Har halvert vikarbruken

Gode stipendordninger gjør at flere Finnmarksleger med lokal tilknytning blir værende etter endt spesialistutdanning. Det viser en gjennomgang av legerekrutteringsprosjektet. Også noen søringer har bitt på agn som Finnmarkssykehuset har lagt ut de siste ti årene.

Av Tove Myrbakk

Birgit Abelsen og Margrete Gaski ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin har evaluert legerekrutteringsprosjektet som Finnmarkssykehuset startet i 2005. I evalueringsrapporten kommer det klart frem at prosjektet har bidratt til betydelig flere legespesialister, men det er likevel en vei å gå til man har nådd hovedmålet som er full spesialistdekning i foretaket.
Lyktes i å stabilisere
92 personer har fått innvilget et tiltak i rekrutteringsprosjektet i Finnmark. 51 av disse er pr. september 2014 ansatt i Finnmarkssykehuset. Av disse er over halvparten hjemmehørende i Finnmark. I 2005 var 57 prosent av overlegestillingene ledige eller ble dekket inn med midlertidige stillinger eller vikarer. Ved utgangen av 2014 var denne prosenten nede i 21 prosent. Det betyr at prosjektet også har lyktes langt på vei i å stabilisere. Men fortsatt er det slik at en av fem årsverk enten står vakante eller utføres av ikke fast tilsatte spesialister.
Stipend og rekrutteringsstillinger
Et sentralt virkemiddel har vært stipend for å dekke merutgifter til gjennomføring av gruppe 1-tjeneste eller grenspesialisering. Dette har vært ment å dekke ekstrakostnader ved blant annet to husholdninger, hjemreise med mer. Det er gitt 43 stipend. I alt er 114 tiltak som innebærer økonomisk støtte til enkeltpersoner, satt i gang i perioden.  55 tiltak i form av rekrutteringsstillinger og hospitering er igangsatt. De fleste av disse har finansiering leger i «ventestilling» i påvente av ledig LIS-stilling.
Trenger med langsiktighet
Evalueringen tyder på at stipend synes å være med effektivt for å øke tilfanget av legespesialister. I tillegg synes rekrutteringsstilling i påvente av LIS-stilling å være et virkemiddel som bør beholdes, da det synes å være viktig å ha et virkemiddel som kan knytte aktuelle kandidater til Finnmarkssykehuset i en tidlig fase.
Fremover påpekes det at det bør avklares hvor langt UNNs utdanningsansvar for lokalsykehusene i regionen strekker seg. Faste stillinger fordrer trolig en mer omfattende og langsiktig planlegging av spesialiseringsløpet.