Høye terskler
Se for deg en person som er innlagt i en lukket enhet på grunn av en psykose, eller et menneske innlagt i en sikkerhetsavdeling som kun kan være utenfor avdelingen med følge av politiet. Disse to personene har begge tenner, og sannsynligheten for at de har problemer og plager knyttet til munn og tenner er av mange grunner større enn hos befolkningen ellers. Dessverre er også risikoen for at tannpuss, annet munnstell og regelmessig kontakt med tannlege ikke automatisk ivaretas av personene selv eller helsepersonellet som jobber i avdelingene, stor. Blant årsakene til det, er mangel på bevissthet og/eller kompetanse hos helsepersonell. Resultatet blir at mennesker under langvarig innleggelse i psykisk helsevern pådrar seg munnhelseproblemer som utgjør en helserisiko, som øker risikoen for tap av tenner og som kan føre til lange og kostbare behandlingsløp etter tilfriskning.
Ellen-Merethe Høgsæt er tannlege, og har et brennende engasjement for at mennesker skal få god oppfølging og hjelp med sin munnhelse også når det ikke er så lett for dem å komme seg til tannlegekontoret.
- Jeg vokste opp med en legefar og en sykepleiermor i nord, og fikk nærmest inn med morsmelken at det er viktig å kunne gi helsehjelp der hvor folk er. Selv om det selvsagt ikke er all tannbehandling som kan gjøres utenfor en klinikk, er det mye det går an å se med speil og hodelykt. I forebyggende hensikt, er det svært mange ting som kan gjøres der hvor pasienten er.
Høgsæt er ikke ute etter å erstatte undersøkelser og behandling i tannklinikker, men mener at mye kartlegging og vurdering kan gjøres ved hjelp av andre.
- Bare tenkt på mennesker som sitter i fengsel eller er på sykehjem. Hvis de trenger omfattende behandling, er det klart de skal til en tannklinikk, men det er mye lettere å planlegge et slikt besøk dersom det er gjort en kvalifisert vurdering av behovet og hastegraden på forhånd. For eksempel kan det være nyttig å avklare hvor mye behandling som trengs, om behandlingen må gjøres i narkose eller om det er andre forhold som må tas hensyn til. Noen tiltak er det også mulig å sette i gang umiddelbart, enten av pasienten selv eller med støtte fra helsepersonell. Tenk deg hvis en som jobber i et FACT team møter «Ola», og Ola forteller at han har vondt i munnen. Med appen og kontakt med en tannklinikk, kan helsearbeideren ta et bilde, sende inn og få råd med én gang, mens han er sammen med Ola.
Illustrasjon fra Tannhelsehjelpen:
Tannhelsehjelpen
Appen som Høgsæt har brukt de siste årene til å utvikle, har flere funksjonaliteter.
- Den ene handler om bevisstgjøring og kompetanseheving. Helsepersonell kan få informasjon om pasienten har rett til behandling på det offentliges regning og om hvem de skal kontakte for å komme i gang. «Hvem» kan være hvilken tannlege eller tannpleier som er aktuell for akkurat den pasienten. Min erfaring er at helsepersonell i den øvrige helsetjenesten ikke alltid er så godt kjent med tannhelsetjenesten og tilbudene der.
Appen åpner for registering og journalføring.
- Helsepersonell kan ved hjelp av appen både tildele - i den ene enden - og registrere/journalføre i den andre - at pasienter med rett til helsehjelp i kommunen ønsker og kan få oppfylt den retten de har til gratis tannhelsetjeneste. Via appen kan man nemlig levere tildelingsskjema digitalt. Ved å lære å bruke appen – og da særlig i samarbeid med de offentlige tannklinkkene – vil helsepersonell og tannhelsepersonell kunne samhandle om de pasientene de har felles ansvar for. På den måten øker vi oppmerksomheten og kompetanse omkring munnhelse og mange flere pasienter faktisk få vite om sine rettigheter og få dem innfridd
Mye av den informasjonen som legges inn og lastes opp i appen, deles også i elektronisk pasientjournal (EPJ) via tjenestebasert adressering – ofte kalt PLO. Tannhelsehjelpen er godkjent som tredjepartsleverandør til Norsk Helsenett.
- Vi jobbet i 2022 tett sammen med Norsk Helsenett for å bli godkjent som tredjepartsleverandør. Det var en lang prosess og involverte også brukere av appen - både klinikere og administratorer i tannhelse- og helsetjenesten. Heldigvis førte arbeidet frem og gjorde at vi nå kan dele informasjon med alle journalsystem som kan nås via tjenestebasert adressering.
Et langvarig og grundig arbeid og samarbeid ligger bak.
- Appen er utviklet i FoU-prosjekter over fire år, med støtte fra Innovasjon Norge, RFF Arktis og Forskningsrådet. Vi har jobbet med brukermedvirkning hele veien, gjort følgeforskning med SINTEF og NORCE , og har hatt med brukere fra bunn til topp i både kommunehelsetjenesten og fylkestannhelsetjenesten over hele landet.
Appen har vært testet og pilotert over 4 år og har i tillegg vært i bruk i flere kommuner og fylkeskommuner de siste 2 år. Med prosjekt-og implementeringsplan inkludert, samt verktøy for effektmåling som del av tjenesten, er det klart for at appen kan tas i bruk ute i klinisk arbeid.
- Selv om det er kostnader knyttet til å ta appen i bruk, regner jeg med at kommuner, fylkeskommuner og helseforetak raskt vil erfare at det er en stor økonomisk gevinst ved at mennesker får sine rettigheter innfridd og at behandling kan gis før problemer forverrer seg.
I en øykommune nordpå, erfarte Høgsæt at pasienter måtte flys til tannklinikk med helikopter.
- Hvis man kan vente med helikopterturen til man er sikker på at den er nødvendig, kan mange tusen kroner være spart. Kostnadene til appen ville vært spart bare på å unngå én helikoptertur.
Som med alt forebyggingsarbeid, vil det ta tid før alle innsparingene merkes. Men erfaring fra brukere viser at økt bevissthet, kompetanse, bedre munnhygiene og ikke minst å unngå unødvendige besøk til tannlegen er effekter som melder seg mer eller mindre umiddelbart etter oppstart.
Illustrasjon fra Tannhelsehjelpen:
Kompetanseheving
I appen ligger det skriftlige veiledere for vanlige problemstillinger omkring munn- og tenner. I tillegg er det blant annet veiledere knyttet til lovverk og rettigheter. Brukere av appen vil også finne en rekke korte opplæringsvideoer utviklet for personell som jobber direkte med pasienter. Videoene er også godt egnet for tannpleiere som skal ut i helse- og omsorgstjenestene for å gi opplæring. Er det ønskelig, kan veiledningsmateriell skrives ut og gis til pasient og pårørende.
- Et viktig formål med appen er å gi folk - både helsepersonell, pasienter og pårørende- konkrete råd om hva som er lurt å gjøre i ulike situasjoner: Hvordan tar man vare på en krone, hvordan tar man vare på et implantat. Ofte kan pasientene selv ta ansvar bare de vet hva de skal gjøre. Andre ganger er det nødvendig med veiledning og tettere oppfølging av helsepersonell.
I appen ligger også muligheten for helsepersonell til å ta bilder av munnen og tennene til pasienten, legge det inn i et spørreskjema som så blir sent til - og dette «vet» appen – riktig tannklinikk. Skjemaet/bildet blir også automatisk lastet opp i pasientens journal. Tannhelsepersonell i den tilknyttede klinikken vil deretter kunne svare ut i samme skjema. På den måten får helsepersonell beslutningsstøtte fra tannhelsepersonell når avgjørelser skal tas, og i samarbeid mellom tjenestene kan pasienten få faglig god hjelp uten å måtte oppsøke tannklinikk i første omgang.
- Dersom institusjonen har samarbeid med en fylkeskommunal tannklinikk som også har appen, kan helsepersonell kommunisere på en sikker og kryptert måte gjennom den. Informasjon som deles legges også inn i pasientens journal.
Erfaringen til Høgsæt er at nesten uansett hvor liten forbedring appen kan bidra til, er det en 100% forbedring av hvordan oppfølgingen er i dag.
- Om øvrig helsepersonell ikke ser forskjell på en krone og et implantat, gjør ikke det noe. Bare det at de kikker inn i munnen til pasienten er en god start på et viktig forbedringsarbeid. Bevisstgjøringen i seg selv vet vi jo har betydning! Det er dessverre lite undervisning om munn og tenner på mange helseprofesjonsstudier, så mange kjenner seg utrygge på den delen av kroppen.
Som en pleier på et sykehjem sa etter 3 måneders bruk: Ikke bare har vi unngått å sende pasienter til tannklinikken, men nå får vi kompetansen selv via appen og slik lærer vi akkurat de tingene vi har bruk for på en veldig enkel måte.
QR-kode på rommet
I appen ligger det et kartleggingsverktøy for å lage en munnstelleplan og en sjekkliste for pasientene. Munnstelleplanen lenkes direkte opp til kompetansematerialet i appen: bildene, filmene og veilederne.
- Hver pasient får sin egen unike QR-kode som kan klistres på dør, speil eller annet sted inne hos pasienten. Når personalet kommer inn på rommet, kan de skanne koden og umiddelbart få opp planen, hva som er gjort, hva som skal gjøres og en eventuell dialog med tannklinikken. Alt dette legges også automatisk inn i pasientjournalen.
Når både institusjon og tannklinikk har appen, kan kommunikasjon omkring pasienten skje der. Pasienten har sin egen profil og informasjon som deles og lagres om pasienten legges også inn i EPJ.
En annen funksjonalitet ved appen, er at leder i institusjonen via et dashboard enkelt kan få oversikt over bl.a. hvor mange pasienter som har fått registert munnstelleplan, fått tildelt rett til gratis tannhelsetjeneste og om de har fått den hjelpen de skal ha.
- I dashbordet er det også mulig å hente ut andre data, så sånn sett er det et innebygget kvalitetssystem i appen som gjør det mulig å følge opp pasientbehandlingen på systemnivå. Ledere har ofte bruk for å kunne legge fram den type data. Jeg synes jo egentlig Statsforvalteren burde vært rundt og sjekket om pasienter får oppfylt sine rettigheter med tanke på munnhelse. Med appen hadde det vært enkelt å legge fram oversikter.
Foreløpige erfaringer
Høgsæt har så langt jobbet med 14 kommuner og syv fylkeskommuner over de siste fire årene. Nå er det igangsatt en prosess for å se på utrulling i fire-fem av disse fylkene og flere av deres kommuner.
- Så langt har bruk av appen hovedsakelig vært i form av prosjekter og pilotering hvor brukerne har hatt mer eller mindre gratis tilgang til både appen og kompetansen vi sitter på. Nå skal det bli spennende å se om vi klarer å få til fast bruk. Et grundig implementeringsarbeid må til for at brukerne virkelig skal få tatt ut effekten.
Hun har fått mange positive tilbakemeldinger.
- En sykepleier i en kommune i Nord-Norge fortalte meg at bruken av appen hadde gjort alle mere bevisste på pasientens munn og tenner, og hun opplevde også at de korte og praktiske veilederne var brukbare i praksis på en helt annen måte enn hvis man tar et e-læringskurs eller har kompetanseheving en gang i året. I appen kan man søke opp det man trenger akkurat når man lurer. Og alle som har med pasienter å gjøre kan ha appen på sin jobbtelefon, enten man er i FACT eller hjemmesykepleie. Tilgangen styres på sammen måte som journaltilgang.
Flere har også meldt tilbake at de kunne ønsket å lære å bruke appen allerede i studiet, slik at de var klare til å begynne å bruke den når de begynte å jobbe med pasienter.
- Kompetansen i appen er akkurat det helsepersonell burde lære seg FØR de kommer ut i arbeid. Og appen er også klargjort for å kunne legge inn mere og annen kompetanse – for eksempel for nye faggrupper. Slik kan alle som bruker den få enkel tilgang til samme og kvalitetssikret kompetanse. Eller dokumenter.
Motivasjon
Da Høgsæts mor ble alvorlig syk av lungekreft for seks år tilbake, var det en viktig motivasjonsfaktor for Høgsæt til å engasjere seg i kvalitetsforbedringsarbeid. Før det hadde hun undervist på Høgskolen i Harstad for vernepleiere om munnhelse, og hadde sett en skremmende mangel på kompetanse og bevissthet omkring munnhelse.
- Min mor var svært tørr i munnen, og det var få eller ingen av sykepleierne som helt visst hva de skulle gjøre for å lindre plagene hennes. I avdelingen fantes det én type swabs, og det var det. I apoteket noen etasjer under var det 8-10 ulike produkter tilgjengelig, men lungeavdelingen hadde altså ikke disse i sitt utvalg.
Høgsæt er sikker på at helsepersonellet i avdelingen ønsket det beste for moren før hun døde, men uten kunnskap og kompetanse, var det vanskelig for dem å etterspørre produkter eller vite hva de skulle gjøre.
- Det ble jeg som pårørende som testet ut hva som var til hjelp for min mor, og sammen hadde vi to opplæring av sykepleiere og leger på avdelingen. Men alle har ikke en tannlege som nærmeste pårørende.
Enkle tiltak som sukkerfrie sugetabletter eller bruk av Durafat tannkrem (tannkrem med høyere fluorinnhold), er bare noen av de tipsene man kan finne i appen.
- Etter at de ansatte på sykehjemmet i Kabelvåg hadde hatt opplæring i bruk av appen, tok det ikke lang tid før all vanlig tannpasta var byttet ut med Durafat, en tannpasta med ekstra fluor. Med økt kunnskap tok de raskt enkle grep og kunne tilby pasientene bedre daglig forebyggende pleie. Enkelt, men også åpenbart vanskelig ettersom det ikke allerede var gjort.. Jeg opplever at mye av det jeg kommuniserer gjennom appen og ellers er en type folkeopplysning, og når pasienter ikke er i en tilstand hvor de er i stand til å ivareta egen munnhelse, må helsepersonell på banen. Alle kan bidra. Kan du rense et sår og sette på plaster, kan du kikke i munnen og følge opp god munnhygiene. Dessuten er det jo en lovpålagt oppgave for helsepersonell. Vi klarer kanskje ikke å pusse tenner godt nok på egen hånd når vi for eksempel har nedsatt finmotorikk eller er deprimerte.
Kostnader og kontakt
Så langt er det først og fremst kommuner og fylkeskommuner som har tatt i bruk appen. Høgsæt ser fram til at helseforetakene også begynner å engasjere seg.
- Denne appen har stor overføringsverdi og ikke minst nytteverdi alle steder man har pasienter med en munn – syk eller frisk.
For alle som er i en institusjon, vil lisensen koste mellom 25 og 40 000 kroner i året for samhandlingsplattformen (appen), inkludert kartleggings-og kompetansemodulen. Alt fagstoff oppdateres og kvalitetssikret jevnlig, og oppdateres automatisk i appen for alle brukere.
- Jo flere brukere, desto mere vil de som kjøper lisens få ut av løsningen. For en enkelt institusjon koster en lisens i dag mellom 25.og 45.000 per år for alle ansatte, altså brukere. Prisen avhenger av størrelse på institusjon og reduseres også avhengig av antall lisenser som kjøpes.
Skal kommunikasjonsmodulen fungere, må både den fylkeskommunale tannklinikken og institusjonen/helseforetaket ha appen.
- Ansvaret for pasientene er fragmentert, men også felles, så det er ikke urimelig at alle må bidra. For pasienter på sykehjem, er det kommunen, for pasienter i psykisk helsevern vil man måtte diskutere hvem som skal være med på spleiselaget. Fylkeskommunen har i hvert fall ansvar for tannhelsen hos pasientgruppen, og også for opplæring av helsepersonell ute i tjenesten.
Tannhelsehjelpen er nevnt i NOU 2024: 18 En universell tannhelsetjeneste— Harmonisering, styring og utvidet offentlig ansvar i kapittelet om tjenesteutvikling. Det er Høgsæt glad for.
- Ideen til og utvikling av appen kommer fra meg etter mange år som både privat og offentlig tannlege. Jeg har sett hvilke utfordringer som ligger i manglende kommunikasjon og et gammeldags system. Behov for fornyelse og effektivisering i den offentlige tannhelsetjenesten er stort. Appen har potensial til å bli en nasjonal løsning hvis den kan gjøres tilgjengelig - kanskje via en statlig instans - for alle kommuner, helseforetak og fylkeskommuner som jobber med pasienter.
Høgsæt tenker også at tannleger i det offentlige som ikke kan stå i klinisk arbeid på grunn av kortere eller lengre funksjonsnedsettelser, sykdom eller for eksempel plager knyttet til svangerskap, ikke trenger å sykmeldes, men kan svare ut henvendelser som kommer i appen. Arbeid som skjer digitalt, gir også stor fleksibilitet med tanke på geografi.
Illustrasjon fra Tannhelsehjelpen:
Gründerlivet
Høgsæt har tidligere hovedsakelig jobbet som tannlege i privat sektor. Hun har jobbet i København, London og i Nord-Norge. Hun har også bygget opp et helsehus hvor hun samlet private og offentlige helsetjenester i nord. Hensikten var å rekruttere helsepersonell ut i distriktet. Men da moren ble syk, gjorde hun et livsvalg.
- Da min mor døde, bestemte jeg meg for å gjøre noe med den ideen jeg hadde hatt en stund, og sa opp jobben som tannlege. Så begynte gründerlivet med masse jobb og liten eller ingen inntekt. Sparepengene og morsarven har så langt gått med for å kunne finansiere utvikling og drift de siste 5 år med mer enn fulltidsjobb.
Og med fulltidsjobb mener hun full tid. I løpet av de siste fire årene har hun hatt fem dager ferie. Hun har søkt og fått midler fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og RFF Arktis.
- Jeg har fått midler fra mange steder ja, men de fleste tilskudd må matches med tilsvarende egenkapital. Det er en utfordring når man ikke har inntekt knyttet til appen ennå. Jeg har heldigvis også private investorer, men det er ikke bærekraftig over tid å holde på slik jeg har gjort. Mange kommuner og fylker har vært veldig positive og bidratt inn i prosjektet, men det er jo ingen som vil forplikte seg utover prosjektperioden.
Høgsæt bruker i dag all sin tid til på å formidle kunnskap om munnhelse, samhandling, lovverk, implementering, digital kompetanse og forbedre rutiner samtidig som hun utvikler verktøy i appen basert på brukernes ønsker. Alt arbeidet bekostet av DentaApps.
- Når brukene forstår at de etter hvert må betale for tilbudet, er det ikke alltid interessen like stor lenger, selv om de har erfart besparelser og forbedringer langt ut over prisen på en lisens. Det er vanskelig å forstå, synes jeg, og jeg håper virkelig at de vi har jobbet med frem til nå velger å gå til anskaffelse av appen og tar den systematisk ii bruk.
Høgsæt ser også muligheter for effektivisering og endring av den offentlige tannhelsetjenesten ved hjelp av appen.
- Med en omorganisering av den offentlige tannhelsetjenesten og kompetansesentrene, og noe utvikling av appen, kunne man ha utnyttet ressursene mye bedre, og samtidig gitt bedre tjenester til pasientene. Hvis man la til rette for vaktordninger, ville man kunne gi beslutningsstøtte til pasienter og helsepersonell døgnkontinuerlig - også på kryss av fylkesgrensene.
Mange sykehus har også tannleger ansatt, og kunne hatt en tilsvarende rådgivende funksjon inne i helseforetakene.
- Samhandling er jo blitt et ord som brukes mye for tiden, og ivaretakelse av munnhelsa til alvorlig syke mennesker er virkelig noe det må samhandles omkring.
Les mer om Tannhelsehjelpen og ta kontakt med Ellen-Merethe Høgsæt via nettsiden hennes. https://www.tannhelsehjelpen.no/
------
Til orientering: Intervjuer Anne Kristine Bergem er gift med presidenten i Den norske tannlegeforening, Heming Olsen-Bergem, som var medlem i Tannhelseutvalget.