt, og jobben er ganske lik. Det som føles annerledes ved å jobbe i Helse Nord, er at det oppleves mer som en privat it-bedrift. Med det mener jeg at ansatte tas bedre vare på her enn i offentlig helsevesen. Ledelsen legger opp til at folk skal trives på jobb og ha lyst til å fortsette her.
Jensen synes frynsegodene i den nye jobber er bra, og forventningene til hva han skal fortelle om stiger. Det han kan fortelle, er imidlertid ganske beskjedent.
- Vi har gratis parkering. Og kaffemaskin med ordentlig kaffe av malte kaffebønner.
I tillegg forteller han om betalt jobbmobil og internettabonnement i tillegg til fleksitid og gode muligheter for hjemmekontor.
- Kanskje vil noen kalle disse frynsegodene for bagateller, men for meg er de viktigere enn lønn. Jeg synes det er spesielt fint med fleksitid, da jeg ikke er en morgenfugl. Jeg har beholdt lønn tilsvarende overlegestillingen i UNN, men kunne ha tjent mye bedre hvis jeg jobbet klinisk med vakter og mulighet for ambulering, sistnevnte fordi overlegemangelen er stor her nord. Men lønn er som sagt ikke alt.
Han har vent seg til å sitte i åpent kontorlandskap, og bortsett fra noe støy, trives han i et sammensveiset kollegafellesskap.
IKT-psykiater
Sammen med kollegene sine, forvalter Jensen alt av kliniske IKT-systemer i Helse Nord. Arbeidet inkluderer vedlikehold, håndtering av meldinger om feil og endringsønsker.
- Vi får endel endringsønsker til funksjonalitet, spesielt i journalsystemet. Da finner vi ut om det er flere som ønsker det samme, både i helse Nord, men også i de andre regionene hvor DIPS Arena brukes.
Jensen er leder av en interregional arbeidsgruppe for psykisk helse og rus, hvor det sitter to representanter fra hvert av RHFene som bruker DIPS Arena, i tillegg til representanter fra leverandøren.
- Når det kommer nye systemer eller moduler, må vi teste at de fungerer før de settes ut i produksjon i sykehusene. Vi har egne test databaser for dette. Nå jobber vi sammen med DIPS om en forbedret vedtaksmodul som skal komme rundt årsskiftet 2024/25. Det er et stort ønske fra alle parter om at den nye modulen skal bli enklere å bruke for klinikerne.
Innføringen av EPJ har per i dag ikke ført til at klinikere sparer tid sammenliknet med tidligere tiders papirjournal, men Jensen mener at pasientsikkerheten har økt. I det videre arbeidet vil det legges økt vekt på at løsningene skal spare tid for klinikerne. Det er noe av det han jobber med som modulansvarlig for psykisk helse og rus samt modulen for medikasjon.
- Et eksempel er pasientens legemiddelliste (PLL). Når vi etter hvert får på plass den i DIPS Arena, vil både pasientsikkerhet og tidsbesparelser kunne oppnås. Det tar tid å få det til, da både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten må være med. Men når det lykkes, vil det være en liten revolusjon.