Det er ikke første gang dette er på dagsorden – Helsedirektoratet er nå i ferd med å gjennomgå imidlertid hele utdanningsløpet til legene, inkl turnustjenesten. Når det gjelder legespesialistenes etterutdanning er det pr rel mange land som har en obligatorisk etterutdanning / re-sertifiserings- ordning lik den allmennlegene har hos oss. Dette er også et av alternativene fra utvalget, som har kommet opp med 3 forslag til modeller.
Møre og Romsdal legeforening støtter alternativet som i utredningen kalles Alternativ II Obligatorisk etterutdanning uten regodkjenning – avtalefestet kombinert med krav til utdanningsinstitusjonene – og dermed flertallet i utvalget.
Dette er en modell som tydeliggjør arbeidsgiver /helseforetakenes ansvar, idet kravet – parallelt til situasjonen med godkjenning for å ha LIS, knyttes til den enkelte avdeling /utdanningsinstitusjon. Systemet kan meget enkelt knyttes opp mot SERUS-rapporteringen (som man jo gjør allerede i dag årlig også iht til spesialistenes etterutdanning, men der kravene til rapportering ikke er så strengt som for LIS) – og til utdanningsutvalgenes aktiviteter. Disse (utdanningsutvalgene) vil få en større rolle, samt mer arbeid, rimeligvis.
Denne modellen går altså ikke inn for individuell og obligatorisk re-sertifisering av legespesialist, med evt sanksjoner ved manglende samme. Som flertallet mener Møre og Romsdal legeforening tidsavgrenset spesialistgodkjenning i for stor grad vil flytte ansvaret over på den enkelte spesialist, i tillegg til at det gir en uavklarte problemstillinger. På sikt er likevel resertifisering eit mål ein kanskje bør arbeide fram mot.