Allsidige interesser
Fridtjof Christensen Garmannslund begynte på Hartvig Nissen videregående skole etter 10 år på Steinerskolen. Han var nysgjerrig på skuespillerlivet. Etter videregående, dominerte imidlertid hans politiske engasjement, og han reiste med Fredskorpset til Uganda i et halvt år.
- Jeg hadde lyst til å komme meg litt ut i verden, få nye erfaringer og oppleve noe nytt. Foreldrene mine bodde i Zimbabwe i noen år, og snakket alltid varmt om den tiden. Nå driver de et dataselskap som i mange år har levert datautstyr til bistandsorganisasjoner. Inspirasjonen til å reise til Afrika kom nok også fra dem, i tillegg til at jeg ville ut i verden. Muligheten for å kombinere en reell jobb med andre spennende opplevelser bidro også.
I løpet av de seks månedene fikk han muligheten til å reise rundt både i Kenya og Rwanda, og fikk sett noen av de store dyrene nasjonalparkene i området er kjent for.
I fredskorpsarbeidet fulgte han en lege i arbeidet med å teste mennesker for HIV, og møtte også medisinstudenter fra Bergen og ingeniørstudenter fra Tyskland som var på utveksling.
- Det var en fin tid, og en stund vurderte jeg seriøst å bli boende i Kampala. Men samtidig ble jeg motivert til å studere for å kunne ha mer å bidra med i møte med mennesker.
Under oppholdet fikk han også muligheten til å hjelpe en NGO som arbeidet for unge mennesker i slummen med å lage en Facebookside.
- De hadde mange tilbud til barn og unge innenfor musikk og idrett. Målet var å holde barn og unge borte fra rus. Ved å vise bilder og skrive om aktivitetene på FB-siden, kunne de som drev arbeidet vise fram aktiviteten til sponsorer.
Barndomsdrømmer
Garmannslund kan huske at han allerede som 10-åring hadde lyst til å bli psykolog eller lege. Erfaringene fra Kampala gjorde at han bestemte seg for medisin.
- Legeyrket omfatter mye håndfast og konkret. Det erfarte jeg da jeg fulgte legen i Uganda. Jeg så hvordan han på kort tid kunne hjelpe mange mennesker. Det inspirerte meg at så store deler av medisinen har praktisk nytteverdi.
Veien fram til medisinstudiet gikk via et år med psykologi og et halvt års psykoanalysestudier i Bergen før han måtte ta realfag på Bjørknes.
- Jeg var i utgangspunktet mest interessert i samfunnsfag og humanistiske fag, og hadde derfor ikke realfagene fra videregående. På Bjørknes hadde jeg en fantastisk lærer i biologi, og ønsket om å studere medisin ble forsterket gjennom møtet med han.
Studiestart skjedde i Trondheim, men Garmannslund søkte seg til Oslo og kom inn der høsten 2019. Siden har hatt vært student ved Universitetet i Oslo. Han blir ferdig våren 2025.
Sterk psykiatriinteresse
Gjennom studiet har han opplevd mange fag som interessante, men han vender stadig tilbake til ønsket om å bli psykiater.
- Jeg likte veldig godt fastlegepraksis, så det er vel allmennmedisin som har vært alternativet. Sist sommer hadde jeg jobb som medisinstudent med midlertidig lisens på Akuttpsykiatrisk avdeling ved Lovisenberg. Etter det har det bare vært psykiatri. Jeg kjenner at det er riktig spesialitet for meg.
Interessen for å snakke med mennesker om livet har vært til stede så lenge Garmannslund kan huske.
- Det gjelder også sosialt. Å gå en tur med en annen person og snakke en-til-en, er det jeg liker best. En jobb hvor samtaler er hovedinnholdet, synes jeg høres veldig fint ut.
Kombinasjonen av de gode samtalene og å jobbe med hva som skjer i hjernen, synes han er god.
- Det er vel litt «nerding» inne i bildet der også. Hjernen er et spennende organ.
Gjennom jobben på Lovisenberg, fikk han også erfare potensialet psykisk helsevern har for å bidra til at mennesker kan få det bedre.
- To av de fire pasientene jeg fulgte opp i sommer, ble veldig mye bedre i løpet av de syv ukene jeg var der. Å erfare den forandringen de gikk igjennom var veldig motiverende.
På spørsmål om han har noen spesielle interesser innenfor fagfeltet, er han rask til å svare:
- Jeg ønsker å kunne følge pasienter over tid. Å kunne gi litt lenger oppfølging. I begynnelsen blir det mest naturlig å jobbe på poliklinikk, men jeg drømmer om å jobbe som avtalespesialist med egen praksis på sikt.
Ut ifra den erfaringen han har gjort seg så langt, fascineres han av både psykodynamisk og kognitiv tilnærming.
- Jeg tror det kommer litt an på tidshorisonten. Kognitiv terapi kan hjelpe mange relativt raskt og har jo vist seg å ha veldig god effekt. Skal man jobbe over tid, er det spennende med psykodynamisk terapi også.
Rekrutteringsproblemer i psykiatri
Når Garmannslund snakker med ungdomsvenner og familien om sine yrkesplaner, får han mye støtte.
- Jeg tror alle har et forhold til psykisk helse, og dermed også psykiatri. De fleste synes det høres interessant ut å skulle bli psykiater.
På studiet er det litt annerledes.
- Vi er så vidt jeg vet bare tre stykker som ser for oss spesialisering i psykiatri. Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn, men psykiatri har nok ikke samme status som kirurgi og anestesi, virker det som. Kanskje det ikke er akutt nok?
Han tror også at mange av de sterke motsetningene i faget kan virke avskrekkende.
- Alle debattene om «for» eller «mot» medisiner er jo tydelige, og konfliktene mellom det psykodynamiske og det kognitive miljøet viser tydelig at det finnes delte meninger i feltet. Det gjør det kanskje ikke så fristende å velge psykiatri?
At det er «tungt» å jobbe i feltet, er også oppfatninger han møter blant medstudenter.
- Jeg kan jo huske det selv, at jeg kunne bli preget av å jobbe med alvorlig syke mennesker i starten da jeg var miljøterapeut. Men erfaringen min fra psykiatrien så langt har først og fremst vært hvor mange som faktisk får hjelp og blir bedre.
Antipsykotika
Da Garmannslund skulle skrive sin hovedoppgave, valgte han å se nærmere på forskjell i levealder mellom mennesker med schizofreni som bruker antipsykotisk medikasjon og dem som ikke gjør det.
- Etter å ha sett hvor god effekt antipsykotisk medisin kan ha for enkeltmennesker, ble jeg nysgjerrig på hvilken betydning medisinering kan ha på gruppenivå.
Oppgaven er i ferd med å bli en vitenskapelig artikkel, og godt støttet av veileder Jan Ivar Røssberg, professor ved UiO, og flere andre medforfattere, har han hatt artikkelskriving som hobby ved siden av studiene den siste tiden. Nå er det bare en siste finpuss som gjenstår før innsending.
- Jeg er klar over – og har også blitt fortalt – at jeg stikker hånden inn et vepsebol med denne artikkelen. Men etter å ha gjort en systematisk review, viser våre funn at mennesker som får medikamentell behandling for psykose har mye lavere dødelighet enn de som ikke bruker medisiner. Vi kan ikke vite helt sikkert hvorfor det er sånn, men mye tyder på at medisinene gjør en stor forskjell.
Garmannslund synes det har vært spennende å gjøre forskningsarbeidet, og er fristet til å fortsette med forskning.
- Jeg var inne på tanken om å ta en ph.d. ved siden av et vanlig LIS-løp, men tror det kan være lurere å se om det går an å ha en fordypningsstilling eller en stilling som er delt mellom klinikk og forskning.
Balanse i livet
Utenom studier og forskning, er Garmannslund glad i å lese, både skjønnlitteratur og mer faglig orienterte bøker.
- Den første psykologiboken leste jeg vel da jeg var ti-elleve år gammel, tror jeg. Og «Jeg lovet deg aldri en rosenhage» av Hannah Green gjorde inntrykk på meg. Blant de skjønnlitterære favorittene er «Forbrytelse og straff» av Dostojevsky og også mange av novellene hans. Jeg liker måten han beskriver hvordan mennesker forholder seg til moralske spørsmål.
Foreldrene jobber ikke innen helse, men moren studerte psykologi på et tidspunkt, og faren har lest mye Freud og annen psykologisk litteratur.
- Det har alltid vært tilgang på den type bøker hjemme.
Blant medstudentene er Garmannslund kjent for å like tv-serien «Sopranos».
- Scenene mellom Tony og psykiateren var viktige for meg i barndommen, og jeg synes fortsatt de er veldig gode.
Også den originale «In treatment», og filmene til Joachim Trier liker han, samt David Lynch.
- Jeg liker veldig godt David Lynch. Det er ikke alltid jeg forstår alt som foregår, men jeg opplever filmene nesten som å se på drømmer – eller det underbevisste.
Han er opptatt av å ta pauser og å slappe av innimellom studier og forskning. Å lytte til musikk gir god avkobling. Det samme gjelder løping.
- Jeg har en løpegruppe som jeg trener med to-tre ganger i uken. Å løpe intervaller hjelper veldig mot stress i eksamensperiodene.
Et nært forhold til foreldrene og gode venner gjør at Garmannslund alltid har mennesker han vet han kan regne med.
- Jeg har mange venner, men det er særlig tre av de jeg vet at jeg alltid kan gå til hvis det er noe jeg vil snakke om. Det er fint.