1) Det er viktig at det skapes engasjement og entusiasme for de som skal jobbe innen fremtidens alders – og sykehjemsmedisin . Det er viktig at tittel på rapporten avspeiler dette og ikke bare «fokuserer på brutte løfter og mangler» . Selv om der er stort forbedringspotensial må det ikke sendes ut signaler som « om at der er håpløse arbeidsforhold « . Dette kan skremmer fagfolk bort fra å velge å jobbe på dette fagområdet noe som er det motsatte av hva en ønsker
2) Punkt 3,1,1 . En skal være forsiktig å fremme fagpolitiske argumenter i en slik rapport . At aldersgrensen på 75 år for bortfall av legers autorisasjon må fjernes bør tones litt ned i en slik rapport . Det bør nevnes men slik vi forstår det er det helse- og omsorgstilbudet til eldre som skal frem og ikke de eldre legenes arbeidsforhold . Der kan være andre yrkesgrupper som også burde nevnes. Her må en «trø varsomt «
3) Punkt 4.2.1 . Det er enkelt for personer med god økonomi å selv ta ansvar for å tilrettelegge bolig eller endre bosituasjon når helsen svekkes . For personer med dårlig økonomi er dette vanskelig . En skal være forsiktig med å «skyve ansvaret over på den enkelte her» . Viktig at en ikke flytter ansvar fra kommunen til ressurssvake grupper . En må ikke formulere seg på en måte som gir anledning til å kunne tolkes som om kommunen kan velge bort å skaffe nok tilpassede boliger til personer med nedsatt funksjonsevne.
4) Punkt 4.2.5.3 er svært viktig og bør utfylles mer . Beboere i mange omsorgsboliger er i «praksis sykehjemsbeboere» . Det blir fastlegen som skal være deres medisinske koordinator . At kommunen er pliktig til å gi alle innbyggerne et godt helsetilbud kan ikke alltid løses ved å opprette omsorgs boliger og gi fastlegene ansvar for den medisinske oppfølgingen . Fastlegen har ikke tidsrammer til å følge opp disse pasientene .At en vil at ansvaret skal flyttes over til kommunalt ansatt lege bør drøftes mer i teksten . En må ikke havne i en situasjon der pasienter mister oppfølging fra sin fastlege i livets sluttfase fordi kommunen ønsker at en «annen kommunelege skal følge de opp.
5) Punkt 4.3: Eldre som trenger heldøgn pleie og omsorg : Der bør komme frem bedre at når plassene på sykehjem blir færre så er det «de friskeste» som ikke får plass . Dette fører at sykehjemmet i dag har «dårligere» pasienter en tidligere . Samhandlingsreformen har gitt større press på sykehjemmene. Der skjer mer avansert diagnostikk og behandling på sykehjemmene. Disse pasienten kan ikke behandles hjemme . Vi mener at konklusjonen om at der må bygges flere sykehjemsplasser , korttidsplassene må brukes til de formål de er avsatt til og at midler til bygging av sykehjem må følges opp med økte midler til drift er viktig . En bør sette fokus både på økt antall sykehjemsplasser og sette søkelys på behov for kvalitets krav til legetjenesten Her må en fremme to synspunkt som er like viktige.
6) 4.3.4.1. Dersom en skal sikre likeverdige helsetjenester og i denne sammenhengen legetjenester på sykehjemmene så bør der innføres en nasjonal norm for legedekningen på sykehjemmene. Der er i dag for store forskjeller mellom kommune. Møre og Romsdal legeforening støtter dette punktet.
7) 4.3.4.4: En ønsket gode forslag til gode eksempler . Det har «på en humoristisk måte « blitt hevdet at dagens datajournaler og IKT løsninger på sykehjemmene er på nivå med slik de var i allmennpraksis for 20 år siden . Måten sykehjemslegene jobber på sykehjem i dag mhp ma bestilling av rtg , blodprøver og besvaring av disse undersøkelsene er på samme måten som fastlegene jobbet på 80- tallet. Muligens kan dette være et bilde på « de store utfordringer på IKT fronten « som mange sykehjemsleger sliter med.
8) Punkt 5.2 Der står at legeforeningen mener at som hovedregel må lokalsykehusene ha vaktkompetanse innen indremedisin , generell kirurgi og anestesi . Eldre har ofte atypiske symptomer ved alvorlig sykdom , jmf punkt 2.5.3 . Dette gjør at tilstanden hos eldre oftere er uavklart og krever tilgang til både kirurgisk og medisinsk kompetanse i uavklarte akuttsituasjoner . Slik punkt 5.2 er utformet så kommer en også med synspunkt på vaktberedskapen på dagens lokalsykehus . En bør muligens poengtere dette tydeligere.
Møre og Romsdal legeforening ser på statusrapporten som et viktig bidrag for å sette søkelys på dagens helsetilbud til de eldre i Norge . At den nå kommer samtidig som samhandlingsreformen innføres styrer rapportens aktualitet . Utkastet som er sendt ut på høring er nyttig lesing . Vi ser med spenning frem til det endelige resultatet og håper at være bidrag kan skape rom for ytterligere refleksjoner om de omtalte problemstillingene .