Helsepolitisk mangfold på Hell

En legerolle for fremtiden, forsvarlig arbeidsmiljø, helsefarlig IKT og samhandlingsreformens oppgaveoverføring var blant temaene som ble diskutert da tillitsvalgte fra Nord-Norge og Midt-Norge var samlet til helsepolitisk konferanse på Hell i september.
Lokalforeningen og Hege
Fra v. Jo-Endre Midtbu, Jostein Tørstad, Lars A. Nesje, Hege Gjessing, Marte Walstad, Randulf Søberg og Margit Steinholt.

Av Tove Myrbakk

 

- Pasienter krever klare svar for plagene sine. Det påvirker legenes måte å håndtere sykdom og plager på. Lidelse som ikke kan forklares som en maskinfeil, finnes ikke. Kultursykdommer kommer sørgelig til kort med de behandlingsmetodene allmennlegene råder over i dag. Uhelse er veldig mye mer enn det vi driver med i hverdagen.  mener lege og idehistoriker Georg Espolin Johnson.
I full oppløsning
Studieplansjef ved UiT Torstein Risør mener legerollen ikke er i skvis. Den er i full oppløsning, og legene må ut og definere den på nytt.
  - Skal basisen for medisinen være å finne i de menneskelige cellene eller i kompleksiteten i menneskelivet? Naturvitenskapen er viktig, men humaniora må være med. Her har legene mye å lære.
  President Hege Gjessing tok for seg hva relasjoner gjør med helsa, og da spesielt vold i nære relasjoner.
  - I fremtiden skal vi leger ha ulike roller og det er viktig at vi fremelsker dette mangfoldet. Teamarbeid blir viktig, og vi må være aktivt med i planleggingen av alle deler av helsevesenet.
  Dekan ved NTNU Stig Slørdahl mener medisinen er et ektefødt barn av ulike vitenskapelige kombinasjoner, og at det å komme i skvis og være nødt til å prioritere, er en del av virkeligheten ved å være doktor.
  Både innledere og deltakere var skjønt enige om at leger må delta mer i den offentlige debatten.
  - De virkelige utfordringene er ute i samfunnet i de endringene som skjer der. Derfor må vi insistere på at virkeligheten er kompleks, skrive kronikker og rope høyt.
Forsvarlig arbeidsmiljø
Arbeidspresset har økt både blant allmennleger og sykehusleger de siste årene. Er det blitt sånn at lojaliteten overfor ledere, kolleger, pasienter og de nærmeste koster for mye?
  LIS-lege Olav Kleveland fortalte om en tøff periode under ombygging og flytting til nytt sykehus i Trondheim.
  - Mange ansatte på St. Olavs Hospital gruet seg til å gå på jobb, følte seg oppgitte, ”latt i stikken” og noen vurderte å slutte. At dette gikk ut over pasientsikkerheten er jeg ganske sikker på, men det er selvsagt vanskelig å dokumentere.  
  Katrine Wennevold sluttet som fastlege i Tromsø på grunn av krysspresset mellom å være en god og lyttende lege, selvstendig næringsdrivende, ikke-spesialist og småbarnsmor. På konferansen utdypet hun hvorfor hun sluttet. Hun tror det store presset på unge allmennleger kan bidra til økte problemer med å rekruttere nye allmennleger. Det fikk hun ikke spesielt gehør for hos leder i Allmennlegeforening Kari Sollien.
  - Vi ser ikke at dette har skjedd til nå, men ser på muligheten for å få inn litt mer fleksibilitet i allmennlegetjenesten.
Helsefarlig IKT
Trondheim er i dag med i et prøveprosjekt om utprøving av nasjonal kjernejournal. Denne vil i starten kun innholde meget begrensende opplysninger om pasienter. Journalen fylles gradvis med informasjon etter hvert som helseopplysningene samles inn. I november vil helsepersonell i pilotområdet ta kjernejournal i bruk. Men det er fremdeles mange år før en slik journal kan være klar til allmenn bruk. Under diskusjonen uttrykte flere bekymring for om en slik journal vil kunne sikre konfidensialiteten for sårbare pasientopplysninger.
 Samhandlingsreformen er i følge noen en oppgaveoverføring helt uten kvalitetsgaranti. Konferansen diskuterte hvordan skal man kan sikre forsvarlighet i øyeblikkelig-hjelp døgntjenesten i kommene? Geriater Ingvild Altvedt er skeptisk og lurer på hvem av de skrøpelige eldre som passer i ei kommunal akuttseng. Kommuneoverlege Ottar Grimstad mener pasienter som ikke trenger sykehusunnleggelse bør slippe å komme på sykehus, men at dette forutsetter at tilbudet er like bra eller bedre enn det sykehuset tilbyr.
  - Tilbudet må være geografisk nært pårørende og pasientene må slippe syketransport. Det må være faglig forsvarlig og pasienter som trenger sykehusbehandling må legges inn.  Interkommunale intermediærplasser som ligger langt unna hjemstedet kan ikke erstatte sykehus.
  Store deler av legeforeningens ledelse var til stede på konferansen og president Hege Gjessing berømmet komiteen for dugnadsarbeidet som ligger bak den årlige helsepolitiske konferansen som samler sentrale og lokale tillitsvalgte. I år fikk konferansen midler fra sentralstyret. Hvordan det blir til neste år er foreløpig uvisst.