Styret i Norsk psykiatrisk forening var nylig på styresamling hvor det ble brukt tid på å arbeide med et prinsipp- og arbeidsprogram. Leder av Npf, Lars Lien, mener det er viktig med et slikt dokument for å gi retning for arbeidet i foreningen og for å vise hvilke saker som bør prioriteres.
Prinsipp- og arbeidsprogrammet er ved første øyekast relativt kort og oversiktlig. Har det vært vanskelig å begrense å begrense seg? Blant annet er det ikke med så mye om forebygging og lettere psykiske lidelser. Er det fordi styret i Npf tenker at andre faggrupper kan ta seg av det mens psykiaterne tar seg av de mer alvorlige lidelsene?
– Ja, det har vært viktig å begrense seg, sier Lars Lien, og legger til at Npf skal ha et særlig ansvar for de alle dårligste pasientene med det største hjelpebehovet. – Det betyr ikke at vi skal se bort fra forebygging og helsefremming, men at vi i Norsk psykiatrisk forening ser et behov for å prioritere de alle sykeste i vårt arbeid, føyer han til.
Dere skriver også noe om hva en psykiater er og skal gjøre, og er opptatt av å vise at psykiatri er mye mer enn en biologisk tilnærming til mennesker med psykiske lidelser. Hvorfor må det med i prinsipp- og arbeidsprogrammet?
– Siden dokumentet blir liggende åpent på våre nettsider, tenker vi at selv om dokumentet først og fremst er et arbeidsdokument for arbeidet innad i foreningen, er det en anledning til å vise for våre samarbeidspartnere og offentligheten generelt hva vi som faggruppe er opptatt av og arbeider med. Vi blir ofte tillagt en rolle som forvalter av tvang og forskriver av psykofarmaka, men psykiatere er generelt opptatt av en helhetlig tilnærming til mennesker med psykiske lidelser, og har en bio-psyko-sosial forståelse av og tilnærming til de pasientene vi møter.