Den som har fått mye, skal gi mye
Psykiater Torhild Torjussen Hovdal har vokst opp på Vestlandet. I hennes oppvekstmiljø var det selvsagt å stille opp for andre.
- Jeg har vokst opp med en fin blanding av plikt til å skulle bidra og kjærlighet. For meg har det alltid kjentes meningsfullt å få lov til å gjøre noe for andre, ikke minst i takknemlighet over alt jeg selv har fått.
Som ung medisinstudent var Hovdal en idealistisk sjel med ønske om å redde verden.
- Det er ingen tvil om at tanken på å gjøre en forskjell var en sterk drivkraft bak ønsket om å bli lege. Idealist er jeg fremdeles, men jeg er blitt mere realistisk med årene. Å redde verden er ikke målet, men jeg er fremdeles opptatt av å skulle bidra med det jeg kan.
Hun tror at mange kolleger bærer med seg en liknende pliktfølelse, og at selv om jobben som lege er meningsfull, kan ansvaret være tungt å bære iblant.
- Ønsket mitt med Hovdal Gård er å kunne tilby påfyll, avkobling og muligheter for å dele erfaringer med andre i samme situasjon. Det er klart det kan være krevende å møte menneskelig lidelse selv om jobben er meningsfull.
Gården
Ekteparet Hovdal lette i mange år før de endelig fant den rette gården. Stedet ligger nær skogen og har utsikt utover vannet.
- Her i Ringsaker kommune fant vi endelig stedet vi hadde drømt om. Vi hadde satt en deadline for flytting på grunn av yngstemanns skolesituasjon, og vi nådde den akkurat.
Gjennom flere år hadde familien tilbrakt mer og mer tid på en gammel familiehytte på Sjusjøen, og var kun i Oslo når de måtte på grunn av jobb. Behovet for ro og kontakt med naturen ble stadig større. Gradvis vokste tanken fram om å bo der og heller pendle til Oslo. Etter mange år i Bærum, kompromisset vestlendingen og brumunddølen hadde landet på etter endte studier, solgte de boligen der og investerte i gårdsbruket i Ringsaker kommune. Hit flyttet de i 2022. Ingen av dem var ukjent med oppussingsarbeid fra mange års arbeid med huset i Bærum, en erfaring som kom godt med.
- Gården hadde vært eid og drevet av samme familie i mange generasjoner. Det var behov for oppussing og renovering, så hele det første året her oppe gikk med til det. Hovedhuset og driftsbygninger er totalrehabilitert, og kårboligen er pusset opp med tanke på utleie. Vi har gjort mye av arbeidet selv.
Gården har tidligere huset både høner og sauer. Foreløpig er dyrebestanden begrenset til hester. Men det foreligger planer om flere dyr, blant annet boergeiter.
- Hester var en selvfølge. Mannen min har jobbet mange år i ridende politi, og barna har vokst opp med hest. Å drive med hest her oppe var et sterkt ønske for oss alle. Men vi ønsker oss flere dyr etter hvert, spesielt for at barn skal kunne komme i kontakt med dyr.
Framtidsplaner
Gårdsbruket har mange bygninger i tillegg til de som allerede er satt i stand. Hovdal har planene klare.
- Vi søker nå kommunen om lov til å sette i stand og ta i bruk husmannsplassen som ligger på eiendommen. Det finnes også en hytte på en topp i nærheten med fantastisk utsikt. Vi håper å kunne pusse opp og tilpasse hytta til våre behov.
Den omkringliggende naturen blir en viktig del av tilbudet på gården, men Hovdal ønsker også å legge til rette for innendørs treningsmuligheter.
- I det ene bygget vil folk kunne trene mens de nyter utsikten over omgivelsene. Fysisk aktivitet blir en viktig del av tilbudet vårt, men vi er opptatt av at treningen skal være i passe porsjoner. Vi kommer til å legge til rette for både korte turer og lengre turer. Det viktigste er å være i kontakt med naturen.
Ekteparet Hovdal har god kontakt med landbrukskontoret i kommunen. Gårdsdriften er en viktig del av prosjektet. Kurstilbudet kommer som et tillegg.
Helse- og utrykningspersonell er de primære målgruppene for tilbudet på gården per i dag, men Hovdal øsker også at et tilbud til pårørende skal kunne utvikles allerede til høsten.
- Mange pårørende står i krevende situasjoner over lang tid. Tilbud om avkobling, påfyll og samvær med andre i samme situasjon er det ikke så mange av, etter min erfaring. Det hadde vært fint å få til noe for den gruppen også.
Skaperglede
Det har kostet både tid, penger og krefter å sette gården i stand, men Hovdal er ikke i tvil om at valget har vært riktig for familien.
- Vi har definitivt ikke gjort det vi har gjort for å bli rike. Vi har ønsket å skape noe, og valget om å satse på gården har vært et verdivalg for vår del. Vi satser på et prosjekt som også er blitt en måte å leve på. Det oppleves svært meningsfullt å gjøre dette sammen som familie.
I dag kan ekteparet Hovdal ta imot seks gjester samtidig. Nettsiden og bookingtjenesten er etablert.
- Vi har fått etableringsstøtte fra Innovasjon Norge for å utvikle en enhetlig profil for gårdsdriften og tilbudet til gjestene. Vi har vært opptatt av at fargevalget inne skal være i harmoni med naturen ute, for å nevne noe.
Foreløpig har Hovdal gård tilbud om to kurs våren 2024, og det er også mulig å leie seg inn utenom.
- Det er flere som har tatt kontakt siden vi åpnet opp for påmelding, men vi har fremdeles god kapasitet.
Tilbudet er lagt opp med stor grad av fleksibilitet. Gjester kan leie seg inn som gruppe, eller alene. Hvilke aktiviteter og hvor mange man vil delta i, er også opp til gjestene.
- Vil de hogge ved eller ri på tur med hestene, kan de det.
Når gjestene bor i kårboligen, er planen at de skal ordne mat selv.
- Kjøkkenet er fullt utstyrt, så gjestene ordner seg selv. Men dersom de ønsker det, kan vi bestille matkasse og fylle opp kjøleskapet så det er klart når de kommer.
Prismessig har Hovdal lagt seg på det hun kaller pensjonatpriser i området. Hele kårboligen med plass til seks personer, kan leies for 2500 kr per natt, og et rom koster 700 kr per person.
- Hvis noen ønsker å være en uke, blir døgnprisen redusert, og vil noen være over lengre tid, er vi åpne for å diskutere prisen.
Hovdal tenker at det vil ta tid for dem å finne sin plass i kurs- og rekreasjonstilbudene som finnes.
- Vi er inspirert av Villa Sana, men tenker ikke at vi blir noen konkurrent til tilbudet der. Får vi til det vi ønsker, kan vi kanskje bli et supplement?
Selv om tilbudet på Hovdal Gård er tenkt som forebygging, er det åpning for terapi dersom behovet skulle oppstå.
- Hvis det viser seg at noen av gjestene våre har behov for et behandlingstilbud for f.eks. depresjon eller utbrenthet, har vi muligheten til å gjøre avtale med gjesten om et videre terapiforløp. I tillegg til meg som er psykiater, har vi psykologspesialist knyttet til oss. Min helprivate psykiaterpraksis gjør at jeg kan tilby et fullverdig behandlingstilbud.
Hovdals privatpraksis har journalsystem og er knyttet til e-resept og dialogmeldinger med fastlege, og er det behov for medikamentell behandling som en del av terapien, har hun muligheter for forskrivning og oppfølging på vanlig måte.
Roller og hatter
- Jeg hadde en privatpraksis på Fornebu før vi flyttet. Jeg har nå 40% avtalehjemmel på Lillehammer. I avtalepraksisen på Lillehammer tar jeg imot pasienter som kommer fra fellesmottak for henvisninger i DPS-systemet. Tilbudet på gården med kurs og i noen tilfeller terapi i etterkant, er utenom denne avtalen, og er helprivat. Jeg er opptatt av å være åpen og ryddig når det gjelder de ulike rollene mine.
Det vil ikke alltid være praktisk mulig for folk som gjør avtaler om å gå i terapi etter å ha vært gjester ved gården å komme kjørende dit for ukentlige samtaler.
- Jeg tilbyr også videosamtaler, men jeg vurderer selvsagt alltid forsvarligheten. Og jeg har en regel om at jeg alltid må ha møtt pasienten fysisk først.
Faglig forløp
Nå har Hovdal vært spesialist i psykiatri i snart 10 år. Men det var kirurg hun hadde tenkt å bli.
- Kirurgi var min store interesse i studietiden, men etter å ha fått et barn i løpet av turnustjenesten, fant jeg raskt ut at høy vaktbelastning ikke var forenlig med småbarnslivet for min del.
I påvente av turnus hadde hun dessuten fått øynene opp for psykiatri som spesialitet.
- Jeg jobbet på akuttavdelingen på Blakstad i påvente av turnus, og både det interessante ved faget, lidelsen hos pasientene og muligheten for å hjelpe, var en øyeåpner for min del. Her var det muligheter for å gjøre en forskjell.
Etter turnus søkte hun seg tilbake til Blakstad, og fikk også muligheten til å jobbe med pasienter over tid gjennom tjeneste ved lokal sikkerhetsavdeling. Hun var senere overlege ved regional avdeling for spiseforstyrrelser i Helse Sør-øst, RASP, i flere år.
- Jeg fant det spesielt spennende å jobbe i de avdelingene hvor jeg også måtte forholde meg til utfordrende somatiske problemer.
Innimellom spesialisering i psykiatri, var Hovdal også assisterende kommuneoverlege en periode.
- Det var egentlig varsling om endringer av reglene for å bli godkjent spesialist i psykiatri som gjorde at jeg fikk fullført spesialiseringen. Det skjedde på Diakonhjemmet.
Det tok imidlertid ikke lang tid før Hovdal grep muligheten til å arbeide med psykiatri på et mer overordnet nivå. Hun fikk jobb i offentlig forvaltning og har siden jobbet med det i kombinasjon med klinisk praksis.
- Jeg har vært heldig som har fått jobbet med viktige overordnede problemstillinger innenfor vårt fagområde. Det har i perioder vært krevende, men samtidig veldig meningsfullt.
For Hovdal er livet på gården både jobb og hobby. Og roen hun finner her, gir krefter til alt arbeidet.
- Når jeg har vært i Oslo, kjenner jeg roen komme over meg når jeg nærmer meg gården. Vel hjemme, tar jeg enten på meg et par truger og går tur i skogen, eller rir barbakk på en av hestene våre. Å være i ett naturen er min måte å lade opp batteriene på.
