Psykiater og psykedelisk vitenskapsmann

Han kom inn i feltet uten personlig erfaring med psykedelika, men grep anledningen
til å bli forsker da den bød seg. Ved siden av systematisk utprøving av MDMA i en nøye
tilrettelagt terapeutisk kontekst bruker han tid på nøktern folkeopplysning.
Tor Morten Kvam. Foto: Jan Enoksen
Tor-Morten Kvam er overlege på Sykehuset i Østfold og forsker på bruk av MDMA i depresjonsbehandling. Foto: Jan Enoksen

Tredelt turnus

Tor-Morten Kvam, overlege ved DPS nordre Østfold, vurderte psykiatri allerede under studiet. Etter tredelt turnus og tjeneste på Veum, ble han overbevist.

- Menneskesinnet er spennende. Da jeg hadde turnustjeneste på Veum, opplevde jeg at psykiatri var noe for meg. Som mange andre, var jeg jo også nysgjerrig på min egen psyke, og økt forståelse av meg selv gjennom spesialistutdanningen, var en positiv tilleggseffekt.

Av de etter hvert mange årene han har jobbet i Sykehuset Østfold, har de fleste vært ved DPSet i Moss. Her har han hatt mange ulike oppgaver.

- Jeg har holdt på med kognitiv terapi, behandlet mennesker med psykoselidelser og forvaltet tvang. Jeg har nok ikke hatt noen spesiell interesse for psykoselidelser og behandling av mennesker under tvunget vern, men arbeidet må gjøres av noen. I perioder har jeg vært alene som overlege, så da ble det meg.

På medisinstudiet ved NTNU i Trondheim, gikk han forskerlinja. Han brukte et år ekstra på studiet på grunn av forskningen, og mange somre ble også benyttet til forskningsaktivitet.

- Jeg ble tidlig interessert i forskning. Jeg var for så vidt godt i gang med noe som kunne blitt en ph.d. i løpet av studiet, men flytting sørover og familieliv gjorde at jeg satte forskningen på pause.

Nye forskningsmuligheter

Avdelingssjefen ved DPSet i Moss kjente til Kvams forskningsinteresse, og spurte han for en tid tilbake om å være psykiater på et mulig prosjekt.

- Ingmar Clausen hadde fått nyss i prosjektet via blant annet Lowan Stewart. Lowan har vært sentral for å involvere Norge i flere spennende prosjekter. Dette første studiet skulle se nærmere på psilocybin.

På det tidspunktet var det begynt å komme publikasjoner fra miljøer både i New York og London. Kvam syntes det var spennende å få muligheten til å være med på en stor RCT-studie.

- Det er ikke ofte en slik mulighet dukker opp, så jeg sa ja. Vi jobbet intenst med å få godkjenning og hadde mange ting på plass da Legemiddelverket etter 18 måneders forhandlinger til slutt sa nei. Det er ekstra ergerlig fordi studien ble gjennomført og resultatene publisert i New England Journal of Medicine. Men uten at vi fikk blitt med.

Kvam mener likevel at alt forberedelsesarbeidet ikke var bortkastet, da det gjorde miljøet på DPSet godt forberedt da neste mulighet dukket opp.

- Da Multidisciplinary Association for Psychedelic Studies (MAPS) via Lowan Stewart henvendte seg til oss på nytt, denne gangen med en studie på behandling med MDMA for mennesker med PTSD, gikk søknaden vår igjennom. Et slikt forskningsprosjekt - legemiddelstudier generelt - stiller svært mange krav til formalia som ikke kreves i vanlig klinisk arbeid. Jeg fikk verdifull erfaring fra PTSD-studien som jeg kunne ta med meg da jeg etter hvert startet mitt eget ph.d.-prosjekt.

Kvams ph.d.-prosjekt tar for seg behandling med MDMA for depresjon.

Nybrottsarbeid i norsk sammenheng

Tor-Morten Kvam karakteriserer prosjektet sitt for en pilotstudie. Han er også av den oppfatning at media hauser opp behandling med psykedelika mer enn det foreløpig er grunn til.

- Det er veldig mye vi ikke vet ennå. Men jeg er glad for å få være med på forskningen knyttet til bruk av psykedelika. I mitt prosjekt er det gjennomførbarhet og sikkerhet ved behandlingen som undersøkes. Vi får jo noen indikasjoner på effekten av behandlingen, men det er ikke det primære målet med studien.

Tiden og ressursene som investeres i prosjektet er betydelige.

- Først gjør vi en omfattende screening av interesserte kandidater til prosjektet. Den første runden tar vi per telefon etter en rekke kriterier. Vi må screene mange for hver person som er aktuell for å gå videre. De som går videre, møter opp fysisk til en ny runde med screening.

De som møter opp på DPSet går gjennom somatisk undersøkelse og diagnostiske intervjuer i tillegg til at Kvam gjennomgår deres sykehistorie, medikamenthistorie, depresjonserfaring og annet relevant informasjon. Antallet personer som skal inkluderes i pilotstudien er 12.

- Hver av de tolv får først tre 90 minutters psykoterapiøkter uten medikamenter. Deretter får de to dagslange økter hvor de mottar MDMA sammen med to terapeuter. De overnatter til dagen etter, og har da tilgang på nattevakt på DPS. Etter hver av de to MDMA-øktene får de tre 90 minutters integrasjonsøkter med terapeutene etter hver av de to behandlingsdagene. 

Formålet med de to integrasjonsøktene er å overføre og innlemme den nye innsikten i hverdagen.

- I tillegg møter alle pasientene en ekstern person som skårer MADRS før og etter behandlingen. De fyller også ut spørreskjema før og etter. Og så har vi kontakt med pasienten tre måneder etterpå. Da fyller pasienten ut de samme skjemaene, og i tillegg gjør vi et kvalitativt intervju. Intervjuene gjør at vi fanger opp opplevde erfaringer som ikke lar seg registrere i et standardisert skjema. Tre måneder etter kan også pasientene se tilbake på behandlingen med et annet blikk enn da de var midt i forløpet.

Forventinger til resultatene

De 12 personene som inkluderes i studien, mottar alle aktiv behandling.

- Det stemmer at vi ikke har noen kontrollgruppe. Funnene våre vil derfor ikke si så mye om effekten av behandling, men om behandlingen er gjennomførbar. Jeg håper vi kan bygge videre på denne studien i mange flere studier i årene som kommer, og at vi da kan se mer på effekt og sammenlikne med annen behandling.

Datainnsamlingen er godt i gang.

- Jeg vil vel si at vi er godt over halvveis i prosjektet nå.

Kvam og kollegene har erfart at det har vært lett å rekruttere deltakere til studien. De har faktisk mange på venteliste.

- Folk har vært ivrige etter å delta. Sånn sett regner vi med at de resultatene vi ser med tanke på effekt, er påvirket av en positiv forventningseffekt hos deltakerne. Vi har jo heller ikke foretatt en randomisering, noe som ville ha fordelt forventningseffektene på to eller flere grupper.

Dersom Kvam skulle startet prosjektet på nytt, ville han gått for tre behandlingsdager isteden for to. Han tror to behandlinger er litt knapt for mennesker med mer komplekse tilstander.

- Hvis behandling med MDMA mot depresjon bli godkjent i Norge, tror jeg anbefalingen blir tre økter.

At det er betydelig innslag av placeboeffekt i behandlingen, er han ikke i tvil om.

- Pasientene får mye tid og oppmerksomhet av engasjerte behandlere. Det i seg selv har en terapeutisk effekt.

Han trekker ellers fram mange elementer i behandlingen som pasientene opplever som svært positive.

- Det er et humanistisk menneskesyn som ligger til grunn for behandlingsopplegget. Vi stiller ikke kritiske spørsmål, men er opptatt av pasientene og deres historie og ikke minst deres vekstpotensial. Pasient og terapeut går inn i behandlingsopplegget på et likeverdig nivå, for å utforske og lære. Når jeg følger en pasient i denne behandlingen, er jeg ingen ekspert, men en samarbeidspartner.

Pasientene får økt innsikt i seg selv mens de mottar MDMA, men Kvam opplever at også terapeutene får økt innsikt i egne liv, da det er mange paralleller mellom pasientens liv og terapeutenes liv.

- Terapien i dette prosjektet er svært lærerik for oss alle. Det er en svært interessant terapiform.

Tidligere studier på MDMA-behandling har vist lovende resultater.

- I PTSD-studier gjennomført i andre land, kunne man ta bort diagnosen hos to tredjedeler etter endt terapi. Når man så og si kan skru på lyset og se erfaringer som har vært undertrykt og gjemt i mange år i trygge omgivelser, er det store muligheter for vekst.

Det er ikke bare vonde minner som kommer opp i bevisstheten. Også gode barndomsopplevelser og erfaringer kan bli tydeligere.

-Både gode og vonde minner vekkes til live. Vi legger selvsagt vekt på de vonde erfaringene og arbeider med dem, men ressurser og vekstmuligheter vektlegges i stor grad. Merkelapper og fokus på patologi har liten plass i den terapeutiske kontakten.

Norsk psykedelisk vitenskap

Overlege Kvam har blitt så interessert i behandling med psykedelika at han også bruker sitt engasjement utover arbeidet på DPSet i Moss. Han er et av styremedlemmene i foreningen Norsk psykedelisk vitenskap. På foreningens nettside står det:

Norsk psykedelisk vitenskap
NPV er en norsk forening for helsefagarbeidere, forskere og akademikere som er interessert i psykedelisk vitenskap. Vi jobber med kunnskapsformidling og nettverksbygging, og skaper møteplasser for å utvikle psykedelisk vitenskap som et anerkjent fagfelt i Norge.

Psykedelisk vitenskap har fått en oppblomstring de siste 10-15 årene internasjonalt. Mange ønsker slik forskning i Norge og derfor ser vi et behov for å profesjonalisere feltet, da først og fremst ved å samle alle relevante aktører.

Vår visjon er å bli Norges fremste kompetansesenter for faglig kunnskap om psykedelika, organisere og finansiere forskning på psykedelika i Norge og tilby helsefagarbeidere videreutdanning i psykedelika-assistert psykoterapi.

Per i dag er NPV basert på frivillig innsats. Vi er avhengig av støtte fra våre medlemmer og donasjoner.

I foreningen møtes mennesker som har felles akademiske interesser.

- Rollen min i foreningen er uavhengig av stillingen min på Sykehuset i Østfold og ved Universitetet i Oslo, men jeg har hatt stor glede og nytte av kontakt med kolleger fra andre steder også i forskningen min.

Foreningens formål er å spre kunnskap og bygge nettverk for fagpersoner med interesse for psykedelika.

Folkeopplysning

Blant folk flest ser det ut til å være liten skepsis til psykedelika, noe som er en endring fra tidligere tider.

- I en IPSOS-undersøkelse om holdninger til psilocybin, svarte 8% at de hadde prøvd det, og over halvparten at de kunne tenkt seg å prøve det i en medisinsk sammenheng. Det var overraskende høye tall.

Selv om Kvam er interessert i å øke kunnskapen om psykedelika både blant kolleger og folk flest, er han ikke så glad for alt som sies i media.

- Vinklingen i media er veldig hypet opp, synes jeg. Nyansene forsvinner. Folk må få vite at for eksempel MDMA-behandling ikke er noe quick fix, men en krevende behandling å gå igjennom. La meg ta en sammenlikning: En skarp kniv er et godt verktøy. På operasjonsbordet kan kirurgen skjære dypt og fjerne en ondartet tumor. Brukt i feil sammenheng eller på gal indikasjon, kan den skarpe kniven gjøre stor skade. Slik er de med behandling med psykedelika også.

Han ønsker at folk skal vite hva de går til dersom de skal forsøke behandling med psykedelika, og at behandlingen skal gis i riktig setting av mennesker som vet hva de driver med og ikke minst, på riktig indikasjon.

- Det må være både tid og rom i livet for å gå inn i en slik krevende behandling. Jeg er opptatt av at ikke folk skal tro at psykedelikabehandling er en ny slags selvhjelpsbølge eller en form for selvutvikling. Det er det ikke. Det er egentlig etter gjennomgått behandling at det virkelige arbeidet begynner.

Men han ser også at ubehandlet depresjon er en stor belastning i menneskers liv, så for noen vil behandling med psykedelika øke livskvalitet og av og til kunne være livreddende.

- For noen vil det gi mening å forsøke slik behandling. For andre ikke. Fordeler og risiko må veies opp mot hverandre, og det er der forskningen kan hjelpe.

For dem som har sett programmet «Norge bak fasaden» på TV2, så de trolig Kvam i episoden «Kan fleinsopp kurere psykiske lidelser». Hvilke reaksjoner har han fått etter programmet?

- Jeg lurer på om programmet kan ha gjort vårt arbeid med å informere om behandling med psykedelika vanskeligere.

Han tenker da på at forskningsprosjektet ved DPSet ble satt i samme program som noen som fronter en bruk som Kvam og kollegene tar avstand fra.

- Vi er overhodet ikke enige i det noen av de andre deltakerne i programmet uttrykte vedrørende bruk utenfor en medisinsk og kontrollert kontekst. Men som deltakere i programmet har man liten mulighet til å påvirke det redaksjonelle arbeidet. Vi var svært nøye på at ingen av deltakerne i vår studie skulle delta i programmet mens de deltok i studien, men vi sa ja for å forøke å bidra til en saklig og nøktern framstilling. Vårt ønske var å fortelle om den forskningen som foregår, ikke å støtte bruke av psykedelika utenfor en medisinsk og kontrollert kontekst.

Kvam angrer ikke på deltakelsen i programmet.

- Nei, det hadde ikke vært bra hvis forskningen og den medisinske bruken ikke hadde blitt vist fram heller.

Risiko og bivirkninger

Hjerterytmeforstyrrelser avdekkes under screeningen, og er av de somatiske forhold som kan gjøre at MDMA er en uegnet behandling. På den måten kan forskerne minske risikoen for somatiske bivirkninger hos deltakerne. Psykologiske bivirkninger er også et tema Kvam er opptatt av. 

- Om kortvarig destabilisering og forbigående symptommessig forverring kan kalles bivirkning? Ja, i legemiddelstudier er bivirkningsrapportering nøye og alle forverringer fra utgangspunktet som oppstår under behandlingen kan karakteriseres som bivirkninger. Samtidig er det et resultat av at minner, følelser og kroppsopplevelser som har vært avstengt over lang tid kommer til overflaten igjen. Men som i alle terapeutiske sammenhenger, kan mennesker får det verre før de forhåpentligvis får det bedre.

I en artikkel fra høsten 2023 ble det presentert at omtrent fire prosent av pasienter som har erfaring fra rekreasjonell bruk av klassiske psykedeliske stoffer hadde vedvarende bivirkninger etter ett år. Bivirkningen var først og fremst angst og flashbacks.

- Selv om de fleste oppga at en minneverdig opplevelse med et klassisk psykedelisk stoff hadde vært nyttig for dem, var det en ikke ubetydelig andel som hadde vedvarende plager etter en slik opplevelse.

Kvam er også opptatt av at bivirkninger må fanges opp og registreres som i alle andre legemiddelstudier.

- Jeg mener likevel at MDMA for de aller fleste har en fordelaktig bivirkningsprofil sammenliknet med medisiner mennesker må ta hver dag. Under MDMA-behandling er bivirkningene stort sett forbigående og kortvarige.

Avslutningsvis ønsker Kvam å gi ros til norske myndigheter for å bevilge penger slik at forskningen kan foregå i regi av det offentlige.

- Det er unikt internasjonalt at offentlige midler brukes til forskning på psykedelika. Det er jeg stolt av.