Trenger generalistene i utdanningen

Medisinerutdanningen er i dag preget av spesialister som mye underviser i det de selv finner mest spennende. - Vi må lære om de vanlige sykdommene under studiene, ellers vil mange av oss aldri lære det, sa Even Holth Rustad, leder av Norsk medisinerstudentforening på distriktsmedisinsk konferanse i Saltstraumen.
Eirik og Helen.JPG
Eirik Hugaas Ofstad og Helen Brandstorp fra komiteen var godt fornøyd med innspillene på konferansen i Saltstraumen.

Av Tove Myrbakk

Rundt 50 deltok på den distriktsmedinske konferansen "Når byen blir avsides" i Saltstraumen i midten av juni. Erfarne og engasjerte allmennleger og samfunnsmedisinere jobbet side om side med akademikere, KS, helsebyråkrater, spesialistkomite og medisinerstudenter for å finne nye modeller og muligheter for studentundervisning, etterutdanning og forskning i distriktene. Konferansen hadde som mål å jobbe frem konkrete strategier for å øke kvalitet, rekruttering og stabilitet i helsetjenesten i distriktene. 
 En av de yngste deltakerne var Even Holth Rustad (24), leder av Norsk medisinestudentrforening, som snakket varmt om distriktsmedisinen. Han vil ha flere generalister og allmennleger inn i medisinerutdanningen.
 - Medisinerutdanningen må ta utgangspunkt i pasient, ikke diagnose. Det må undervises i det vanlige, og studentene må ha praksis der pasientene er. I dag  blir studentene ofte igjen på sengepost når pasientene befinner seg på poliklinikk og ute i kommunehelsetjenesten. La pengene følge studentene. Da kan universitetene kjøpe praksisplass der det er ønskelig, også på legekontorene.
  Forskning i allmennmedisin fikk stor plass på konferansen, og noen av almennlegene la fram sine forskningsprosjekt og delte utfordringer de har hatt underveis. Det kom klart frem at kommunene er alt for lite engasjert i allmennmedisinsk forskning. Liv Overaae i KS er enig i at kommunene må engasjere seg. Helsemyndighetene utreder nå om kommunene kan ha samme forpliktelser i forhold til videre- og etterutdanning som helseforetakene. 
  - VI må se på ressursene vi har til rådighet og samkjøre og lage strukturer om vi skal lykkes. For å utvikle kommunehelsetjenesten videre må vi vite mer om hva vi gjør og hva som fungerer. Og da trenger vi forskning både på legekontorene og mer tverrrfaglig. Kommunene må også bli langt mer aktive i rekruttering av turnusleger. 
Bygger på SAMLED
Eirik Hugaas Ofstad og Torfinn Endresen tok initiativ til konferansen som bygger på SAMLED-prosjektet som har som et overordnet mål å beskrive noen vellykkede samhandlingsmodeller mellom distriktsmedisinsk praksis og sykehusmedisin over store avstander. Prosjektet skal stimulere og synliggjøre slik samhandling som en ressurs for legeutdanningen og styrke distriktsmedisinperspektivet i legeutdanningen.
- Vi har de siste fire årene arrangert "Prehospital Integrert Klinikk" hvor vi har tatt med 6.årsstudentene plassert i Bodø til Steigen for en hel dags case-basert undervisning hvor spørsmålet om seleksjon; sende hjem, legge inn på kommunens akuttplass, legge inn på sykehus har vært gjennomgangstema. Disse undervisningsdagene har fått svært gode skussmål fra studentene ved evaluering.
Som et ledd i den nye studieplanen i Tromsø jobber også prosjektgruppa med å innføre en uke utplassering hos allmennpraktiker i distrikt på andre, tredje og fjede studieår, før de åtte ukene i allmennpraksis på det femte året for de studentene som måtte ønske det. Målet er at man på sikt skal kunne gi studentene tilbud ved studiestart på førsteåret om å gå en distriktsmedisinsk linje.
Nasjonalt Senter for Distriktsmedisin har bevilget SAMLED prosjektmidler og fungerer som samarbeidspartner til Nordland legeforening som har ansvaret for selve kursarrangementet. Helen Brandstorp har vært i komiteen sammen med Eirik Hugaas Ofstad og Torfinn Endresen.