Rapporten argumenterer for en sentral organisering av tillitsvalgtsopplæring og at OU-midlene skal prioriteres brukt sentralt.
Det argumenteres for at visse kurs må anses som kjernevirksomhet som; Legeforeningens modulbaserte tillitsvalgtsopplæring – Fra tillitsvalgt til leder(modul I-III), C-kurs med spesielt viktige tema, Legeforeningens tillitsvalgtkurs for tillitsvalgte i Ylf (vårkurs og høstkurs), Legeforeningens tillitsvalgtkurs for Of (tariffkurs) og tilslutt Legeforeningens tillitsvalgtkurs for tillitsvalgte i de ulike Helseforetak (tidligere trinn 1 kurs). Det argumenteres med at «større samlinger i Midt og Nord-Norge med utstrakt innslag av helsepolitikk og seminarvirksomhet ikke vurderes å være kjernevirksomhet i tillitsvalgtopplæringen.»
Det slås videre fast at det sentrale organisasjonsleddet må medvirke til gjennomføring av kursene for at det skal gis fri etter Hovedavtalen for deltakelse med lønn – her viser man til to arbeidsrettssaker i 2009 og 2011.
Rapporten viser til at det i Spekterområdet var et overforbruk av OU-midler i 2011 og at man derfor anbefaler at OU-midlene i framtida finansierer de kursene som betegnes som «kjernevirksomhet».
Vi forstår at det er begrensede OU-midler. Vi tar til etterretning at tillitsvalgtkurs heretter formelt bør arrangeres av Legeforeningen sentralt slik at man ikke kommer i konflikt med hovedavtalen.
Men vi er svært bekymret for den snevre definisjonen av legeforeningens kjernevirksomhet i tillitsvalgtopplæringen, da vi mener at dette ikke vil gi god nok skolering av tillitsvalgte. Med denne snevre definisjonen vil tillitsvalgte miste muligheter til nettverksbygging, til samarbeid om helsepolitiske problemstillinger og til forståelsen av og muligheten til å arbeide for kvalitet og hensiktsmessig organisering av hele helsevesenet.
- Tillitsvalgtarbeid i dag handler ikke bare om forhandlinger og kjennskap til tariffavtalene. Det handler om deltakelse i prosesser rundt omstilling og utvikling av tjenestetilbud. For å kunne delta i disse prosessene må tillitsvalgte ha kunnskap og forståelse for helsepolitikk og for helheten i helsetjenesten. Da blir det ikke hensiktsmessig at Legeforeningen organiserer alle sine tillitsvalgtkurs i tariffmessige og yrkesmessige siloer, men derimot i rammer der tillitsvalgte fra flere tariffområder og tjenesteområder kan treffe hverandre og ha gode dialoger og diskusjoner. Bare slik kan Legeforeningen fortsette å være en samlende organisasjon som arbeider for kvalitet i hele helsetjenesten.
- Tillitsvalgte i ulike deler av landet vil møte ulike problemstillinger som de må ta stilling til. Aktuelle lokale problemstillinger av tariffmessig eller helsepolitisk art fanges best opp av lokale kurskomiteer som kan sette disse på dagsorden og skape lokalt engasjement rundt medlemmenes spørsmål og problemstillinger.
- Lokale tillitsvalgtkurs som samler deltakere på tvers av yrkesforeningene og med deltakere både fra 1. og 2. linje bidrar til nettverksbygging og lokal samhandling som er avgjørende i disse samhandlingstider.
- Tillitvalgtkurs og helsepolitiske kurs er en viktig del av aktiviteten i lokalforeningene. Det har vært en tradisjon over tid som har generert aktivitet i foreningene som går utover de aktuelle kursene. Kursene er viktige møtesteder for nettverksbygging, motivering og rekruttering av tillitsvalgte i regionen. Dersom tradisjonene med årlige helsepolitiske konferanser og tillitvalgtkurs som følge av de nye føringene fra Legeforeningen sentralt må avsluttes, kan dette få konsekvenser for aktiviteten i foreningen og medføre redusertmotivasjon for fortsatt tillitsvalgtarbeid og dårligere rekruttering av nye tillitsvalgte.
I lys av ovenstående argumentasjon mener vi at føringene for hvilke kurs legeforeningen i framtida skal tilby for å dyktiggjøre sine tillitsvalgte er en prinsippiell og viktig sak som angår alle legeforeningens medlemmer. Vi ønsker denne saken behandlet på landsstyremøtet i Alta.
Etter styrebehandling på e-post støtter Møre og Romsdal legeforening denne uttalelsen.