Shahram Shaygani er psykiater og psykoanalytiker. Han har vokst opp i Iran, men kom som flyktning til Norge da han var 20 år gammel. Han gjennomførte videregående skole, studerte medisin og spesialiserte seg i psykiatri. Han har ikke vært i Iran siden flukten. Hva gjør det med han å se hva som skjer i Iran i dag?
- Det som skjer i Iran er en stor psykisk påkjenning for meg, forteller Shahram, -men skaper også et håp. Han har levd i eksil i 34 år. Nå tenker han at det kanskje endelig skal bli mulig å besøke sin familie i hjemlandet.
Shahram forteller at han den siste tiden har mottatt mange henvendelser fra norsk-iranere, inkludert psykiaterkolleger, som forteller at de har søvnvansker, nedsatt matlyst, indre uro, mareritt, og flere har utviklet generalisert angst på grunn av det som skjer i Iran. Både Shahram og de norsk-iranerne han er i kontakt med kjenner på et stort engasjement for og medfølelse med unge mennesker i Iran, både kvinner og menn. -Jeg blir lei meg, men også rasende, når jeg ser at ungdommer i 16 årsalderen blir drept av det iranske regimet fordi de tenker annerledes, sier Shahram alvorlig, men fortsetter: - Jeg blir også veldig glad og stolt når jeg ser at Iran blir flaggbærer i en svært viktig demokratisk bevegelse.
Shahram forteller om Mahsa Amini, en 22 år gammel kvinne som ble arrestert av "moralpolitiet" fordi hun ikke hadde sin "hijab på en anstendig måte". Han sier at hendelsen dessverre ikke er enestående. -Det iranske regimet har i 43 år systematisk undertrykt kvinner, forteller han. Han har mange eksempler: - Kvinners vitnemål i retten er verdt bare halvparten av menns vitnemål. Det betyr at retten krever vitnemål fra to kvinner for at de skal telle som én persons. Er det en konflikt mellom en mann og en kvinne, har kvinnen ikke en sjanse til å vinne gjennom. Kvinner har heller ikke rett til å søke skilsmisse med mindre det handler om ekstreme situasjoner.
- Mahsa Amini ble drept da hun satt i arrest. Hun ble slått i hodet og fikk hjerneblødning. Dette utløste en massiv protest som har nå vedvart i over fire uker, sier Shahram.
Kullkamerat av Shahram fra medisinstudiet i Oslo, Mahmood Amiry-Moghaddam, er leder for norgesavdelingen av Iran Human Rights, og fortalte nylig på nyhetene at over 200 mennesker er drept siden midten av september grunnet deltakelse i protester i Iran.
Den nyoppståtte revolusjonen har fått navnet «Kvinne, frihet og liv», og regnes som en av de viktigste feministiske bevegelsene i nyere tid, forteller han. Han er opptatt av å understreke at revolusjonen ikke er en kamp mot islam eller hijab. - Fra første dag har man sagt at kvinner må få lov å ha på seg hijab hvis de vil, men det skal ikke tvinges på dem. Kampen handler om likestilling og ytringsfrihet. Mange iranske menn står sammen med kvinnene. De betaler alle en høy pris for en bedre fremtid.
Psykisk sykdom har vært brukt som forklaring på dødsfall blant de unge iranske kvinnene. Dødsfallene forklares som selvmord, men er egentlig henrettelser?
- Uten tvil, sier Shahram bestemt. - De siste årene har det iranske regimet brukt psykisk lidelse og spesielt selvmord som forklaringer for å skjule drap på uskyldige mennesker. Det er helt forkastelig, og i tillegg et grovt misbruk av faget.
Også i Norge og andre vestlige land ble unge kvinners væremåte i tidligere tider forklart med hysteri – altså en livmor som vandret omkring i kroppen. Det skjedde innen psykiatrien. Tenker Shahram at det som skjer i Iran er at unge kvinners feministiske engasjement bortforklares som psykisk lidelse?
Ja, slik er det, svarer han. Han forteller at unge kvinner i Iran får massiv støtte av iranske menn. Ropet «Kvinne, frihet og liv» kommer fram majoriteten av iransk ungdom. -De fleste er frihetselskere og vil leve i et sekulært land, sier Shahram, og gjentar at frihetskampen er en kamp om retten til å ytre seg, bli respektert som menneske og for likestilling.
- Slik jeg ser det, er den feministiske bevegelsen vi ser i Iran nå av stor betydning Iran. Menn har også engasjert seg, sier han, - tenk på det!
Shahram mener at det er et uttrykk for at den vestlige feminismen har nådd Iran.
På spørsmålet om han tror iranske myndigheter faktisk tror på det de sier om psykisk lidelse hos de unge kvinnene og gjennom en slags kognisjonsforskyvning kan rettferdiggjøre det de gjør, eller om bortforklaringen er regelrett løgn, svarer Shahram at han tror det er litt av begge deler.
- Det iranske regimet holder seg til en mytisk tenkning fortsatt og vil tvinge en middelaldersk tenkning på meget oppegående og velutdannede iranere, forklarer han, - men det iranske regimet er også korrupt. Mange av de øverste lederne i Iran, som tilsynelatende hater vesten og vestlige verdier, sender sine egne barn og familie dit. De har også mye rikdom som er investert i vestlige banker. Så de driver uten tvil med løgn og forfalskning av sannheten for sin egen interesse.
Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening er tydelig på at all misbruk av psykiatriske diagnoser for å rettferdiggjøre et regime er noe vi må kjempe imot på de måter vi kan. -I tillegg til det tragiske og brutale som skjer i Iran, bidrar slik retorikk i tillegg til ytterligere stigma og diskriminering av mennesker med psykiske lidelser.
Hva tror Shahram at det betyr det for kvinnene (og de mennene som støtter dem) at vi her i Norge engasjerer oss?
- Det betyr enormt mye, slår han fast. - Jeg har snakket med mange fra Iran som sier at de får mot til å demonstrere når de vet at folk i verden støtter dem.
Alle kvinnene (og mennene som støtter dem) som nå står opp for seg selv og hverandre – det er modige handlinger og holdninger, og hele opprøret er dramatisk. Hva vil det bety hvis de fortsetter og får «gjennomslag» for sine meninger?
Shahram mener at det er vanskelig å spå om fremtiden. Men han mener at når kvinner har ledet denne revolusjonen i Midtøsten, er det gode grunner til å være optimistisk. Han er imponert over det motet og den modenheten mange nå viser.
Shahram er glad for det. Han mener det er svært viktig at helsepersonell engasjerer seg i denne saken. - Jeg håper også at Norsk sykepleierforbund og Psykologforeningen kommer kommer på banen. Sammen kan vi engasjere oss i denne kampen og bruke våre kontakter til å fortelle om det som skjer i Iran.
Lars Lien har gjennom mange år hatt et stort internasjonalt engasjement, og er glad for at medisinske foreninger engasjerer seg i kampen for menneskerettigheter. Han mener vi gjennom det viser solidaritet med de som er ofre for undertrykking.
- Å enes om resolusjoner er en start, mener han, -men vi må også engasjere oss videre med tydelige stemmer og støtte til de som fører kampen i Iran og til de som deltar fra Norge. Videre må vi ta imot dem som på grunn av sin politiske overbevisning blir nødt til å reise fra et voldelig og undertrykkende regime.
Shahram føyer til at kampen på mange måter også berører Europa. -Iranske droner blir brukt i krigen mot Ukraina av Putin, sier han, og mener at en demokratisk bevegelse i Iran kan påvirke også andre land i riktig retning. Han håper på en positiv endring i den internasjonale politikken.
- Et iransk ordtak lyder slik, forteller han: «Små dråper skaper til slutt et hav». - Hvis vi står sammen og støtter det iranske folket i deres frihetskamp, blir vi til slutt et hav av mennesker som roper «Kvinne, frihet og liv». Da forstår det iranske regimet at verden ikke snur ryggen til de grusomme handlingene de begår mot sitt folk.
Både Shahram og Lars er tydelige på at Npf skal engasjere seg. Menneskerettigheter og psykiatri henger tett sammen, er de enige om. - Mennesker med psykisk sykdom er ofte de som er mest utsatt for brudd på menneskerettigheter når det er krig eller opprør mot diktatoriske regimer, sier Lars, -I tillegg må vi som forening bidra med å dokumentere etiske brudd på bruk av psykiatriske diagnoser for å forfølge og internere mennesker.