Trondheims ordfører, Kent Ranum, åpnet arrangementet før det faglige programmet begynte. Foto: Anne Kristine Bergem
KI i psykiatrien
Professor ved NTNU og overlege ved St.Olavs hospital, Gunnar Morken startet med foredraget «hvordan bruke KI i psykisk helsevern», hvor han kom inn på flere muligheter, blant annet innen diagnostikk og symptomregistrering. Han nevnte også at bruk av KI kan ha betydning for å forenkle administrative oppgaver. Morken brukte også tid på å gjennomgå hvordan KI er utviklet gjennom årene, og hvilke modeller som eksisterer i dag.
Gunnar Morken i samtale med kollega Lindy Jarosch - von Schweder før oppstart. Foto: Anne Kristine Bergem
Morken hadde mye interessant å fortelle. Blant annet nevnte han at IKT Vest er i gang med viktig KI-utviklingsarbeid med 16 millioner avidentifiserte tekstdokumenter med til sammen 520 millioner setninger som treningsdata. Håpet er at modellene på sikt kan bidra til å lage for eksempel gode sammendrag og poengterte oppsummeringer av omfattende journaler, noe som vil være tidsbesparende. Personvern og trygg og sikker bruk er avgjørende.
Morken advarte imidlertid om at KI-modeller kan finne opp informasjon som ikke er basert på virkeligheten. Godkjenningene for slik teknologi må være som ved annet medisinske utstyr.
KI kan få stor betydning i arbeidet med persontilpasset behandling når det gjelder å si noe om hvem som vil kunne ha nytte av behandling før behandling settes i gang, mente Morken i sitt foredrag.
Dagens andre foreleser var Steinar Krokstad med temaet «Sosiale medier og unges mentale helse».
Steinar Krokstad er professor i sosialmedisin, spesialist i psykiatri ved HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU. Han arbeider ved psykiatrisk poliklinikk ned Sykehuset Levanger. Foto: Anne Kristine Bergem
Sosiale medier og psykisk helse
Det ble mye latter i salen da Krokstad ba deltakerne om å ta en liten selvtest på tid brukt på sosiale medier. At det har vært en stor økning i forekomsten av depresjon blant unge kvinner, ble derimot formidlet og tatt i mot med stort alvor. Krokstad kunne også fortelle at det også har vært en økning av depresjon hos menn i 30-40-årene. Angst er også et stort problem hos unge og voksne i arbeidsfør alder. Økningen kan ikke tilskrives endring i rapportering. Mer trøtthet, mer ensomhet, mer smerter i kroppen og mer fedme er andre plager som har økt blant unge mennesker.
Rundt 2010-2011 skjedde det en betydelig reduksjon i antall unge mennesker som så lyst på livet. Samme tendens er sett i hele verden. Sykefraværet er derimot ikke veldig mye høyere enn tidligere, selv om det framstilles slik i media, fortalte Krokstad.
Hva er det med levekår som gjør at psykiske helseplager har økt, spurte han videre. Han sa at det har vært for mye snakk om behovet for flere psykologer og psykiatere, mens det interessante er så finne ut hvordan og hvorfor disse psykisk plagene har oppstått og få økt forståelse for hva som kan gjøres for å forebygge.
Hva skjedde i 2010-2011 i Trøndelag, Norge og verden, spurte han.
Var det økt stress knyttet til livshendelser? Økt forekomst av mobbing? Nei, sa Krokstad, og la til at det heller ikke skjedde endringer i utdanning, biologi, genetikk eller på makroøkonomisk nivå som kan forklare endringen. Rapporteringen ble heller ikke endret.
Sosiale medier (SoMe) ble introdusert på den tiden. I føllge Krokstad er trolig forklaringen på økt forekomst av psykiske plager hos unge kvinner knyttet til sosiale medier. Kvinner er mer på SoMe enn gutter. Gutter gamer mer og har sosialt samspill. I perioden var det en økning blant unge fra 60 til 100% i tilgang til smarttelefon. GenZ er den første gjennomdigitaliserte generasjonen, sa han.
Han sa videre at det er godt dokumentert at bruk av skjerm og deltakelse på SoMe bidrar til søvnplager, øker psykiske helseplager, påvirker konsentrasjon på en negativ måte og har dårlig innvirkning på selvbildet.
Å være på SoMe er både positivt og negativ, men der hvor eldre har få problemer med å logge av, er de unge mere låst. For dem kan det ha store negative konsekvenser ikke å være med der de andre er, mente Krokstad. Instagram og TikTok ble løftet fram verstinger, og er plattformer som legger opp til sosial sammenlikning og synlige responser i tillegg til unge blir utsatt for influensere som er opptatt av syk perfeksjonisme og har et usunt kroppsfokus med idealiserte framstillinger. De unge jentene blir også utsatt for desinformasjon og kan dras inn i sosial grupper med helseskadelig innhold.
Hjernehelse
Tora Bonnevie avsluttet formiddagsøkten med «Fra hukommelsesbiologi til hjernehelse» før lunsj. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap og forsker ved K.G. Jebsen Centre for Alzheimer’s Disease ved Kavli-instituttet, NTNU.
Over 200 deltakere fylte salen på dag 1 av Psykiatriveka 2025. Foto: Anne Kristine Bergem
Shahram Shaygani og Solveig Klæbo Reitan fra styret i Npf var på plass i plenumssalen. Foto: Anne Kristine Bergem
Etter lunsj var det tre parallellsesjoner arrangert av utvalgene i foreningen,
Professor emeritus Per Brodal var en av foreleserne i parallellsesjonen arrangert av Utvalg for etikk og grunnlagsspørsmål. Hans tema var "Kan nevrovitenskapet forklare fenomenet bevissthet?". Foto: Anne Kristine Bergem
Erik Falkum er professor ved Universitetet i Oslo. Han holdt foredrag om "Psykoterapi . på vei mot en fekkes vitenskapelig kjerne?" på samme parallellsesjon. Foto: Anne Kristine Bergem