Fra venstre: Lars Jacob Stovner, Lars Lien, Ann Kristin Skrindo Knudsen, Hilde Myhren og Henrik Peersen.
Ingen helse uten hjernehelse
Lars Liens første arrangement foregikk i Hjerneteltet mandag ettermiddag, og hadde overskriften «Ingen helse uten hjernehelse». Møteleder var Henrik Peersen. Før panelsamtalen var det et innlegg om sykdomsbyrde v/FHI Ann Kristin Skrindo Knudsen, og et om sykdomsbyrde ved hjernesykdom v/Lars Jacob Stovner. I panelsamtalen deltok Skrindo Knudsen, Stovner, Lars Lien og Hilde Myhren (divisjonsdirektør for spesialisthelsetjenester og internasjonalt samarbeid, Hdir).
Fra venstre: Lars Lien, Tone Poulsson Torgersen, Ulrik Wisløff, Jarald Hrubos-Strøm og John Stigum
Hjernesykdommenes solkrem
Allerede klokken 08.00 på dag 2 av Arendalsuka var Lars Lien igjen på podiet i Hjerneteltet.
Om arrangementet stod det følgende å lese:
«Hjernesykdommer i Norge representerer en sykdomsbyrde på til sammen 29 prosent. Å fremme hjernehelse handler blant annet om å redusere risikofaktorer som kan skade hjernen eller føre til hjernesykdommer. Vi stiller spørsmålene: Hva vet vi i dag om forebyggende tiltak, og hva er potensialet for å fremme hjernehelse bedre og forebygge ulike hjernesykdommer? På hvilke områder vet vi nok om hva som virker til å gjøre mer?»
Til å diskutere temaene stilte i tillegg til Lars Lien: Tone Poulsson Torgersen, fagsjef i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Harald Hrubos-Strøm førsteamanuensis og lege med spesialisering i øre- nese- halssykdommer, somnolog og forskningsgruppeleder ved Oslo universitetssyukehus og Akershus Universitetssykehus og Ulrik Wisløff, professor i Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Ordstyrer var John Stigum, interessepolitisk rådgiver i Hjernerådet.
Fra venstre: Lars Lien, Camilla Bang, Kjell Kåre Isaksen, Christian Gausland og Marte Yri.
Tro som vender livet
Lars Liens andre arrangement tirsdag 12.august hadde undertittelen: «Hva kan trosbasert rehabilitering bety i tilfriskning fra ruslidelse»
En økende andel mennesker i rusbehandling og psykisk helsevern forteller at tro og åndelige vendepunkter har vært avgjørende for tilfriskning. Trosbaserte rehabiliteringstilbud finnes noen steder i landet, men møtes av og til med skepsis, lav status og lite offentlig støtte til tross for at forskning viser at eksistensiell støtte og åndelig tilhørighet kan være viktige helsefremmende faktorer.
Har det norske systemet plass til tro og åndelighet i behandling og rehabilitering? spurte arrangørene.
Medvirkende i samtalen var Camilla Bang regionleder og pårørenderepresentant i Det Hjelper, Agder, Lars Lien, professor ved Universitetet i Innlandet, Kjell Kåre Isaksen, miljøarbeider, brukerrepresentant ved Filadelfia omsorgssenter og styremedlem i Det Hjelper og Christian Bredvei Gausland, listetopp for KrF i Vestfold. Glenn Johnny Vaagsnes fra Evangeliesenteret bidro med informasjon om deres aktiviteter og tilbud. Ordstyrer var Marte Yri, daglig leder i Det hjelper.
Fra venstre: Inga Marte Thorkildsen, Espen Gade Rolland, Håkon Skard, Anne Cecilie Jentoft, Ole-Marius Minde Johnsen og Lars Lien.
Psykisk helse på agendaen
Brukere, pårørende og fagpersoner ble invitert til debatt om psykisk helse på Tyrili Arena Arendal tirsdag ettermiddag. Debatten ble ledet av Inga Marte Thorkildsen, politisk rådgiver i Stine Sofies Stiftelse, og innleder var Heine Steinkopf, fagsjef ved RVTS Sør.
I panelet satt Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening, Ole-Marius Minde Johnsen , landsleder i Mental Helse, Anna Cecile Jentoft, tidligere leder i landsforeningen for Pårørende innen psykisk helse, Håkon Skard, president i Norsk psykologforening og Espen Gade Rolland , leder for Psykisk helse og rus i Norsk sykepleierforbund.
Paneldeltakerne har tidligere samarbeidet om å utarbeide felles råd om hva som skal til for å bedre psykiske helse i befolkningen kalt «Felleserklæringen».
Fra venstre: Lars Lien, Stine Renate Håheim og Katrin Glatz Brubakk.
Global psykisk helse
Tittel på arrangementet onsdag morgen i Arendal kino, var «Hvorfor skal vi fokusere på global psykisk helse når bistandsbudsjettene halveres?»
Nettverket for global mental helse inviterte til seminar og diskusjon om psykisk helses rolle i utviklingssamarbeid og humanitær bistand.
Nettverket består av Norsk nettverk for global mental helse, FORUT, NTNU, The human aspect, Strømmestiftelsen, SOS-barnebyer, MHHRI, Digni, FlePsy, Norsk psykiatrisk forening, ADRA, KFUK-KFUM Global og ICDP Norge.
Temaene var:
«Hvordan vil utviklings- og humanitært arbeid se ut i de kommende årene?
Den globale utviklingen har resultert i dramatiske budsjettkutt og tilbakeholdt finansiering av prosjekter og feltarbeid. På samme tid ser vi økt polarisering, undertrykkelse, diskriminering, svekket sivilsamfunn, eskalerende konflikter og pågående overgrep mot sårbare deler av lokalsamfunnet verden over. Som understreker at behovene fortsatt er der, men hvordan skal de imøtekommes?
Utviklings- og humanitært arbeid har de siste årene dreid mer mot økt støtte av lokale initiativ, aktører og programmer som ledes av menneskene som står nærmest behovene. Dette er en god utvikling. På samme tid ser vi at fysisk helse fortsatt er hovedfokus, mens psykisk helse sitter igjen med 1–5 % av budsjettet. Selv om realiteten er at ikke-smittsomme sykdommer står for over 70 % av for tidlige dødsfall.»
Seminaret hadde to deler:
Del 1: Presentasjon av konkrete tiltak:
Bistandsorganisasjonen FORUT ved generalsekretær Ida Oleanna Hagen presenterte sitt arbeid med gender-based violence manualene til Mental Health and Human Rights Info i utvalgte prosjekter.
Friendship Bench i Zimbabwe ved psykiater Dixon Chibanda og Flyktningehjelpen i Kenya (NRC) ved Emily Ndunda viste hvordan de har integrert og nyttiggjort seg av The Human Aspect sine digitale levde erfaringsressurser (DLE) i sitt arbeid.
Del 2: Samtale mellom statssekretær Stine Renate Håheim og feltarbeider og psykologspesialist Katrin Glatz Brubakk om hvordan Norge skal jobbe og prioritere. Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening var ordstyrer.
Norsk psykiatrisk forening er en av en rekke foreningen som er med i den nyoppstartede alliansen. Lars Lien holdt en hilsningstale og lovte større engasjement for mentale helse under svangerskap og etter fødsel blant psykiatere i Norge.
Lansering av 1001-alliansen
I januar reiste en stor norsk delegasjon til the London School of Economics and Political Science for å lære om betydningen av de første 1001 dagene i barns liv, fra unnfangelse til ca. to års alder. Målet var å la seg inspirere av den britiske alliansen som omfatter en rekke organisasjoner. I Storbritannia har denne alliansen bidratt til et løft for de tjenestene som møter familier i denne viktige perioden.
Under Arendalsuka ble en norsk allianse stiftet.
På programmet stod «Norsk allianse, hvorfor trenger vi det?» Ved Lena Yri Engelsen, generalsekretær i Landsforeningen 1001 dager i Norge,
hilsningstale ved Dr. Alain Gregoire, spesialist i perinatal psykiatri, hilsningstale ved Rt Hon Dame Andrea Leadsom.
Deretter var det Innlegg ved Ellen Rønning-Arnesen, statssekretær (Ap) for helse- og omsorgsministeren om temaet» Hva sier regjeringen om den første kritiske perioden i sin nye stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet?» etterfulgt av korte støtteerklæringer fra Barneombud Mina Gerhardsen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, leder av Jordmorforeningen, Lena Henriksen, leder av Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup, leder av Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, leder av Barnelegeforeningen, Hege Kristiansen leder av Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, Iren Mari Luther, leder av Landsgruppa for helsesykepleiere i NSF, Ann Karin Swang, Leder av Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien, president i Psykologforeningen, Håkon Skard, leder av Psykisk helse og rus NSF Spor, Espen Gade Rolland, generalsekretær i Stine Sofies Stiftelse, Ada Sofie Austegard, generalsekretær i Folkehelseforeningen, Annica Sofia Linden Øygard, generalsekretær i Redd Barna, Henriette Westhrin, direktør for barns rettigheter i UNICEF Norge, Elin Saga Kjørholt og generalsekretær i Norske kvinners sanitetsforening, Malin Stensønes.
Ordstyrer var Inga Marte Thorkildsen, politisk rådgiver i StineSofies Stiftelse.
Fra venstre: Lars Lien, Per Olav Lundteigen, Lene Haug, Birgit Aanderaa og Randi Rosenqvist.
De sykeste psyke
«De sykeste psykiatriske pasientene er taperne i den norske velferdsstaten, skal vi bare godta det?», var spørsmålet som ble stilt på et arrangement på Arendalsuka onsdag ettermiddag.
«Det er de senere årene stadig omtalt i media at politiet og samfunnet for øvrig blir konfrontert med svært syke psykiatriske pasienter som ikke evner et autonomt liv, men er overlatt til egne, av og til destruktive, impulser. Antall utilregnelige lovbrytere som blir dømt til tvungent psykisk helsevern stiger voldsomt, og kurven ser ikke ut til å flate ut. Det er viktig at samfunnet ikke bare lar seg sjokkere når det skjer en alvorlig voldshandling, men ser at det dreier seg om en pasientgruppe med stor grad av lidelse som kan hjelpes bedre hvis samfunnet var villig til å satse på bedre kvalifisert omsorg. Vi vil hevde at politikerne har sviktet.», skriver arrangørene. På programmet stod: Lars Lien, Norsk psykiatrisk forening med «Når er helsehjelpen til personer med kronisk psykose «ikke forsvarlig»?» Og Randi Rosenqvist, Nasjonal aksjon for bevaring og utvikling av de psykiatriske sykehusene med «Hvordan stanse den dramatiske økningen av dom til tvungent psykisk helsevern?» etterfulgt av Nasjonal aksjon med «Hvordan står det til med sengeplasser og sammenhengende omsorg? Kuttes det nå også på de distriktspsykiatriske sentrene (DPS)?» og «Hvordan ivaretar partiprogrammene de sykeste pasientenes behov?»
Rosenqvist holdt også et innlegg om hva de ulike politiske partiene skriver og sier om psykisk helse.
Birgit Aanderaa, foretakstillitvalgt for Akademikerne og Psykologforeningen ved OUS holdt et innlegg om utviklingen på DPS-nivå.
Etterpå var det paneldebatt. Deltakere var Lars Lien, Per Olav Lundteigen (Sp), Lene Haug (Énsakslista Redd Ullevål sykehus), Birgit Aanderaa og Randi Rosenqvist.
Fra venstre: Ståle Onsgård Sagabråten, Lars Lien, Bhanuja Rasia og Espen Gade Rolland.
Privat utredet ADHD-diagnose: Ikke god nok for det offentlige?
Torsdag morgen var Lars Lien tilbake i Hjerneteltet.
«Mistanke om ADHD er den vanligste henvisningsårsaken til BUP og DPS og antall pasienter som har blitt henvist til spesialisthelsetjenesten om utredning for ADHD har økt de siste årene. Antall som avvises i spesialisthelsetjenesten har derfor også økt og ventelistene er lange. Mange oppsøker det private for å få utredning for ADHD. Samtidig er det også et stort fokus på viktigheten av tidlig hjelp og forebygging. I kjølvannet av denne situasjonen har det oppstått veldig mange private tilbydere og aktører. Mange er seriøse, noen er useriøse. Tilbudet er uansett kostbart og etterspørselen bidrar også til å drive prisene opp. Pasienter som har blitt utredet privat og fått en ADHD-diagnose, opplever å bli avvist i det offentlige, både i primær- og spesialisthelsetjenesten, fordi diagnosen har blitt stilt privat og den derfor trekkes i tvil. Det offentlige ønsker å utrede pasientene sine selv, men hvis pasienten ikke får utredning i det offentlige, så endrer ikke en diagnose i det private nødvendigvis dette – og da er man like langt. Er dette en lovlig praksis? Er en ADHD-diagnose gyldig kun privat, men ikke i det offentlige? Hvordan har det blitt slik? Hva kan konsekvensene av denne praksisen bli for den største pasientgruppen innen psykisk helsevern? Hva risikerer man med en slik praksis? Hvordan kan man løse dette? Hvilke konsekvenser vil dette kunne få når det offentlige helsevesenet blir stadig mer presset og spiller en større og større rolle? Hva vet man om kvaliteten som tilbys i det private i forhold til i det offentlige? Hva tenker man om ADHD-debatten som har pågått det siste året?»
Til å diskutere tematikken stilte sammen med Lars Lien, Ståle Onsgård Sagabråten, styremedlem, Norsk forening for allmennmedisin og Bhanuja Rasia, statssekretær for Helse- og omsorgsministeren, Arbeiderpartiet.
Ordstyrer var Espen Gade Rolland, leder SPOR / ordstyrer, SPOR (NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus).
Fra venstre: Anne Hafstad, Torhild Haugnes, Lars Lien, Håkon Skard og KariAnne Vrabel.
KI i terapirommet – håp eller hype?
«Kunstig intelligens er på full fart inn i terapirommet – men hva betyr det egentlig for deg og meg? Torsdag inviterte Modum Bad til en panelsamtale om fremtidens psykiske helsevern – og hvilken rolle kunstig intelligens kan og bør spille.
Tema for debatten var:
Kan teknologi gjøre terapien bedre?
Bør algoritmer få være med å prioritere hvem som får hjelp – og hva slags?
Hvordan ivaretar vi rettferdighet og menneskelighet i møte med maskinlæring og prediktive modeller?
Og hvordan sikrer vi at teknologien styrker – og ikke svekker – relasjonen mellom pasient og terapeut.
Medvirkende i første del av samtalen var:
Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening, Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk psykologforening, Torhild Tønnessen Haugnes, forsker og psykologspesialist ved Modum Bad, KariAnne Vrabel, forskningsleder og fungerende direktør ved Modum Bad.
Det ble også åpnet for spørsmål fra salen.
Morten Edvardsen, politisk rådgiver for Kjersti Toppe i helsefraksjonen deltok i siste del av samtalen.
Anne Hafstad, journalist i Nettavisen var ordstyrer.