Politiets sikkerhetstjeneste
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) holder til i Nydalen. Etter terrorangrepet 22.juli 2011 har mange bygninger fått strengere inngangskontroll, så har man vært på Stortinget eller i Helse- og omsorgsdepartementet, er det ikke spesielt krevende å være besøkende hos PST. Men avtale er det lurt å ha.
I forkant av intervjuet hadde jeg hatt hyggelig epostkontakt med Vidar, så jeg var forberedt på at mobiltelefonen min ble låst inn i et skap i foajéen. Pc og kamera kunne jeg etter avtale ta med meg inn på medierommet, hvor hele tre personer hadde satt av tid til å besvare mine mange spørsmål: HMS seniorrådgiver Vidar, psykologspesialist Berglind og avsnittsleder for forebygging i kontraterroravdelingen, Jørgen. Etter egne ønsker omtales de tre med fornavn.
Bakgrunn for intervjuet
Psykiatere som faggruppe samarbeider ofte nært med politiet i ulike sammenhenger. Npfs medlemmer arbeider som rettsoppnevnte sakkyndige for retten, gjør prejudisielle og judisielle observasjoner, flere institusjoner innen psykisk helsevern tilbyr varetektssurrogat m.m. Flere psykiatere jobber med fengselspopulasjonen og i SIFER – kompetansenettverk for fengsels-, retts og sikkerhetspsykiatri. Mange psykiatere følger opp mennesker som er i helsevesenet under dom til tvunget vern. Men hva skjer i PST, og har det noen betydning for psykiatere å kjenne til PST?
- Etter at jeg begynte her i PST, tenker jeg at jeg gjerne skulle ha visst om muligheten til å kontakte PST i den tiden jeg jobbet klinisk som psykologspesialist. Kanskje bare for å drøfte min bekymring for en person anonymt, forteller Berglind.
Hvilke personer er det PST interesserer seg for?
- I PST arbeider vi med bekymringer for personer som på en eller annen måte uttrykker en voldelig intensjon om å utføre terror, eller retter trusler mot myndighetspersoner, forteller Jørgen.
Det er blant annet for å forstå på hvilken måte de voldelige intensjonene kan være knyttet til psykiske lidelser eller tilstander at PST har skaffet seg psykologfaglig kompetanse. Både en psykologspesialist og en psykolog er ansatt i kontraterroravdelingen. Berglind er spesialisten.
- Å forstå psykologiske prosesser som leder til radikalisering og voldelig ekstremisme er viktig for PST, og der bidrar jeg, forteller hun.
Det meste av arbeidet til PST handler om å forebygge at det skjer alvorlige hendelser. Avgrensingen mot politiet ellers, er at PST håndterer trusler om politisk motivert vold, eller trusler mot myndighetspersoner, det være seg politikere eller personer i kongehuset, for å nevne noe.
- Oppdraget til PST er avgrenset i forhold til politiet for øvrig. Vi skal forebygge politisk, religiøs eller ideologisk motivert vold, og de menneskene vi er bekymret for er de med ekstreme holdninger. Og med ekstrem mener vi i PST personer som uttrykker vilje til å bruke vold, forteller Jørgen.
Berglind supplerer:
- Jeg vil nok si at en del av de menneskene vi følger med på må sies å ha ulike psykiske utfordringer. Utenforskap, ensomhet og isolasjon er ikke bra for den psykiske helsa, og er en risiko for radikalisering.
Jørgen understreker at det er viktig for PST å skille mellom tanker og handlinger.
- Det er ikke ulovlig å ha tanker eller meninger, uansett hvor spesielle de måtte være. Men å utøve vold eller true med vold er ikke tillatt. Radikalisering er en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål. Personer som radikaliseres kan i verste fall bli ekstremister med tragiske resultater. Vår jobb er å forebygge slike alvorlige hendelser, og da er det viktig å komme til tidlig i prosessene.
Alle tre nevner flere ganger både «22.juli» og «25.juni», datoer som er blitt begreper på grunn av de tragiske hendelsene som skjedde med tap av menneskeliv, helse og trygghet. Det finnes også andre eksempler.
- Da klarte vi ikke å forebygge. I etterarbeidet etter hendelsene har vi vært opptatt av å lære.
Samarbeid mellom politi og helse
Økt samarbeid mellom helsevesenet og politiet har vært et satsningsområde gjennom flere år, og i 2023 oppdaterte helsedirektoratet sitt rundskriv om samhandling mellom politi/PST og helse i saker som omhandler personer med psykiske lidelser.
Kapittel 11.4 omhandler PST. Under overskriften «Utveksling av helse- og personopplysninger mellom helsetjenesten og politiet», med underoverskrift «Særskilt om Politiets sikkerhetstjeneste (PST)».
- Samarbeidet vårt med helse veldig viktig. Slik jeg ser det, har PST og helsevesenet et felles mål, nemlig at folk skal være så friske og velfungerende som mulig. Når vi får kjennskap til en person med psykiske problemer som vi blir bekymret for, er det helse som har en del av tiltakene – behandlingen. Kommunene og NAV sitter også på mange muligheter. Vi kan bare fange opp en bekymringsfull utvikling. Når alt går som det skal, får mennesker den behandlingen og oppfølgingen de trenger, og utgjør ikke lenger en fare for andre, understreker Jørgen.
Arbeidet med strategiske samarbeidsavtaler er en viktig del av samarbeidet mellom politi og helse. Som kontakt mot helsevesenet er psykologspesialist Berglind sentral i arbeidet.
- Vi er i gang med arbeidet både på nasjonalt nivå og på foretaksnivå. Arbeidet utfordres litt fordi politidistriktene og opptaksområdene for helseforetakene ikke stemmer overens geografisk sett. Men vi erfarer at det er vilje hele veien for å få til et godt samarbeid, legger Jørgen til.
Fra departementene har betydningen av å skape en felles forståelse for utfordringene vært vektlagt, samt å finne gode løsninger for informasjonsutveksling.
- På overordnet nivå er det også viktig for oss å gi helse kunnskap om hva vi gjør. Mange tenker kanskje at PST er litt hemmelige og mystiske, og at det er skummelt å ta kontakt med oss, sier Jørgen.
Han mener at det ikke er grunn til å være redd for å ta kontakt selv om informasjonsutvekslingen på grunn av hensynet til taushetsplikten kan være et krevende farvann.
PST er også opptatt av å bli bedre kjent med helsevesenet. Tre år på rad har de arrangert «Helsedagen», hvor helsepersonell inviteres inn til kunnskapsdeling.
- Vi har blant annet hatt besøk av Anne Wold. Hun har kompetanse som er interessant for oss, og det var nyttig å høre henne forelese.
Anne Wold er overlege ved Oslo Universitetssykehus og er leder for Utvalg for rettspsykiatri i Npf. Hun ble intervjuet høsten 2024 om sitt arbeid ved Spesialpoliklinikken.
Legen må vite for å hjelpe
I tillegg til at PST selv har folk ulike steder, kommer mange av tipsene om mennesker med bekymringsfull atferd fra publikum.
- Når vi får viktig informasjon er vi opptatt av å finne ut hvilken lege eller hvilken instans i psykisk helsevern som følger opp personen. Skal legen kunne hjelpe, må legen vite hva som skjer, sier Jørgen.
Mange års erfaring fra både kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste kommer godt med når psykologspesialist Berglind er i dialog med helse. Hun har også jobbet på legevakt. Hun er PSTs helsekontakt, og hennes erfaringer med samarbeid er utelukkende positiv.
- Vi får alltid respons fra helse når vi tar kontakt.
Hun tror kunnskapen hennes om helselovgivning er avgjørende.
- Det er lettere å få til et samarbeid når man kjenner det lovverket som ligger til grunn, både med tanke på begrensinger, men også muligheter.
Berglind tror at det eksisterer endel gjensidige fordommer mellom politi og helse, og at veien til godt samarbeid er å gjøre hverandre trygge på hva som er lov og hva som ikke er lov med tanke på informasjonsutveksling.
- Vi i PST ønsker å ha så god kjennskap til helselovverket at vi kan bistå med å opplyse saken tilstrekkelig, og dermed sette helsepersonell i stand til å vurdere om vilkår for unntak fra taushetsplikten er oppfylt. Får vi til det, vil samhandling og informasjonsdeling være enklere. Ikke sjelden opplever helsepersonell frustrasjon over ikke å kunne dele informasjon de tenker er viktig for PST. Helsepersonell har taushetsplikten og tillitsforholdet til pasientene som førsteprioritet, noe de skal ha. Men det er viktig å kjenne til unntakene også, legger hun til.
PST er opptatt av at helsepersonell skal kjenne seg trygge når de kontakter PST, og på en fagdag i november stod «Hva skjer når man tar kontakt» på programmet. Tilbakemeldingene har vært positive.
- Flere har sagt at de er mindre redde for å ta kontakt nå. Vi har også opplyst om at det er fullt mulig å kontakte oss for å drøfte en sak anonymt. PST har muligheten til å veilede på hvordan helsepersonell som er bekymret for radikalisering kan gå fram. Vi kan også trygge helsepersonell på at hvis de tipser oss, vil det aldri komme fram at det er akkurat de som har gitt tipset. Noen kan være redde for personlige konsekvenser.
PST har opplevd det svært nyttig å ha egne helsekontakter, og planen er at helse skal ha egne politikontakter. Det har vist seg at det ikke er så lett å finne ut hvem og hvilken plassering som er mest gunstig, men PST håper helse finner gode løsninger.
Grunn til bekymring
PST mottar daglig store mengder tips, spesielt gjennom et eget kontaktskjema for tips på nett. De får også henvendelser gjennom andre kanaler.
- Noen av tipsene kommer fra publikum, mens endel kommer fra ulike offentlige instanser som samhandler med mennesker. Grunnen til bekymring er ofte at noen har utvist en adferd som grenser mot ekstremisme, og i tillegg ofte er i en eller annen form for krise, gjerne knyttet til utenforskap, forteller Jørgen.
Andre polititjenestepersoner tipser også PST.
- Vårt felles må er at folk ikke skal bli farlige, men ha det best mulig, understreker han.
En stor andel av bekymringene dreier seg om personer som er i kontakt med ekstremistiske miljøer, fortrinnsvis islamistiske eller høyreekstreme.
- I Norge ser vi flest fra de typene miljøer. Venstreradikale og antistatlige miljøer er det mindre av her til lands. Og igjen må jeg understreke at det ikke er ideologien i seg selv vi befatter oss med, men voldsaspektet. Når mennesker i disse miljøene viser støtte til bruk av vold gjennom for eksempel truende atferd, det er da vi blir bekymret.
Mange av henvendelsene til PST kommer på bakgrunn av aktivitet i sosiale medier.
- Folk kommer med mange hatefulle ytringer og trusler på nett. Når vi blir gjort oppmerksomme på slike utsagn, undersøker vi personen nærmere. Et enkelt utsagn er sjelden nok til at vi setter inn tiltak, men føyer det seg inn i rekken av mange, eller er endel av er større bilde, kan det være at vi går videre med saken. Det er summen av ting som blir avgjørende, forklarer avsnittslederen.
Det er alltid utfordrende å vurdere hvor tidlig det er aktuelt å forebygge.
- Vi ønsker jo å stoppe en uheldig utvikling så tidlig som mulig. Men vi skal ikke være et meningspoliti eller drive med sensur av ytringer. Vi snakker ofte med psykologene om en psykiske sårbarhet kan påvirke trusselen en person utgjør og hvordan vi kan påvirke disse sårbarhetene i en riktig retning.
Endringer kan være et farevarsel.
- Hvis noen på drastisk vis endrer adferd, eller plutselig begynner å snakke om at «vi må gjøre noe, vi må utrydde...», så kan det være bekymringsfullt, legger Berglind til.
PST er avhengig av å få inn tips. Med alt som foregår på nett, er det ikke mulig for PST å ha oversikt over alt som skjer.
- Vi trenger at folk er i stand til å gjenkjenne faretegn, og ikke minst at de tør å si ifra til oss, sier psykologen, og får støtte fra Jørgen.
- Det er alltid varseltegn, men det kan være vanskelig å identifisere disse, sier han.
Jørgen understreker at alt som skjer i verden, også påvirker Norge.
- Det er dessverre ingen tvil om at alt som skjer i Gaza har en radikaliserende effekt. I oktober hevet vi trusselnivået i Norge blant annet på bakgrunn av det. Hån av profeten, opplevd krig mot islam - sånne hendelser er utslagsgivende og drivere i islamistisk radikalisering, forklarer Jørgen.
Internasjonale hendelser kan ifølge Berglind virke som katalysatorer.
Ingen spåkule
I filmer og tv-serier fra USA, er det ikke uvanlig at man ser «profilere» i samarbeid med politiet. Profilere framstilles gjerne som eksperter på seriemordere eller med spesielle analytiske evner.
- I virkeligheten er det lite bruk av spåkuler og andre spesielle verktøy. Profilere har vi ikke i PST, forteller Berglind.
Men psykologfaglig kompetanse har de. Berglind har i tillegg til sin spesialitet i klinisk voksenpsykologi, videreutdanning kognitiv terapi, i HCR 20 og flere tilleggskurs. Nå er planen å ta et kurs i «stalking risk profiling» for å øke kunnskapen om personforfølgelse.
- Vi har hatt psykolog ansatt i PST i over 20 år, forteller Jørgen.
At det er blitt to psykologer, er fordi behovet for slik kompetanse har økt. At det er psykologer og ikke en psykiater ansatt, tror han er helt tilfeldig.
- Det ble vel sånn for 20 år siden, og så har det fortsatt å være sånn. For oss er kunnskapen om systemet, altså helsevesenet, viktig. I tillegg trenger vi at noen kan lovverket som ligger til grunn for helsetjenesten og kunnskap om psykologisk sårbarhet og psykiske lidelser. Å ha med det psykologfaglige aspektet er en berikelse i arbeidet med trusselvurderinger, og vi er veldig fornøyde med de psykologene vi har, mener Jørgen.
På spørsmål om de savner å ha en psykiater, er svaret at det er vanskelig å savne noe de aldri har hatt, men psykologspesialisten tenker de to spesialitetene kunne supplert hverandre. På en fagdag hadde de besøk av en psykiater fra Nederland som snakket om radikalisering.
Avsnittslederen og psykologspesialisten er enige om at de fleste som utsettes for radikalisering har en psykisk eller psykososial sårbarhet. Økonomisk sårbarhet er også av betydning. Mange av dem som ender i ekstreme miljøer er på søken etter tilhørighet.
- Det er veldig få som ikke har en eller annen form for sårbarhet av dem som radikaliseres. Å ha kompetanse til å identifisere sårbarhet og forstå hvordan sårbarheten påvirker mennesker med tanke på ekstremisme, er veldig nyttig i arbeidet som PST gjør, sier Berglind.
Når de finner personer i risiko, ønsker de å bidra til at personene kan få hjelp til å finne andre måter enn voldsutøvelse og tilknytning til ekstreme miljøer for å få det bedre.
- Vold gjør ingenting bedre, men mennesker kan trenge hjelp til å finne andre måter å håndtere en vanskelig livssituasjon på. Det er ikke noe hokus pokus med det, legger hun til.
Hun mener PSTs arbeid med risiko- og tiltaksvurderinger på mange måter likner det som skjer i helsevesenet, bortsett fra at vurderingene er spisset mot politiske motivert vold. HCR -20 brukes også av PST.
- Man trenger kunnskap om fenomenet politisk motivert vold i tillegg til kunnskap om rus, medikamenter, lovverk, formalia og systemet generelt. Vi jobber alltid i team ved PST.
En stor forskjell fra det som skjer i helsevesenet, er at PST ikke har mandat til å sette i verk de tiltakene som ofte trengs for å redusere høy voldsrisiko.
- Det vi gjør er egentlig å prioritere hvem som er mest farlig og se på tiltak for å redusere trusselnivået, deretter må vi formidle vår informasjon til helsevesenet, eller andre, som sitter på tiltakene – behandlingen, når det er behov for psykisk helsehjelp.
HMS i PST
For å arbeide i PST, må man være sikkerhetsklarert til «strengt hemmelig». Vidar, som er seniorrådgiver i HMS, tror at den selekteringen gjør at PST ender opp med medarbeidere som har god skikkethet, og sannsynligvis ganske høy grad av robusthet.
- Men det er en kontinuerlig prosess å jobbe for godt medarbeiderskap, også her hos oss. Blant våre grunnleggende verdier er pålitelighet og god dømmekraft. De vektlegges helt fra ansettelsesprosessen, og er bærende for hele organisasjonen, sier han.
De siste årene har oppmerksomheten knyttet til psykisk helse også hos medarbeidere økt.
- Vi har utarbeidet prosedyrer som er ledelsesforankret, og lager HMS handlingsplaner hvert år. I tillegg har vi som flere andre tjenester lovpålagt bedriftshelsetjeneste. BHT inkluderer psykologbistand når det er behov for det. Det er jo menneskene som utgjør systemet, så de må tas vare på.
I handlingsplanene beskrives hva medarbeidere kan eksponeres for i jobben, og hvilke tiltak og tilbud som finnes for å forebygge belastningsskader.
- Vi har også generelt sett lav turnover, noe som kan bety at folk trives her. Litt utskiftning er både naturlig og ønskelig. Behovet for fagkompetanse kan endres, og da er det fint å ha muligheten til å få inn nye folk. Jeg vil si vi på mange måter er en ganske vanlig organisasjon.
Fra tid til annen, er det medarbeidere som opplever belastende situasjoner. Da mobiliseres kollegastøtteordningen. PST har latt seg inspirere av Per Isdals leirbålmetafor, og sørger for at alle har noen å snakke med.
- Kollegastøtteordningen stiller opp både for medarbeidere og deres pårørende dersom det er behov for det. De jobber systematisk etter hendelser.
På spørsmål om det er en spesiell belastning å jobbe i en tjeneste hvor mye av det som skjer er hemmelig, svarer Jørgen at han ikke opplever at PST skiller seg så mye fra andre arbeidsplasser.
- Det er mange som ikke kan snakke om jobben. I helsevesenet, for eksempel. Eller i bedrifter som har egne løsninger de ikke ønsker andre skal kopiere. Det er ikke så veldig ulikt oss, selv om det hos oss er straffbart å fortelle om endel av det som skjer. Mange har ting på jobb som ikke skal deles med andre, og kan relatere seg til det vi driver med her, tror jeg.
Berglind tror også at PST er en god arbeidsplass, men at det hender medarbeidere opplever belastninger.
- Når vi gjør jobben vår og lykkes, er det ingen som vet om det. Men de gangene vi ikke lykkes, får det store konsekvenser. Jeg kjenner det igjen fra helsevesenet – av og til mister vi pasienter. Da er det naturlig å tenke hva man kunne gjort for å unngå at det skjedde. Man leter etter feil som er gjort, og blir kikket i kortene av tilsynsorganer. Sånn er det her også.
På spørsmål om de opplever belastninger knyttet til omdømmet, svarer Jørgen at det i liten grad er tilfellet.
- PST og politiet generelt har godt omdømme i befolkningen i Norge. Jeg opplever at folk er stolte av å jobbe her. Det er klart det finnes unntak. 25.juni, for eksempel. Og vi får hvert år litt kritikk i EOS utvalgets rapport.
Når det kommer kritikk av PST, har organisasjonen system for å håndtere kritikken.
- Vi har prosedyrer og tiltak for å håndtere slike situasjoner, men først og fremst jobber vi forebyggende også internt. Vi jobber med sårbarhet og vi arbeider for å forebygge belastninger som kan utvikle seg over tid. Både på individnivå og på organisasjonsnivå satser vi på å bygge resiliens. Det er et kontinuerlig arbeid.
De siste årene har Verdensdagen for psykisk helse vært markert internt.
- Vidar stod og delte ut boller til alle som kom på jobb på Verdensdagen, smiler Jørgen.
At sikkerhetstjenesten er såpass lukket ut, gjør at miljøet internt blir viktig.
- Vi er tett på hverandre, og har et ansvar for å ta vare på hverandre. Vi legger vekt på å jobbe for høy grad av psykososial trygghet innad i organisasjonen, sier Vider
En egen mangfoldsgruppe er også etablert.
- I tillegg til markering av Verdensdagen, har markering av Pride blitt en stor intern markering, legger han til.
-------
*Myndighetspersoner defineres som medlemmer av kongehuset, regjeringen, Stortinget og Høyesterett.