Møre og Romsdal legeforening har drøftet saken i styremøte 4. mars 2014. Vi fastholder vår høringsuttalelse fra 15. april 2013: «Styret finn det urimeleg at ei sterk etisk overbevising om å ikkje kunne delta i henvisning til abort, skal kunne diskvalifisere ein lege frå å arbeide som fastlege».
Vi støtter Landsstyrets vedtak fra juni 2013 og går inn for en reservasjonsadgang for fastleger. YLF sin representant i styret er uenig om at fastleger skal gis reserversjonsadgang.
Erfaringer med kollegial reservasjonsadgang
Trond Markestad, tidligere leder i Rådet for legeetikk, anfører i DM 19/2013: «Siden loven ble innført, har ordningen fungert. Helsetilsynet har i alle disse årene bare fått noen få klager, og da fordi leger aktivt har forsøkt å hindre kvinner i å få abort. Rådet for legeetikk mottar mange klager på legers oppførsel under konsultasjon, men i alle fall de siste 16 årene har vi ikke fått klager i abortsaker.»
Petter Schou, fylkeslege i Oslo og Akershus i følge NTB 9.3.14: «Vi som forvaltningsorgan har ikke hatt en klage på ti år. Han anslår at ni av ti kvinner i Oslo og Akershus dropper fastlegeleddet og tar direkte kontakt med sykehus før de tar abort. I denne regionen blir 40 prosent av helsetjenestene i Norge og en tredel av alle aborter utført.»
Det har vært utført om lag 600 000 aborter siden Lov om svangerskapsavbrudd trådte i kraft i 1978. Pga svært få klager, er det grunn til å tro at det er meget sjelden at den abortsøkende ikke blir møtt med empati og respekt.
Reservasjon av samvittighetsgrunner
Møre og Romsdal legeforening mener at reservasjon begrenses til spørsmål som gjelder liv og død. Vi støtter at fastleger skal ha reservasjonsadgang dersom de møter kvinnen med forståelse og empati samt at det foreligger en intern avtale med kollega som sørger for at kvinnens rettigheter oppfylles med minimal ulempe.
Reservasjonslegen har på samme måte som alle leger ansvar for at kvinnen får den helsehjelp den trenger og har krav på, på en verdig og respektfull måte.
Reservasjonsadgangen handler om at de leger det gjelder reserverer seg fra å delta på noe de anser er å ta et liv. De reserverer seg ikke fra å gi pasienten helsehjelp de har krav på. De er både etisk og juridisk forpliktet til å sørge for at pasienten får denne helsehjelpen.
Informasjon til pasientene og rett til å skifte fastlege ved reservasjon
Det må sikres lett tilgjengelig informasjon til pasientene på HELFO sine fastlege-sider samt på kommunens hjemmeside. Det bør også være tilgjengelig tilstrekkelig informasjon om alternativer til å gå via fastlege som helsesøster og sykehus.
Vi ser at det kan foreligge praktiske utfordringer mht til rett til å søke seg bort fra lege som reserverer seg. Det kan være fulle lister, samt at listene blir skjevt sammensatt mht til kjønn og alder. Dessuten kan man med etiketten «R» tiltrekke seg eller støte fra seg pasienter med ulike livssyn og holdninger som ikke relaterer seg til legens øvrige praksis.
Det bør også avklares om turnuslege skal ha reservasjonsmulighet. Hvis forskriften legger opp til at man ikke kan arbeide i allmennpraksis hvis man reserverer seg, kan dette skape utfordringer mht til utdanning av turnusleger.
Kommunens rolle
Det må være lik praktisering av lov og forskrift i hele landet, og at det må være kommunens forpliktelser etter kommunal helse- og omsorgstjenestelov som må legges til grunn. Kommunene må ut fra lokale forhold vurdere om de ønsker og om det er mulig å gjennomføre slike avtaler.
Møre og Romsdal legeforening mener at det bør legges til rette for reservasjonsadgang og at leger som reserverer seg ikke skal ha yrkesforbud for å bli fastleger. Fastlegen vil 0-3 ganger i året vært stilt overfor en slik oppgave og erfaringa fra abortloven ble innført viser at dette har latt seg løse på en smidig måte lokalt.