Viktig helsepolitisk seilas

For åttende gang inviterte lokalforeningene i Midt og Nord sentrale og lokale tillitsvalgte til konferanse på hurtigruta og helsepolitisk debatt til sjøs.
Lokalforeningsledere på hurtigruta
Konferansen arrangeres av de seks lokalforeningene i Midt og Nord. På bildet ser vi fra v. Jostein Tørstad, Bjarne Storset, Stian Holmvik, Gaute Nilsen og Marte Walstad. Jo-Endre Midtbu var ikke tilstede da bildet ble tatt.

 Av Tove Myrbakk


14. oktober gikk MS Finnmarken fra kai i Trondheim og seilte nordover med 100 tillitsvalgte, sekretariatsansatte og engasjerte medlemmer fra Midt- og Nord-Norge. Seilasen gikk til Tromsø og underveis ble viktige dagsaktuelle helsepolitiske temaer grundig debattert.

Doktor Hel Ved

Det første helsepolitiske tema hadde fokus på en sårbar pasientgruppe hvor fastlegens involvering er essensiell. 
  - Rus- og psykiatripasienter passer ikke inn i det tradisjonelle helsesystemet. De er stigmatiserte og faller mellom alle stoler. Fastlegens kontinuitet er derfor essensiell. Vi trenger leger som er av hel ved, og ikke bare rekved, sa Harald Sundby, fastlege og medlem av referansegruppa for rusmedisin NFA.

  Guri Spilhaug, leder for Norsk forening for rus og avhengighetsmedisin og Lars Linderoth, psykiater og faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste vil også ha flere fastleger engasjert i rusbehandlingen. 

- Helsevesenets og våre rammer og grenser er utfordrende for denne pasientgruppen. Ikke bare må de forholde seg til folk som skiftes ut hele tiden, De skyves rundt i et tjenestesystem som på ingen måte er laget for dem. 

  Innlederne frykter at fritt behandlingsvalg for denne gruppen skal føre til at fagfolk flykter fra offentlig rusomsorg. 

  - Myndighetene bestiller langtidsplasser hos private, ideelle aktører. Det er ikke behandlingstilbud, det er botilbud.

Buffer mot overbehandling

Senere på dagen diskuterte men om moderne diagnostiske metoder for å finne små feil og uregelmessigheter i kroppen, kombinert med legers frykt for å overse sykdom og avvik, fører til fare for overdiagnostikk og overbehandling.
   Ivar Aaraas ledet i 2011 en ekspertgruppe som ga råd om helsetjenesten til syke eldre mennesker ved gjennomføring av samhandlingsreformen. Rapporten deres viste klart at mangelfull prognostisk avklaring, eller utilstrekkelige rutiner og kompetanse i lindrende behandling, fører til en del hensiktsløse innleggelser av pasienter i livets sluttfase.  

  - Når skal man diagnostisere og behandle, og når skal man la døden få komme av seg selv?  I Norge dør kun 15 prosent hjemme, mens vi vet at rundt 70 prosent ønsker det, sa Aaraas.  

  Anette Fosse tror forskning i primærhelsetjenesten kan fungere som en mulig buffer mot overbehandling i fremtiden.

  - Vi har en del medisinske grøfter som det er lett å gå i. Overdiagnostisering og overbehandling er en av disse, og kan fort føre til at vi underdiagnostiserer og underbehander andre grupper. Et omnipotent tankesett i helsevesenet er utfordrende og skaper urealistiske forventninger både hos fagfolk og i befolkningen. Vi tror vi kan ordne med alt bare vi får kunnskapen. 

  Hege Gjessing tok for seg screening.

  - Det er et område hvor vi vet at det skjer mye overbehandling. Vi som helsepersonell og legeforening må lytte til fagfolkene og ikke basere debatten på påstander som ikke er godt dokumenterte og tilpasset norske forhold. Økonomiske føringer kan fort føre oss på ville veier om vi ikke involverer fagfolkene.

  Avtroppende leder i Norsk Medisinstudentforening Even Holth Rustad tok opp behovet for å lære seg å leve og stå i usikkerhet.

-  Det lærer vi lite og ingenting om på medisinstudiet. 

  Ragnar Breckan ønsker seg mer samhandling mellom allmennleger og sykeshusleger og flere arenaer der man kan diskutere rundt diagnostisering og behandling.

Mye på plass før planen kommer

Nasjonal sykehusplan og sentralisering var tema for dag to. Andreas Moan i HOD tror det som skjer før ny helse- og sykehusplan kommer på plass på mange måter er viktigere for helsevesenet i hele landet,  enn selve planen.

  – Det handler om å finne balansen mellom det som desentraliseres og det som sentraliseres. Fag som psykiatri har sterkt sentraliserende drivere, mens indremedisin mer desentraliserende. Skal fagene få utvikle seg alene? Medisinsk utvikling, en aldrende befolkning og urbanisering gir betydelig ressursutfordringer fremover. Sykehusenes fremtid har både faglige og politiske implikasjoner. Derfor må både fagmiljøene og Stortinget engasjere seg, sa Andreas Moan, HOD. 

  Kristian Fanghol, kommunikasjonsdirektør i Helse Nord tror fritt behandlingsvalg vil virke sterkt sentraliserende og at ny spesialitetsstruktur og organisering av akuttmottak vil få store konsekvenser for helsevesenet.

Ros til sykehusplan

Kristian Fanghol,  Hege Gjessing, Jon Helle og Andreas Moan

Både Fanghol og Moan roste legeforeningens nye statusrapport «Sykehus for fremtiden» og innspillene denne gir. Jon Helle orienterte om bakgrunnen for at Overlegeforeningen tok initiativ til å få laget denne.  Både han og Hege Gjessing håper rapporten vil få positiv innvirkning på den endelige planen.

  Klagesaker – til nytte for pasientsikkerheten eller et unødvendig onde var også tema på konferansen. Fylkeslege i Møre og Romsdal Cato Innerdal og psykiater Nils Håvard Dahl var innledere på tema.
Underveis i seilasen fikk de rundt 100 deltakerne vite litt mer om den organisasjonen de selv tilhører og litt om livet som kommuneoverlege i Gildeskål. Vakker høstvær og et tillitsvalgtkurs fikk de på kjøpet. Sykehustillitsvalgte i Troms og Finnmark seilte videre til Kirkenes og fikk god opplæring av både erfarne tillitsvalgte i regionen, sentrale tillitsvalgte og jurist i JA-avdelingen.
  Neste høst er det planer om en niende helsepolitisk konferanse til sjøs, så følg med. Det blir fort rift om plassene.