Skrivefør psykiater i Stavanger

Etter litt tilfeldig å ha havnet i psykiatrien, har hun aldri sett seg tilbake. I psykiatrifaget får hun brukt mange sider av seg selv. Jeanette Solheimslid Bjørke er kliniker, forsker og veileder i tillegg til at hun bruker sitt talent med ord i egne og andres tekster i Tidsskriftet.
Jeanette Solheimslid Bjørke på kontoret ved Universitetssykehuset i Stavanger. Foto: Privat
Jeanette Solheimslid Bjørke på kontoret ved Universitetssykehuset i Stavanger. Foto: Privat

Medisinstudier i Australia

Jeanette Solheimslid Bjørke tror ikke hun ville ha kommet inn på medisinstudiet i Norge, og hadde egentlig ikke tenkt så mye på å skulle bli lege. Men i 1999 var det fremdeles slik at norske myndigheter kjøpte studieplasser ved utenlandske universiteter, så hun sendte inn en søknad til et universitet i Australia.

– Opptaket der var veldig annerledes enn i Norge. Jeg ble blant annet innkalt til intervju. Jeg kom inn. Så da begynte jeg å studere medisin ved University of Newcastle i New South Wales. Det var fem fantastiske år.

Etter endt studium gjennomførte hun også ett års turnustjeneste i Australia.

– Vi roterte mellom ulike avdelinger, også psykiatri. Jeg likte ikke psykiatritjenesten spesielt godt der, men da jeg gjennomførte tredelt turnus etter at jeg kom tilbake til Norge, trivdes jeg veldig godt.

Da turnustjenesten var tilbakelagt, søkte Bjørke jobber innen flere ulike spesialiteter.

– Jobben jeg fikk var innen psykisk helsevern. Jeg tok den, og har egentlig aldri sett meg tilbake etter det. Det ble ett år i Førde, ellers er det Stavanger Universitetssykehus som har vært mitt arbeidssted siden.

Hun anbefaler gjerne spesialiteten til yngre kolleger.

– Psykiatri er en spesialitet med et stort spenn. Det er mange måter å bruke faget på. Du kan drive med alt fra basalforskning til psykoanalyse. Og det å møte mennesker er alltid spennende og meningsfullt.

At vaktbelastningen ofte er til å leve med, er også en fordel.

– Å velge psykiatri er også et godt livsstilsvalg, smiler hun.

Faglige interesser

Selv om hun har vært innen SUS-systemet i mange år, har hun erfaring fra mange ulike steder innen foretaket. Hun er på ettervernpoliklinikk nå, med skal tilbake til døgnpost for mennesker med affektive lidelser i mars.

– Jeg har et stort engasjement for mennesker med affektive lidelser. Den pasientgruppen er nok mitt hjertebarn, vil jeg si.

Bjørke er i innspurten av sitt ph.d.-arbeid, som også handler om affektive lidelser, nærmere bestemt behandling av alvorlige depresjoner.

– Ph.d. avhandlingen min handler om ECT-behandling ved depresjon. Jeg har vært opptatt av slik behandling i mange år.

Som lege på en sengepost for mennesker med depresjon, fikk hun se hvor effektivt ECT-behandling kan være.

– For mange er ECT god behandling. Men noen har ikke effekt og andre får kognitive bivirkninger som vedvarer. Blant folk flest er nok også fremdeles mange myter knyttet til behandlingen. Alt i alt, mange gode grunner til å forske mer på ECT, synes hun.

I prosjektet inngår to artikler hvor hun sammenligner medisiner og ECT ved depresjon som ledd i en bipolar lidelse, en om bivirkninger i form av kognitive langtidseffekter, og en om pasientrapporterte effekter av behandling. Den siste artikkelen rapporterer resultater knyttet til ECT fra det nyopprettede ECT-registeret i Bergen.

– Jeg er ferdig med alle kurs, den tredje artikkelen er sendt inn, så nå er det kappen jeg holder på med. Kanskje blir det disputas i løpet av året? håper hun.

At hun ga seg i kast med et ph.d-prosjekt skyldes flere forhold.

– Jeg ble veldig inspirert av kolleger som tok doktorgrad, og etter å ha skrevet noen vitenskapelige artikler selv, vokste tanken seg fram, godt støttet av dyktige veiledere.

Men også psykodynamisk terapi er en sterk interesse for Stavangerpsykiateren.

– Jeg har tatt videreutdanning i psykodynamisk psykoterapi, og også veilederutdanning. Jeg søker i disse dager om å bli godkjent veileder for LIS i psykodynamisk terapi.

Hun er også engasjert i hvordan lovverk forvaltes i psykisk helsevern, Kontrollkommisjonens og Statsforvalterens rolle.

Kollegastøttegrupper

Stavanger universitetssykehus opplever dessverre som alle andre helseforetak fra tid til annen selvmord blant mennesker som er pasienter ved en av sykehusets avdelinger. Helle Schøyen, administrerende direktør ved sykehuset, er selv psykiater. I 2014 var hun en av flere initiativtakere til en kollegastøttegruppe for leger i psykisk helsevern som erfarte selvmord blant pasientene sine.

– Etter et selvmord trenger pårørende og etterlatte støtte og oppfølging. Det gjelder også miljøpersonalet og behandlerne. Erfaringsmessig viste det seg at miljøpersonalet i større grad delte opplevelser og reaksjoner med hverandre enn behandlerne. Behandlerne får flere roller, da de skal svare på eventuelle klager, ivareta pårørende og personalet, og håndtere egne reaksjoner. Men disse hadde ikke så godt støtteapparat omkring seg, forteller Bjørke.

Hun forteller videre at Schøyen med kolleger derfor dannet en gruppe bestående av kolleger med erfaring. Målet var en likepersonsgruppe av behandlere som kunne støtte hverandre.

– Det er varierende hvor høy aktivitet der er i gruppa, for selvmord er heldigvis ikke en hyppig forekommende hendelse. Det er også forskjell mellom leger når det gjelder hva de har behov for i en krevende situasjon, sier Bjørke.

Bjørke opplever at psykiatere flest er klar over hva belastende livshendelser kan gjøre med mennesker over tid, men bidrar gjerne til å understreke betydningen av å forebygge utbrenthet og sykefravær blant leger gjennom blant annet kollegastøtte.

– Sammen med kolleger skrev jeg en kronikk i Tidsskriftet for noen år siden, og der er ordningen i SUS beskrevet mer detaljert. Jeg vil løfte fram at vi har støtte i ledelsen på alle nivåer, og at arbeidet gjøres innenfor arbeidstiden.

Les kronikken «Kollegastøtte når pasienten tar sitt liv».

Det har vært interesse for kollegastøttegruppen fra kolleger andre steder i landet, og også på grunnkurs har hun vært og fortalt om opplegget.

Foreningsarbeid

Siden 2019 har Jeanette Bjørke ledet valgkomiteen i Norsk psykiatrisk forening. Sammen med seg har hun en representant fra sittende styre og en LIS.

– Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke alle som sier ja til ulike verv i foreningen. Og også til dem som foreslår gode kandidater. Det er godt å oppleve engasjementet blant kollegene.

Bjørke understreker at valgkomitéen innstiller kandidater, men at det er årsmøtet som velger.

Hun ønsker seg flere engasjerte kolleger, særlig blant LISene.

– Det beste hadde vært om det var flere kandidater til hvert verv, og at det iblant ble spennende valg, men nå er det dessverre slik at det tidvis er vanskelig å besette alle posisjoner. I valgkomitéen forsøker vi å ta hensyn til alderssammensetning, geografi og kjønn så godt vi kan.

Bjørke tror at mange kolleger opplever arbeidshverdagen som så krevende at de ikke tenker de har tid til et verv utenom.

– Det er ofte det første spørsmålet folk stiller – hvor mye arbeid som ligger i å ha et verv. Jeg svarer at det er nok noe ulik arbeidsbelastning i utvalgene, men det er forenlig med vanlig jobb å ha et verv i et utvalg i Npf eller i styret. Og jeg tror de fleste som er med opplever det som nyttig og lærerikt.

Bredt engasjement

Kronikker, artikler og nå en ph.d. Det kommer neppe som en overraskelse at Jeanette Bjørke er glad i å skrive.

– Jeg liker å skrive. Jeg har alltid vært opptatt av ord og språk, og synes det er viktig å bidra i den offentlige debatten. Hvis vi som fagfolk ikke bidrar, blir vi ikke hørt, og overlater sånn sett debatten til andre. Å bidra med debattinnlegg er også å være en rollemodell for LIS.

Som aktiv debattant, er hun god kjent med reaksjoner, på godt og vondt.

– De hender jeg må skjerme meg litt fra kommentarfeltene. Jeg forøker å sile ut den kritikken som verken er saklig eller konstruktiv. Å skrive sammen med andre gjør det også mindre sårbart, så det trives jeg godt med.

Bjørke er også en del av redaksjonskomiteen i Tidsskriftet. Der får hun muligheten til å komme med innspill til aktuelle temaer og delta i arbeidet med oppfølging av kommentarinnlegg fra inviterte skribenter. Hun jobber både med faglig innhold og språk.

– Det er veldig lærerikt å få lov å lese andres tekster. Jeg tror det hjelper meg til å lese mine egne tekster med et litt annet blikk.