50 år med allmennmedisinsk forskning

En rivende utvikling
Hunskår fortalte først om da Sigurd Humerfelt som første og eneste ansatte ved Institutt for allmennmedisin kom til tomme hyller på kontoret i Ulriksdal 8c. For ikke å fortrenge andre medisinske fag, fikk man ved etableringen ikke lov til å ha obligatorisk undervisning og den frivillige undervisningen måtte ikke kollidere med andre fag. Forskning var det knapt muligheter for.

Jubileumsdeltager Steinar Fosse var selv fastlege ved Ulriksdal 8c på 70-tallet: «Vi hadde gode og enkle lokaler i Ulriksdal 8c, men professor Humerfelt ville nok ha vært begeistret for å se dagens Alrek helseklynge. Det foregikk ikke forskning i særlig utstrekning ved instituttet, men Humerfelt samlet regelmessig allmennlegene i regionen til praktisk undervisning om ulike kliniske temaer.
Institutt for allmennmedisin utviklet EPJ-systemet Infodoc, hadde i det store og hele god kontakt med legene i området og syntes å være verdsatt av dem», sa Fosse.

I 1984 overtok Per Fugelli som sjef for instituttet. «Det var nye folk og nye tider, og Fugelli bygget et institutt med struktur og skikkelig ledelse», sa Hunskår, som selv ble ansatt av Fugelli. Under Fugelli ble allmennmedisin formalisert som eget fag gjennom undervisning og egen fagbok. Muntlig eksamen i allmennmedisin ble innført fra 1990, og til jubileumsdeltagernes store begeistring fikk vi se et nyhetsklipp fra TV2 om akkurat dette. Samme år utgikk Kirsti Malterud som første disputant fra instituttet, og siden har man produsert ytterligere 102 doktorander.

Herfra fulgte en vekstperiode med seksjon for allmennmedisin som del av institutt for samfunnsmedisinske fag. I 2002 flyttet hele fagmiljøet til Kalfarveien 31, hvor de ble til etableringen av Alrek helseklynge i 2020. Perioden etter årtusenskiftet ble av Hunskår karakterisert som knoppskyting, og de ulike innslagene utover dagen forsterket inntrykket av fagmiljøet som en katalysator for forskning, metodeutvikling og kliniske prosjekter.

Stipendiatene Sahar Pahlavanyali, Siri Dalsmo Berge og Julie Solberg Knutsen fortalte om sine doktorgradsprosjekter knyttet til henholdsvis kontinuitet hos fastlegen, samliv og helse og praksisveiledning for studenter, og sine ulike veier inn i forskning. Øystein Hetlevik fortalte at man har hatt en jevn, kjønnsbalansert økning i stipendiater ved instituttet: «Vi er avhengig av fortsatt nye stipendiater for å få det akademiske hjulet til å gå rundt og drive instituttet videre de neste 50 årene», sa Hetlevik.

Katalysatoren Bergen
Under lunsjen kom takketaler fra dansk allmennmedisinsk fagmiljø, Bergen kommune ved Trond Egil Hansen, det medisinske fakultet ved dekan Per Bakke og Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Guri Rørtveit.
Mannskoret Laudes, det mannlige studentkoret ved det medisinske fakultet, stod for et kort intermezzo. De var godt hjulpet av en ublu Edvin Schei som bidro på andre bass, før Schei selv tok regien i samtale med Steinar Hunskår om pionerfasen for det allmennmedisinske fagmiljøet under Per Fugelli. Schei var nysgjerrig på hvilken motivasjon som hadde drevet forskerne i disse årene.

«Å velge universitetet som hovedstilling er for de spesielt interesserte», sa Hunskår. «Da vi fikk status som det tredje kliniske hovedfaget, var det en enorm energiinnsprøytning for oss. Å gjennomføre medisinsk eksamen betydde også mye for fagmiljøet, og slike ting sporer til mer arbeid.»

Bredden i fagmiljøet
Kirsti Malterud, en sentral aktør under pionerfasen, holdt et innlegg om det nordiske paradigmeskiftet på 90-tallet i allmennmedisinsk forskning i retning kvalitativ metodikk. Som tidligere fastlege ble hun spurt om hvordan fagmiljøet burde forholde seg til den pågående fastlegekrisen:

«Fastlegekrisen vekker stor bekymring og er mer alvorlig enn manglende rekruttering til akademia. Forskere skal bidra bedret fastlegepraksis, men vi kan ikke løse krisen. Det eneste som kan avhjelpe fastlegekrisen er tryggere rammebetingelser og milliarder i investeringer», sa Malterud.

Utover ettermiddagen viste flere korte innslag bredden i fagmiljøet. Fastlege Gunnar Tschudi Bondevik ga deltagerne korte kasuistikker fra kontoret, og undertegnede ble selv sittende og gruble på hvordan man kan skape verdige rammer en urinprøving av rusmidler. Edvin Schei fortalte om utviklingen av filosofisk poliklinikk fra etableringen i 1998 til dagens format på Litteraturhuset. Stefan Hjørleifsson snakket om prosjektet Gjør kloke valg og medisinsk overforbruk på fastlegekontoret. Eivind Meland holdt andakt for allmennmedisin og diskuterte konsultasjonen som et hellig rom. Esperanza Diaz opplyste om tverrkulturell legepraksis og viktigheten av tilpassede tilnærminger til ulike minoriteter som fastlege, før hun gratulerte med 50 år med integrasjonsarbeid og påpekte at det fortsatt er arbeid som gjenstår.

Et interaktivt høydepunkt var Edvin Schei og Knut Eirik Eliassen sin demonstrasjon av PASKON-faget, som lar 1. årsstudenter i medisin bli kjent med pasienter og undersøke hvordan sykdom påvirker livet. Læring var også temaet da Anders Bærheim fortalte om TVEPS – tverrprofesjonell samarbeidslæring. Avslutningsvis rettet Guri Rørtveit og Bjørn Bjorvatn blikket fremover i en diskusjon om hva samfunnet trenger av allmedisinsk forskning i fremtiden, før deltagerne beveget seg mot festmiddag på Ulrikens topp. Middagen var en suksess med allsang, festtaler og en storslått solnedgang over Norges vakreste by.

Paraplyen gratulerer 50-åringen!