Fakta
Tittel: Denne friheten er bare en begynnelse, kvinnelige legers kamp 1900 – 1950
Forfatter: Cecilie Arentz-Hansen
Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2026
ISBN: 978-82-02-69984-0
Kvinnelige legers kamp for frihet og rettigheter
Boken følger åtte kvinnelige leger i perioden 1900 – 1950; Louise Isachsen, Ingeborg Aas, Tove Mohr, Kirsten Utheim Toverud, Signe Swensson, Karoline Mathisen, Inger Haldorsen og Nic Waal. Det er åpenbart at forfatteren har gjort et omfattende arbeid med intervjuer, litteratursøk og dokumentgjennomgang for å portrettere disse. Boken gir leseren et innblikk i deres privatliv, yrkesrelaterte prestasjoner og offentlige tilknytning. Kvinnene levde innholdsrike liv og opparbeidet seg stor anseelse og sosial posisjon, og boken formidler dette på en spennende og leservennlig måte.
De portretterte kvinnene fremstår svært forskjellige, både med tanke på livsførsel, meninger og hvor i landet de virket. Samtidig flettes historiene deres sammen gjennom historiske begivenheter, yrkeserfaringer, samfunnsdebatter og rettighetstankegang. De hadde alle et stort fokus på sosialmedisinske problemstillinger og gjorde utrettelig arbeid for å bedre rettighetene og vilkårene til landets befolkning.
Samfunnsmedisinsk fokus
Det var ikke kun kampen for egne rettigheter og muligheter til å kunne praktisere som leger disse kvinnene kjempet. De virker til å ha hatt en unik evne til å gjenkjenne samfunnsmessige utfordringer og strukturer som kunne videreutvikles, og slik forbedre de psykososiale forholdene til befolkningen, særlig for kvinner og barn. Dette ble gjort gjennom samfunnsopplysning om prevensjonsveiledning, hygieneopplysning og barselomsorg. De arbeidet aktivt for etablering av helsestasjoner for å sikre oppfølging av barn og gravide, delte ut mat for å unngå mangelsykdommer, og sikret like rettigheter på tvers av samfunnslag. Slik bidro de til å motvirke fattigdom, sykdom og barnedød.
Man må kunne si at de i høy grad motbeviste de kritiske stemmene som ytret at kvinner ikke er fysisk og psykisk sterke nok2, og at de ikke hadde dømmekraft nok til å fatte en beslutning og så utføre den. De sto opp for svake grupper, gjorde tungt og krevende arbeid utenfor rammene av de offentlige sykehusene, de holdt appeller, gjorde motstandsarbeid, og samtidig drev de utrettelig sine egne legepraksiser og fulgte opp pasienter.
En viktig påminnelse om ikke å ta sine rettigheter for gitt
Som kvinnelig lege selv er det nyttig å bli minnet på hvilke kamper som er blitt kjempet for de mulighetene vi har i dag. Det er imponerende å se hvilken arbeidskapasitet og ikke minst pågangsmot disse kvinnene hadde, og hva de klarte oppnå til tross for stor motstand fra kollegaer og samfunnet. Det var ifølge boken en kjent idé at «privilegier forplikter»; det at man var en av få kvinner som hadde fått muligheten til en universitetsutdannelse medførte at den skulle brukes til befolkingens beste, noe disse kvinnene gjorde til gangs.
Det er flott at Arentz-Hansen har brukt tid på å portrettere disse kvinnene og på den måten gi de den annerkjennelse og respekt deres arbeid fortjener. De viet sitt liv til kamper som uten tvil har vært harde og belastende, men som vi i dag nyter godt av. Det er inspirerende å se hvordan de så muligheter, utdannet seg, turte prøve ut nye metoder og involverte seg i samfunnsdebatten, mens de samtidig satte sine egne pasienter i fokus.
Boken kan kjøpes her.
Den forrige boken "Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed" kan kjøpes her.
