Tema: Avtalespesialistene – hvor går vi?
Møteleder: Jens A. Mørch, kommuneoverlege, styremedlem LSA (JAS)
Hovedinnleder: Odd Gunnar Heitun, avtalespesialist i psykiatri, styremedlem i PSL (OGH)
Panel: Anne Cecilie Harvei, psykiater i avtalepraksis (ACH)
Kjetil Skaansar, øre-nese-hals spesialist i avtalepraksis (KS)
Arild Tandberg, gynekolog i avtalepraksis (AT)
Toril Kolaas, Fagdirektør i Sykehus Innlandet (TK)
Fastlege Bård Husteli, Ringebu (BH)
Stortingsrepr. for Venstre og medlem i Helse- og omsorgskomiteen Ketil Kjenseth (KK)
Odd Gunnar Heitun innledet med en gjennomgang av utviklingen av avtalespesialistpraksis frem til dag.
Han rundet av med «tallenes tale»: Det er i Oppland: 16 avtalespesialister innen somatikk (14 har 100%-hjemler), 5 psykiatere (3 har 100%), 18 psykologer (de fleste har 100%). Disse har driftstilskudd klasse 1,2 eller 3. Det er stor forskjell mht. omsetning og driftskostnader avhengig av spesialitet.
Aktivitet. På landsbasis var det i 2013 hos somatiske avtalespes. 2 millioner pasientkontakter, 28% av alle polikliniske kontakter. I psykisk helsevesen hadde avtalespes. 650 000 kontakter, 24% av alle konsultasjoner.
Konklusjonen ble dermed at: Avtalespesialistene driver effektive og økonomiske lønnsomme enheter, med lave kostnader for samfunnet. Videre pekte OGH på at det også dreier seg om en kvalitetsforskjell. I psykiatriske poliklinikker får pasientene behandling av ulike faggrupper. Hos avtalespesialisten foretas samtlige utredninger og behandling av en erfaren psykiater.
Etter innledningen fra OGH fikk Toril Kolås ordet.
Hun ønsket : Tettere samhandling omkring problemstillingene
- Tilgjengelighet – fristbrudd og ventetid, alt for mange kontroller i sykehus, spesielt problemer innen øye, nevrologi og ØNH.
- Spesialisthenvisninger: automatisk tilbakemelding om avtalespesialist kan ta henvisningen?
- Forbedre pasientløp – krav til utreding og behandling innen tidsrammer, pakkeforløp av kreft
- Bruk av private rtg.institutt skaper utfordringer – CT, MR krever klinisk samarbeid for tilfredsstillende kvalitet (må evt. tas om igjen)
- Psykisk helsevern – tettere samarbeid rundt kronikere og de vanskeligste psykosepas.
- Utdanning – rekrutteringen er mangelfull i flere fag (urologi, øye, ØNH, hud, gyn).
Hun ønsket videre flere fag representert fremover, flere hjemler.
Ketil Kjenseth gjorde rede for hva som kommer fra regjeringen/Stortinget i årene fremover: Nasjonal Sykehusplan, St.melding om primærhelsetjenesten, St.melding om folkehelsen og om legemidler. Han kommenterte behovet for standardisert utvikling innen telemedisin og journalsystemer.
Deretter fulgte fastege Bård Husteli opp med betraktninger fra allmennlegens ståsted. Han uttrykte at avtalespesialistene er svært gode å ha, de er effektive, tar unna henvisninger. Han beskrev samtidig viktigheten av at allmennlegen klarer å være den som siler/ er portvokter. Problemstillingen: økt tilbud gir økt etterspørsel ble diskutert med salen. Husteli påpekte at fellesnevneren for fastlegeordningen og avtalespesialistenes suksess er: tillitt fra myndighetene utløser engasjement og forpliktende utøvelse av faget. Styrings- og kontrollideologi bryter i stor grad inn i sykehushverdagen og bidrar til at helsepersonell mister motet.
De tre avtalespesialistene Anne Cecilie Harvei, Arild Tandberg og Ketil Skaansar fulgte opp med betraktninger fra hvert sitt fagfelt. Det ble minnet om at avtalespesialistene er en del av den offentlige spesialisthelsetjenesten. Dette i motsetning til et voksende helprivat helsevesen som er under utvikling. Igjen kom det frem stor tilfredshet med egen arbeidshverdag.
I etterfølgende debatt med salen var følgende temaer fremme:
- Kapasitet til nyhenvisninger – kontra (for mange) kontroller
- Glidning av spesialistkompetanse, juridiske/medisinsk tekniske krav gjør at flere henvises sentralt
- Generelle forventninger i befolkningen øker, bl.a. til bildediagnostikk
- Ketil Kjenseth fortalte om impulser fra besøk i Skotland, Australia inkludert stjernekommentaren: «Vi har så store helseutfordringer i Skotland at vi må ha et minimalt byråkrati»
- Rett til helsehjelp vurdering: også hos avtalespesialister?
- Diskusjon om hvorvidt avtalespesialistene tar de «lette pasientene»: ikke tilfellet
- Forskjell sykehus/avtalepraksis: i avtalepraksis er det kort vei fra problemstilling meldes til beslutning tas (f.eks innkjøp av utstyr)
Alle var enige om at det ble en god gjennomgang og belysning av tematikken - og at det var godt å sette av en hel formiddag til dette temaet!