Kjære Finnmarkinger!
På vegne av Finnmark legeforening vil jeg dele deres bekymring. Bekymring for skuta som kan komme til å synke.
Vi har fått flunkende nye sykehusbygg i Finnmark, til fem milliarder kroner – ikke en dag for tidlig. Så kommer problemet: dette skal finansieres, med samme pengesum som vi alltid har fått. Eneste måten for et sykehus å spare penger på, er gjennom effektivisering av drift, vi må med andre ord kutte i tjenestene til Finnmarks befolkning. Skal budsjettet gå rundt, må vi la være å gi nødvendige helsetjenester til befolkningen.
Det er uetisk og udemokratisk å bruke penger man ikke har, sier direktøren – men Legeforeningens etiske regler sier at en lege må alltid ha pasientens interesse for øye. Nå er økonomi og pasientens interesse på kollisjonskurs – og med det synker skuta.
Hva tenker ledelsen i Finnmarkssykehuset om en slik finansieringsmodell? Hva får ledelsen til å tro at akkurat Finnmarkssykehuset skal lykkes med det ingen andre foretak har lykkes med?
Samtidig ER det dyrere å drive forsvarlig her vi bor, når vi tar alt med i regnestykket; avstander, klima, vær og rekrutterings- og stabiliseringsutfordringer. Vi er ekstra sårbare her i Finnmark. I et lite foretak som Finnmarkssykehuset er det liten buffer - det er ingen stordriftsfordeler å ta av i driftsbudsjettet. Vi er få folk, har høyere sykdomsbyrde i befolkningen og vi bor langt fra hverandre. Kan det være at vi ikke er fullt ut økonomisk kompensert, når vi tar alt med i regnestykket? Det er en del som tyder på det.
Styreleder og nestleder i Finnmarkssykehuset sier at:
«Vi starter året med like stort budsjett som de andre. Pluss 20 prosent. Så er fasit ved årsslutt - år etter år - at vi har brukt 40 prosent mer enn vi har. Da blir økonomi og handlingsrom dårligere år for år. Men kanskje det egentlig er 40 prosent dyrere å gi helsetjeneste i Finnmark? Vi tror ikke det.»
Skal vi virkelig kjøre så hardt på denne reorganiseringen basert på styrets TRO? Hvordan kan de tro på dette, når resultatet er – faktisk - 40 prosent dyrere hvert eneste år?
Har ikke Norge råd til å ha mennesker boende i Finnmark? Finnmark legeforening oppfordrer styret til å snu! Lytt til de ansatte! Ta heller kampen oppover!
Ifølge styret har de ikke lykkes i å rekruttere direktører med lokal tilhørighet. Og det er nesten ikke til å tro når man hører begrunnelsen: styret føler seg rimelig sikre på at det er fordi man her i Finnmark ikke klarer å skille sak og person. Mellom linjene ligger det at vi som befolkningen er så krevende. Dette er en nedrig påstand om Finnmarks befolkning, når ledelsen selv ikke evner å rekruttere noen med røttene sine i Finnmark.
Og i Finnmark legeforeningen er vi av en helt annen oppfatning:
Når forutsetningen for direktørjobben er dagens finansieringsmodell - hvor det er umulig å få budsjettet i balanse med forsvarlig drift – ja da er det også umulig å ta på seg en slik jobb og samtidig skulle se sine med-Finnmarkinger i øynene!
I Finnmark legeforening er vi bekymret for fravær av faglig kvalitet og forsvarlighet i reorganiseringen.
For når vi snakker om kvalitet: er det ikke ganske så unikt at vi i bitte lille Finnmark kan ha spesialisthelsetjenester som holder nasjonal standard og vel så det? De fagmiljøene som standhaftig forsøker å opplyse situasjonen, er de samme fagmiljøene som har sørget for at Finnmark har en spesialisthelsetjeneste av nasjonal standard. Når disse fagfolkene nå, en etter en, gruppe etter gruppe – roper varsko om at dette går på forsvarligheten løs – hvordan kan man da - hvordan tørr man, å ignorere det?
Når det skjæres til beinet, slik det gjøres nå - senkes nødvendigvis basis-nivået for faglig standard – da er det stor fare for å falle under forsvarlighetsnivået. Er det slike helsetjenester vi skal sikte oss mot?
Det er dette som skjer i Finnmarkssykehuset nå; forsvarligheten faller, og helsepersonell gjør sin lovpålagte plikt med å varsle i fra: først intensivsykepleierne, så medisinske sykepleiere, nå legene. Når de nå roper – må noen i andre enden høre; om ikke foretaksledelsen evner, ja da MÅ politikerne på banen. For å snu kursen på skuta før det synker - må vi ha en
- finansieringsmodell som henger på greip,
- en ledelse som ser de reelle problemene
- og som setter forsvarlighet og kvalitet i høysetet!
Dette har gått for langt!