Rogaland legeforening

Lokalforening

2015

Brev ang nytt sykehusbygg til Rogalandsbenken

Rogaland legeforening har sendt brev til våre politikere og bedt om et møte for å forklare våre synspunkter.
21. november 2015

Dato: 22.10.15  

Rogaland legeforening henvender seg til deg som stortingspolitiker og ber om din oppmerksomhet rundt finansiering og bygging av nytt sykehus i Stavanger. Vi er bekymret for at de foreliggende løsninger blir for store kompromisser og håper vi kan få en dialog rundt dette.

Vi ber deg lese dette brevet og gjerne også ta en titt i vedlagte PDF versjon av vårt lokalmedlemsblad.

Vi vil gjerne ha kontakt med dere angående denne saken og håper vi skal klare å samle alle aktuelle aktører til et møte i nær fremtid for å sette lys på denne saken.

Til sist vil jeg bare klargjøre at det vi i brevet omtaler som “skjevfordeling” i finansieringen av helseforetakene sikter mot at det for oss på overordnet nivå ser ut til at det går forholdvis mye penger til regionssykehuset i RHF’et. Det er rett og slett vanskelig å forstå finansieringen av sykehusene. Vi har forsøkt å forstå og tolke det etter beste evne.

Det ser for oss ut til at Helse Bergen er nærmere en sunn finansieringssituasjon der de klarer å ta investeringer over driften. De andre helseforetakene bør få styrket sin finansiering. Alternativt bør vi få på plass en egen finansieringsordning for sykehusutbygginger.

Ta gjerne kontakt med undertegnede for nærmere oppklaring.

Med vennlig hilsen

Jan Robert Johannessen
Leder Rogaland legeforening
Mobil: 928 52 913

 

 

Nytt sykehus i Rogaland, drømmeslott eller reell mulighet?

 

Det pågår for tiden en debatt rundt utbyggingen av sykehuset i Stavanger. Bakgrunnen er bl.a. høringen av konseptrapporten som er utarbeidet som ledd i planleggingen. Planleggingen underligger klare føringer fra helsedepartementet og man ser for seg en oppstart i løpet av få år med ferdigstilling rundt 10 år fra nå. Samtidig arbeider også Helse Fonna med utbyggingsplaner på Haugalandet, disse ligger noe lenger frem i tid rent beslutningsmessig.

Helse Stavanger har prioritert strengt for å klare å ruste opp sitt medisinsk tekniske utstyr de siste årene men på landsbasis er det veldokumentert at sykehusene kjemper med store etterslep på eldre og utdaterte bygg, IKT og medisinskteknisk utstyr.[1] Vi vil påstå det ikke skyldes mangel på omstillingsevne, produksjon eller tempo. De store etterslepene stjeler ressurser, hindrer trygg og effektiv pasientbehandling og tærer på de ansatte.

Vi er bekymret over at den lokale debatten er for ensidig preget av lokaliseringsspørsmålet. Det er lite fokus på investeringsevnen og om sykehuset blir stort nok til å gi Rogalands befolkning gode nok helsetjenester i fremtiden.

Historien er full av eksempler på at sykehusbygg blir for små. AHUS var for lite fra det åpnet. Sykehuset i Østfold er ikke tilstrekkelig dimensjonert for fremtidens befolkningsgrunnlag og Drammen sykehus har måttet se sine planer om en fullskala utbygging bli barbert fra 10,2 til 8 milliarder.

Vi er ikke fremmed for at teknologisk utvikling, medisinske fremskritt og bedre samhandling mellom første og andrelinjetjenesten kan medføre endringer i drift og dimensjonering av spesialisthelsetjenesten men med så mye historie på at vi overvurderer disse effektene mener vi at et sykehus dimensjonert til 2/3 av dagens areal må bli for lite.

Dersom man lander på et alternativ med å bygge et nytt bygg på et nytt sted vil vi også få et todelt sykehus i en generasjon før man klarer å samlokalisere driften. Vi er meget bekymret for at en todelt løsning vil være fordyrende og kompliserende og på sikt svekke de gode fagmiljøene som er bygget opp over lang tid. Viktige akuttfunksjoner vil trolig ende opp med å ligge geografisk separert fra poliklinikkene.

 

Finansiering av sykehusbygg

Helse Stavanger HF er et av fire foretak i Helse Vest. Siden opprettelsen i 2002 har drift og investeringer gått av samme pott med penger, fordelt av styret i Helse Vest. Foretakene følger normale regnskapsregler hvor bygningenes verdier nedskrives. Mange år med underskudd er nå med formidabel innsats snudd til resultater rundt null, men midlene til investeringer har vært sparsomme. Vedlikeholdsetterslepet øker år for år og forholdene for pasienter og medarbeidere er ikke tilfredsstillende. En tommelfingerregel for sykehusbygg er at et nybygg vil koste minst to driftsbudsjett. Helse Stavanger har årlig driftsbudsjett på i overkant av 6 milliarder og planlegger nybygg for 8 milliarder i første byggetrinn. Legeforeningen mener dagens finansieringsmodell må endres for å bidra til tilstrekkelige investeringer i sektoren.

Økonomisk bæreevne

Nøkkelordet til fremtidens sykehus er økonomisk bæreevne. Vanligvis er det lurt å være god, men slik er det ikke i sykehusverden. Rogalands sykehus drives svært effektivt i norsk målestokk. Få ansatte og lite areal pr. innbygger, høy utnyttelse av kapasiteten og evne til stadig effektivisering for å kompensere for høyere aktivitet enn det Helse Vest setter som målsetning. Forbruket pr. innbygger er lavest i Helse Vest, som på sin side er lavest i landet av regionene.  Slik gikk man inn i foretaksreformen og slik er det fortsatt.

Dette straffer seg når man vil planlegge nytt. Midlene til sykehusene fordeles ut fra en modell nasjonalt som baserer seg på en rekke variabler, som bidrar til å beregne et behov i befolkningen. Magnussen-modellen, oppkalt etter helseøkonom Jon Magnussen, er så videreført i Helse Vest og er basis for fordelingen av de 24 milliardene som står til rådighet. Ut av modellen følger en aktivitetsbestilling, såkalt innsatsstyrt finansiering (ISF)

Store forskjeller

-       Befolkningens beregnede behov er hovedelement i inntektsfordelingen, men der den nasjonale modellen gjør at man får forskjeller på maks 5% pluss og minus mellom regionene bidrar modellen i Helse Vest til at forskjellene i behov er mer enn 20% mellom Helse Bergen-området og Helse Stavanger-området.

-       Vår gjennomgang av åpne opplysninger i budsjett, regnskap og pasientstrømmer i foretakene i Helse Vest viser at i rene midler får Helse Stavanger pr. innbygger rundt 3/4 av det Helse Bergen gjør.

-       Her må det nok korrigeres noe for rogalendinger som behandles i Bergen, men hvis man bruker «produksjonsbestillingen» i modellen ser man altså at behovet er 20% mindre i Stavanger og Fonna, sammenliknet med Bergen.

-       I tillegg er det slik at kun 70% av midlene fra Helse Vest fordeles etter behovsmodellen. Rundt 7 milliarder gjør ikke det. Her er det verdt å dykke mer. Bl.a. brukes ytterligere over 1,5 milliarder til drift av private ideelle sykehus i regionen. Av disse tilfaller 1,2 milliarder i Helse Bergenområdet, resten deles mellom Fonna og Stavanger.

-       Dekningen av private avtalespesialister som støttes av Helse Vest er dobbelt så stor i Bergensområdet. 160 vs 66 avtalespesialister.

-       Følgende tabell viser også en sammenlikning mellom driftsbudsjett og befolkning i de ulike foretakene.

Foretak

Totalbudsjett i mill. kr. 2015

Befolkning i opptaksområdet

Pr. 1.1.15

Kroner. pr. innbygger

Ratio mot Helse Bergen, korr. for befolkning

Helse Bergen

10816

439.000

24.637

1

Helse Fonna

3074

180.000

17.077

0,69

Helse Stavanger

6452

358.000

18.022

0,73

 

 

Spørsmål krever svar

 

Det er en rekke forhold som vil påvirke regnestykkene, bl.a. forskjeller i andelen av de eldste, men våre beregninger er nøkterne og basert på de overordnede fakta som er tilgjengelige og ikke kan bestrides.

Vi stiller oss undrende til at spesialisthelsetjenesten i Rogaland tildeles betydelig mindre midler per innbygger enn snittet i Norge og på Vestlandet. Vi har vanskelig for å tro at dette kun skyldes mindre behov i befolkningen. Innen helse er det en kjensgjerning at størrelsen på tjenestetilbudet påvirker behovet.

Styret i Helse Vest vedtar fordeling og budsjett årlig for foretakene, ut fra styredokumentene på et meget overordnet nivå. Her er den politiske styringen minimal.

Som leger er vi vant til å leve med prioriteringer, også økonomiske, men vi kan ikke forstå at store vitale samfunnsinteresser som sykehusbygging skal være prisgitt en fordelingsmodell som ikke gir et stort foretak som Helse Stavanger mulighet til å bygge et fullskala sykehus til prisen av to årsomsetninger.

Vi mener at dagens finansieringsmodell ikke gir sykehusene nok overskudd. Det blir for lite penger til å modernisere medisinsk teknisk utstyr og det blir alt for lite penger til å gjøre de store investeringene som å bygge nytt sykehus.

Ny nasjonal sykehusplan må bidra til en bedre og mer forutsigbar finansering av sykehusene.

Vår oppfordring til våre politikere er klar:

-       Etterspør dokumentasjon på den store forskjellen i behovet i befolkningen.

-       Hvilke forhold taler for et 20 % større behov for helsetjenester i Bergensområdet?

-       Hvorfor får modellen så mye større utslag regionalt enn nasjonalt?

-       Vil dagens finansieringsform gjøre Helse Stavanger i stand til å bære en utbygging som blir hensiktsmessig for en voksende befolkning?

-       Hvor fornuftig er det at fordelingsmodellen gir økte inntekter for å håndtere eldrebølgen først etter at den slår inn fremfor at man kan investere i forkant og stå klar når den treffer oss?

-       Lokale krefter jobber for at man skal vokse som universitetssjukehus, med økt fokus på næringsutvikling, innovasjon, forskning og undervisning. Hvor lett blir det å få det til når man har en delt drift i opptil flere tiår. Hvilke ambisjoner har egentlig Helse Vest for SUS, og hvilke konsekvenser får dette for finansieringen?

 
Med vennlig hilsen
Jan Robert Johannessen
Leder Rogaland legeforening
 

 

 

 

 

 



[1] kartlegging fra Rådgivende ingeniørers landsforening (RIF 2015), State of the Nation, viste at sykehusene trenger 70-80 milliarder kroner i friske midler. RIF slår fast at investeringsnivået er mye lavere enn sykehusenes behov.