Ingen rettlinjet karriere
Anders Gaasland begynte å studere medisin ved Universitetet i Oslo i 1989. Han ble ferdig ti år senere. Pausene ble brukt til lederverv i KrFU, arbeid med smittevernloven og politisk arbeid for Venstre. Psykiaterkarrieren har heller ikke vært rettlinjet.
- Inntil i fjor høst har jeg jobbet 20% ved Sykehuset Innlandet og 80% ved Trasoppklinikken.
Tiden på Trasopp har gått med til jobbing med nytt tilbud fra klinikken i anbudskonkurransen til Helse Sør-Øst.
- Det er et spennende og viktig arbeid. Vi måtte lage et tilbud som tilfredsstiller kravene til Helse Sør-Øst og som også er faglig godt. Trasopp er av de mellomstore leverandørene, og er kjent for effektiv behandling og gode tilbakemeldinger fra pasientene.
Gaasland har også vært klinikkoverlege ved Trasopp i fem år, men tidligere klikkoverlege Shahram Shaygani er nå tilbake i stillingen. Etter hvert som Gaasland har trappet ned på Trasopp, har han økt stillingen ved Sykehuset Innlandet.
Mjøssykehuset
«Innlandet» er navnet på det nye fylket som oppstod etter at fylkene Hedmark og Oppland ble slått sammen. Med opptaksområder på begge sider av Mjøsa og store avstander i fylket, er planleggingen av nytt sykehus viktig for både pasienter og ansatte.
- «Sykehuset Innlandet» ble etablert i forbindelse med helseforetaksreformen og før fylkessammenslåingen. Det har vært diskusjon om lokalisering i mange år og det er klart at det har hatt sine utfordringer. Sykehus er viktig for folk, men det er også viktig med store fagmiljøer som gir økt kvalitet i tjenestene. Nå er plasseringen landet på Moelv som lokasjon for det nye sykehuset.
Prosjektet er per i dag i det som kalles konseptfasen.
- Vi tester ut bygningskonseptet, og ser om det som er planlagt kan fungere i praksis. Klinikere og alle som jobber på Sykehuset Innlandet er «brukere» i denne fasen, og involvering av dem er avgjørende for at vi skal få et godt resultat.
Planen for det nye Mjøssykehuset er at somatikk og psykiatri skal samlokaliseres.
- Jeg har veldig stor tro på samlokalisering. Framtida ligger i å bygge ned det kunstige skillet mellom kroppslige og psykiske sykdommer, og ikke minst få tjenestene til å samarbeide bedre for å ivareta hele mennesket.
Gaasland og kollegene har reist rundt i Norge for å se på flere av de nye sykehusene som er bygget de siste årene.
- På Kalnes i Østfold er psykisk helsevern og somatikk i samme bygningsmasse, men mottakene til akuttpsykiatrisk og akuttmedisinsk avdeling er på ulike ender av sykehuset. TSB er ikke inne. På det nye sykehuset i Drammen er TSB planlagt inn i samme bygningsmasse, men også der blir mottakene på ulike steder med flere minutters gange fra det ene til det andre.
På Mjøssykehuset planlegges det for at endel pasienter med innleggelsesårsak knyttet til psykisk helse skal komme til et felles mottak.
- Vi jobber for å få til en dypere integrering av tjenestene enn at somatikk og psykiatri er under samme tak. Vi ønsker at pasientene som legges inn blir behandlet som hele mennesker og vi vet jo at mange pasienter med psykiske lidelser også har behov for somatisk helsehjelp.
I løpet av to turer til Danmark, har han blant annet fått innblikk i hvordan regionssykehuset i Randers har organisert seg.
Gode planløsninger ute og inne
På regionssykehuset i Randers, tas mennesker med psykiske lidelser imot to ulike steder.
- Ganske mange pasienter tas imot i et felles akuttmottak. Det rent psykiatriske mottaket tar inn personer som innlegges under tvunget vern, pasienter som er på dom og pasienter som er vurdert å ha høy risiko for utagering. Alle de andre tas imot i fellesmottaket. Jeg synes det er en spennende modell, og er spent på om vi kan få til noe liknende hos oss. Det vil i så fall kreve mye arbeid.
Prosesser som involverer fagpersoner med høy kompetanse, er en viktig del av den nye arbeidshverdagen til Gaasland.
- Jeg var gruppeleder for fagfolk i den innledende prosessen. Nå, i fase to, har jeg en koordinatorfunksjon.
Etter at overordnede modeller er utviklet, vil neste fase handle om hvordan sengepostene skal utformes.
- Behovene er ulike i somatikken og i psykiatri og rus. I somatikken er det tradisjon for lange korridorer og sengetun. I psykiatrien vil en slik utforming kreve store personalressurser. Jo mere uoversiktlig, desto større personalbehov.
Gaasland er godt kjent med rekrutteringsproblemer og knapphet når det gjelder helsepersonell. I det nye sykehuset blir det viktig å utforme enhetene slik at personalressursene forvaltes klokest mulig, med god oversikt.
- Vi er også opptatt av å bygge enheter som gir ro og rom for pasientene som er innlagt. Jeg har sett avdelinger hvor enheten har ett felles oppholdsrom, hvor det både skal spises, sees på tv og slappes av. Det vil nødvendigvis føre til at mange heller trekker seg tilbake på rommet. Å ha flere oppholdsrom, vil gi mulighet for pasientene å velge hvor de helst vil være. Sånt er viktig.
Den erfarne psykiateren er også opptatt av hvilke uteområder pasienten skal tilbys.
- Mange sykehustomter ligger heldigvis fint til, men jeg er opptatt av at vi må planlegge for at alle de ulike pasientgruppene som er innlagt i psykisk helsevern skal få tilgang til egnede uteområder.
Ideelt sett bør alle bygninger i psykisk helsevern være på én etasje med atrier i midten.
- Å være tett på naturen er en viktig faktor i tilfriskning. Samtidig vil store bygg lage store fotavtrykk som både er dyrt og krevende med tanke på miljø og klima. Det er mange hensyn som må veies opp mot hverandre.
Økonomiske begrensinger
Gaasland har sett hvordan sykehusenes økonomiske situasjon skaper utfordringer i byggeprosessene.
- I Kristiansand har de klart å bygge i én etasje. Både Kalnes og Drammen måtte gjøre om på planene og bygge i tre etasjer isteden for to. Økonomien avgjør hvor gode bygg man får. Helseforetakene må ta opp store lån, og de må være i stand til å bære dem. Det skal jo være midler til drift etterpå.
Bekymringen for å bygge i høyden, er at atrier bli mørke når det bli mange etasjer over.
- Et atrium i en én- eller toetasjes bygning er lyst, åpent og får sol og luft. Kommer det flere etasjer oppå, blir atriet mørkt, fuktig og ofte også bråkete. Vi har vært tydelige på dette i den fasen vi er inne i nå.
Gaasland forsøker å være kreativ og å få det beste ut av de økonomiske ressursene Sykehuset Innlandet har til rådighet.
- Det er alltid plusser og minuser med ulike løsninger, og vi jobber hele veien for å lære av de andre sykehusprosjektene for å få til så mange plusser som mulig.
Mjøssykehuset skal ha 200 senger til PHV og TSB. Bygningen skal romme alt fra BUP til alderspsykiatri, psykoseposter, akutt- og sikkerhetspsykiatri.
- De ulike enhetene vil naturlig nok ha forskjellige behov.
Det nye sykehuset skal også romme 400 somatiske senger.
Erfaringsbasert kompetanse
Etter videregående skole hadde Gaasland lyst til å bli arkitekt. Den økonomiske kollapsen etter jappetiden og den høye arbeidsledigheten blant arkitekter gjorde at han kom på andre tanker. Siviltjeneste på Gaustad åpnet øynene for psykiatrien, så det ble medisinstudier og spesialisering i psykiatri. Interessen for arkitektur kommer imidlertid godt med i den nåværende jobben.
- Jeg er av dem som koser meg med å kikke på plantegninger. Det har jeg store muligheter til å gjøre nå. Ellers tror jeg den allsidige erfaringen fra mange deler av psykisk helsevern er nyttig å ha med seg inn i arbeidet med det nye sykehuset.
Han har i løpet av sitt yrkesliv jobbet ved ikke mindre enn seks forskjellige akuttpsykiatriske mottak – to som ufaglært, ett som turnuslege, ett som LIS og to som overlege.
- Jeg har sett mange ulike måter å drive mottak på, både bygningsmessig og med tanke på organisering. En viss erfaring med hva som fungerer og ikke fungerer har jeg fått med meg.
Han har også vært avdelingsleder på DPS, avdelingsoverlege og vært innom sikkerhetspsykiatrien.
- I tillegg til erfaring er det mye jeg må lære og lese for å kunne gjøre en best mulig jobb. Eksempelvis er evalueringsrapporten etter byggingen av Kalnes i Østfold på 600 sider.
Han er imponert av kompetansen som finnes i Sykehusbygg.
- Det er mye som skal tenkes på, av smått og stort. Og så er det jo spennende å se hvor mye man klarer å lære av et prosjekt med tanke på det neste. Det sier seg selv at arkitekter ikke kan ha kunnskap om pasientgruppene, så det må være tett samarbeid med fagfolk.
Djevelen i detaljene
En arbeidsuke for Anders Gaasland består av mange møter.
- Det er mange møter, ja. Og endel skriving. Vi gjør et felles skrivearbeid. Arbeidet er omfattende med enormt mange detaljer.
På en tur til Finland, så Gaasland fint utformede bygninger med gode lokaler for pasientene på dag- og kveldstid. Det var mye lys og romslig med plass.
- Men skjermingsavsnittene var trange, og med firkanta søyler støpt i betong lå dessverre mye til rette for selvskading. De måtte polstre hjørner allerede før pasientene flyttet inn. De hadde husket lys og luft, men vært sløve på sikkerhet. Slik er balansegangene hele tiden.
Gaasland og kollegene samarbeider med universitetene om bygningsmasse til studentundervisning. Universitetene bidrar økonomisk. NTNU Gjøvik og Universitetet i Oslo skal ha medisinstudenter på Mjøssykehuset, og Universitetet i Oslo ønsker i tillegg plass til psykologistudenter.
Aldri kjedelig
Gaasland synes jobben han har nå er svært givende og meningsfull.
- Det er en annen måte å bruke fagkunnskapen og kompetansen min på enn da jeg jobbet klinisk, og det er ikke et kjedelig øyeblikk.
Spesialrådgiveren bor selv i fylket, og ser for seg at det skal bli mulig å pendle til det nye sykehuset når den tid kommer.
- Når vi er ferdige med planleggingen av sykehuset, vil det være behov for nye faser, blant annet når det gjelder organisasjonsutvikling.
Han er ikke redd for at det skal mangle på oppgaver framover. Samtidig er han i økende grad blitt opptatt av at livet er mer enn jobb.
- Jeg har mange interesser, og ønsker å ha tid og krefter til å holde på med dem også. Mannen min og jeg har reist mye tidligere. Nå ser vi at nærhet til naturen og samvær med venner blir mer og mer viktig.
Han trives i jobben, men ser langt fra mørkt på pensjonisttilværelsen.
- Det er en gave å være lidenskapelig opptatt av noe og å ha hobbyer. Det er jeg og har jeg. Med årene finner jeg stadig mer mening i de små tingene.
En drøm er å skape en skogshage av naturtomta.
- Målet er å lage en hage som er planlagt slik at den om noen år ikke skal trenge luking, gjødsling eller vanning. Det er noen prinsipper som må følges for å få til det, og vi må planlegge nøye og passe på å gjennomføre alt i tråd med permakulturprinsipper. Hverdagene er viktige.