Psykiske lidelser og konsekvenser av isolasjon og karantene
Mange personer med alvorlige psykiske lidelser sliter med sosial isolasjon. Ved schizofreni er det dessuten også mange som lever alene. For mange av disse vil opphold i daginstitusjoner eller i vernet arbeid være den viktigste kilde til kontakt med andre. Når disse ikke lenger har tilgang på slike tilbud pga COVID-19 restriksjoner, øket risikoen for depresjoner, redusert fysisk aktivitet, dårlig kosthold, mer bruk av stimulantia og rusmidler samt mindre legekontakter. Samlet sett betyr dette at psykotiske symptomer kan øke hvilket man også så ved SARS-epidemien (Ringen et al, 2020).
Disse funn tilsier at pasienter som kan identifiseres ved at de har en F2 diagnose; bor alene og ikke er i lønnet arbeid, bør prioriteres uten at man nødvendigvis krever at de samtidig har fått en av de somatiske sykdomskodene som er anført over.
Det er også en rekke undersøkelser som har vist at karantene generelt øker risikoen for usikkerhet, mestringstap og flere stressymptomer, inklusive PTSD hvilket vil forverre den underliggende kroniske psykiske lidelsen (Ringen et al, 2020). En oversikt over psykiatriske aspekter ved isolasjon og ensomhet som en følge av COVID-19 er gitt av Banerjee og medarbeidere (2020).
Underrapportering av psykiske lidelser ved Covid-19 i epidemiologisk studier
Store epidemiologiske undersøkelser av COVID-19 risikofaktorer har gjennomgående ikke tatt med psykiske lidelser med ett unntak. Epidemiologiske undersøkelser er likevel lite egnet til å vurdere implikasjoner av COVID-19 for personer med psykiske lidelser. Først og fremst skyldes dette at hos pasienter med psykiske lidelser gjennomføres det færre adekvate somatiske undersøkelser selv der hvor det forekommer somatisk sykdom (Heiberg et al, 2020). Det medfører samlet sett en klar underdiagnostisering og vel også rapportering av psykiske lidelser, hvilket slår særlig ut i epidemiologiske undersøkelser. Vi vil også anta at personer med kroniske psykiske lidelser i mindre grad tester seg for smitte enn andre grupper. Eventuelt stort funksjonsfall (alvorlig forverring av den psykiske lidelse) eller død som er relatert til COVID-19 kan da gå upåaktet hen.
Langvarige psykiatriske problemer ved Covid-19 i kliniske observasjonsstudier
Generelt gjelder at alvorlige infeksjoner av den type som Covid-19 innebærer kan medfører langvarige psykiatriske problemer inklusive redusert ytelse og funksjonssvikt i hjemmet og i arbeidslivet. (Eakin et al 2017; Kamdar et al, 2017; Brown et al, 2017; Dinglas et al, 2018). Det er publisert flere oversikter som spesifikt omhandler de psykiske konsekvenser av COVID-19, se f.eks. Dubey et al, 2020; Torales et al, 2020, Vindegaard & Benros, 2020. Det er også undersøkelser som isolert har sett på COVID-19s konsekvenser for personer som lider av kroniske psykiske lidelser, heri inkludert utfordringer knyttet til innlagte pasienter med psykoser (Li, 2020). Gjennomgående synes de somatiske og psykiske implikasjonene av COVID- 19 å forverre den psykiske lidelsen, men det kan også oppstå lettere psykiske lidelser. Det er også indikasjoner på at hos noen kan COVID-19 ha negative fysiologiske effekter på hjernen (Asadi-Pooya & Simani, 2020; Steardo et al, 2020) hvilket vil være særlig uheldig for personer med alvorlige psykiske lidelser som f.eks. schizofreni hvor det allerede på forhånd i større eller mindre grad forekommer kognitive sviktsymptomer. Av antipsykotika er det spesielt bruk av klozapin (Leponex®) som i kombinasjon med COVID-19 øker dødeligheten (Clark et al, 2018; Siskind et al, 2020 Statistiske modeller tilsier også en økning av arbeidsløshet og øket forekomst av suicid ved COVID-19 (Kawohl et al, 2020). Ved schizofreni er det en særlig høy risiko for suicid.
Referanser
Asadi-Pooya AA, Simani L. Central nervous system manifestations of COVID-19: A systematic review. J Neurol Sci. 2020 Jun 15;413:116832. doi: 10.1016/j.jns.2020.116832
Banerjee D, Rai M. Social isolation in Covid-19: The impact of loneliness. Int J Soc Psychiatry. 2020 Sep;66(6):525-527. doi: 10.1177/0020764020922269.
Brown SM, Wilson EL, Presson AP, et al. Understanding patient outcomes after acute respiratory distress syndrome: identifying subtypes of physical, cognitive and mental health outcomes. Thorax
thoraxjnl 2017–210337. doi: 10.1136/thoraxjnl-2017-210337
Carney C P, Jones L, Woolson R F. Medical comorbidity in women and men with schizophrenia: a population-based controlled study. J. Gen. Intern. Med. 2006; 21, 1133–1137. doi: 10.1111/j.1525-
1497.2006.00563.x
Clark SR, Warren NS, Kim G, et al: Elevated clozapine levels associated with infection: a systematic review. Schizophrenia Research. 2018; 192:50-5
Dubey S, Biswas P, Ghosh R, Chatterjee S, Dubey MJ, Chatterjee S, Lahiri D, Lavie CJ. Psychosocial impact of COVID-19. Diabetes Metab Syndr. 2020 Sep-Oct;14(5):779-788. doi: 10.1016/j.dsx.2020.05.035.
Eakin MN, Patel Y, Mendez-Tellez P, et al Patients' Outcomes After Acute Respiratory Failure: A Qualitative Study With the PROMIS Framework. Am J Crit Care 2017; 26:456–465. doi: 10.4037/ajcc2017834
Heiberg IH, Nesvåg R, Balteskard L, Bramness JG, Hultman CM, Naess Ø, Reichborn-Kjennerud T, Ystrom E, Jacobsen BK, Høye A. Diagnostic tests and treatment procedures performed prior to cardiovascular death in individuals with severe mental illness. Acta Psychiatr Scand. 2020 May;141(5):439-451.
Kawohl W, Nordt C. COVID-19, unemployment, and suicide. Lancet Psychiatry. 2020 May;7(5):389- 390. doi: 10.1016/S2215-0366(20)30141-3
Kamdar BB, Sepulveda KA, Chong A, et al. Return to work and lost earnings after acute respiratory distress syndrome: a 5-year prospective, longitudinal study of long-term survivors. Thorax 2017; 73:thoraxjnl–2017–210217–133. doi: 10.1136/thoraxjnl-2017-210217
Li L. Challenges and Priorities in Responding to COVID-19 in Inpatient Psychiatry. Psychiatr Serv. 2020 Jun 1;71(6):624-626. doi: 10.1176/appi.ps.202000166
Malt EA, Juhasz K, Malt UF, Naumann T. A Role for the Transcription Factor Nk2 Homeobox 1 in Schizophrenia: Convergent Evidence from Animal and Human Studies. Front Behav Neurosci. 2016 Mar 30;10:59. doi: 10.3389/fnbeh.2016.00059
Ringen PA, Eien EN. Litteraturgjennomgang ved COVID-19: Psykiske helseplager og psykologiskpsykiatriske tiltak ved alvorlige epidemier. Helse Sør-Øst. April 2020: https://www.helsesorost.no/seksjon/nyheter/Documents/LITTERATURGJENNOMGANG%20%20COVID19%20endelig.pdf
Siskind D, Honer WG, Clark S, et al: Consensus statement on the use of clozapine during the COVID19 pandemic. Journal of Psychiatry & Neuroscience. 2020;45(4):200061200061
Steardo L Jr, Steardo L, Verkhratsky A. Psychiatric face of COVID-19. Transl Psychiatry. 2020 Jul 30;10(1):261. doi: 10.1038/s41398-020-00949-5.
Torales J, O'Higgins M, Castaldelli-Maia JM, Ventriglio A. The outbreak of COVID-19 coronavirus and its impact on global mental health. Int J Soc Psychiatry. 2020 Jun;66(4):317-320. doi: 10.1177/0020764020915212.
Vindegaard N, Benros ME. COVID-19 pandemic and mental health consequences: Systematic review of the current evidence. Brain Behav Immun. 2020 Oct;89:531-542. doi: 10.1016/j.bbi.2020.05.048
Wang Q, et. al., Increased risk of COVID‐19 infection and mortality in people with mental disorders: analysis from electronic health records in the United States, https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/wps.20806
Det foregår en undersøkelse av dette ved OUS (samarbeid mellom Nevrologisk avdeling og Divisjon for psykisk helse og avhengighet).