Rogaland Legeforening har siden 2021 delt ut den høythengende æresprisen til et medlem «enten for lang og tro tjeneste innen tillitsvalgtarbeid i foreningen som har kommet mange medlemmer i foreningen til nytte, og/eller for utførelse av arbeid av særlig grad. Det er viktig for styret at denne prisen også kan tildeles yngre medlemmer». Styret i RLF etterlyste kandidater til æresprisen på Facebook, i Syd-Vesten og gjennom e-post. Ved fristens utløp var det kommet inn 7 forslag.
Årets pris består av kunstverket (DGA) Erfaring av Børge Lund. Børge Lund, som faktisk også bor på Hundvåg, i likhet med de fleste kunstnerne som leverer til Rogaland Legeforenings ærespris, stod jo også bak den legendariske spesialutgaven av bladet Lunch i forbindelse med landsstyremøtet i Stavanger.
Finn Finsnes (67) er spesialist i indremedisin, hjerte- og lungesykdommer. Han har en doktorgrad i medisin fra 2001, om astmatisk luftveisinflammasjon, hvor arbeidet ble utført ved Ullevål sykehus.
Han har drevet avtalepraksis i Stavanger siden 1998, og har mottatt over 41.000 henviste pasienter fra Rogaland. Gjennom sitt virke som avtalespesialist, har han vært en viktig samarbeidspartner for fylkets fastleger. Flere har vært innom hans veldrevne praksis for å hospitere, og gode vurderinger og epikriser blir trukket fram av mange henvisende leger.
I tillegg til virket som avtalespesialist, har Finn sittet hele 16 år i styret i Rogaland Legeforening som leder av PSL Rogaland. I nominasjonsteksten til æresprisen er det å lese at: «Han har vært opptatt av å synliggjøre avtalespesialistenes rolle i spesialisthelsetjenesten overfor Helse Vest. Han har satt søkelys på aktivitet, kvalitet, lave kostnader per pasient og kontinuitet i pasientbehandlingen til avtalespesialistene» og «(…) drivkraften har vært viktigheten av å beholde et velfungerende offentlig helsevesen, og han har alltid vært tilgjengelig for kollegaer som trenger råd og støtte».
Et enstemmig styre i Rogaland Legeforening stod bak å tildele prisen til Finn Finsnes.
1) Fortell litt om deg selv.
Veien inn i medisinen var kanskje litt mindre rettlinjet enn man kunne forestille seg. Jeg startet i studiet i Frankrike, men språkutfordringene var store da jeg ikke hadde hatt fransk på videregående. Etter ett år valgte jeg å starte på nytt igjen i Kiel i Tyskland.
Etter noen år ved Sentralsjukehuset i Rogaland fortsatte jeg spesialiseringen ved Ullevål sykehus, hvor jeg også kombinerte klinisk arbeid med forskning. Doktorgradsarbeidet ble utført ved Ullevål sykehus, og i 2001 tok jeg doktorgrad på astmatisk luftveisinflammasjon.
Det har vært mange år med utdanning, forskning, arbeid og etter hvert etablering av egen praksis, og samtidig skulle jeg ha et familieliv med fem barn.
I 1998 etablerte jeg avtalepraksis i Stavanger, og det har vært hovedvirksomheten min siden. Jeg har vært svært heldig som har fått arbeide med et fag jeg er genuint glad i, og med pasienter og fastleger som gjennom årene har lært meg mye.
Jeg har også hatt et sterkt engasjement for kollegene mine. Siden 2009 har jeg vært tillitsvalgt for avtalespesialistene i Rogaland og har gjennom mange år arbeidet med helsepolitikk, samhandling og rammevilkår for denne delen av spesialisthelsetjenesten.
2) Hva føler du nå når du har fått Rogaland Legeforenings ærespris?
Først og fremst føler jeg meg veldig takknemlig – og ydmyk. Det er noe helt spesielt å få en slik anerkjennelse fra kolleger som jeg har hatt gleden av å arbeide sammen med gjennom mange år.
Når jeg ser tilbake, har mye av det jeg har vært engasjert i handlet om å gjøre avtalespesialistene mer synlige og få dem anerkjent som en integrert del av spesialisthelsetjenesten. Det har til tider vært et langsiktig prosjekt, og jeg er ikke sikker på at alle møtene jeg har sittet i, har vært like spennende for alle involverte. Men jeg synes faktisk vi har oppnådd mye, og ikke minst oppnådd en større grad av likeverdig respekt.
Derfor oppfatter jeg heller ikke denne prisen som en pris bare til meg. Jeg har hatt mange dyktige og engasjerte kolleger rundt meg, både i Rogaland, nasjonalt og i Legeforeningen sentralt. Uten dem hadde svært lite blitt oppnådd.
Etter 16 år som tillitsvalgt har jeg lært at det meste tar lengre tid enn man tror, men også at det faktisk går an å få til ganske mye når gode folk trekker i samme retning.
3) Hva betyr lokalforeningen for deg?
Lokalforeningen er først og fremst et viktig faglig og kollegialt fellesskap. Legeforeningen skal selvfølgelig ivareta legenes interesser, men jeg synes også den har en viktig rolle i å bidra til utviklingen av helsetjenesten og være en tydelig stemme for legene i Rogaland.
Jeg vil særlig trekke frem de mange dyktige lederne som har stått i spissen for lokalforeningen gjennom årene. Jeg har hatt gleden av å samarbeide med flere av dem, og jeg har opplevd dem som svært engasjerte, dedikerte og arbeidsomme. Det er viktig for meg å understreke at det er de til enhver tid sittende lederne som har tatt den aller største arbeidsbyrden og båret det løpende ansvaret for lokalforeningen. De har lagt ned et betydelig arbeid, både internt i organisasjonen og utad – ikke minst gjennom kontakt med media og andre aktører.
Min egen rolle har vært mer avgrenset, særlig knyttet til avtalespesialistene og helsepolitiske spørsmål. Jeg har nok også vært mindre aktiv i media enn mange av lederne. Derfor synes jeg det er viktig å gi dem den anerkjennelsen de fortjener.
For meg har lokalforeningen vært et sted hvor man kan møte kolleger, diskutere fag og helsepolitikk og forsøke å påvirke utviklingen av helsetjenesten. Noe av det viktigste jeg har lært gjennom årene, er hvor mye man kan få til når engasjerte mennesker trekker i samme retning.
4) Hvilke områder brenner du for i faget, og hvorfor?
Jeg brenner først og fremst for god lungemedisinsk diagnostikk og behandling – og kanskje særlig for astma. Det har vært et gjennomgående tema i både forskningen og det kliniske arbeidet mitt.
Da jeg arbeidet med doktorgraden, forsket jeg på astmatisk inflammasjon. Senere introduserte jeg rutinemessig måling av ekshalert nitrogenoksid, FeNO, blant annet i avtalepraksis. For meg har det alltid vært interessant å forsøke å forstå hva som faktisk foregår i luftveiene, fremfor bare å behandle symptomer.
Jeg er også opptatt av at vi skal være ledende på diagnostikk. Det er lett å sette en merkelapp på en pasient som har tungpust eller hoste, men det er ikke nødvendigvis det samme som å ha funnet årsaken. God diagnostikk er grunnlaget for god behandling.
Og så brenner jeg for at pasienten skal møte en spesialisthelsetjeneste som er faglig sterk, tilgjengelig og mest mulig nær pasienten. Det er noe av det jeg mener avtalespesialistordningen representerer på en svært god måte.
5) Hva tenker du er de viktigste tingene for legetjenesten framover i Rogaland? Og i landet som helhet?
Jeg tror vi må bli flinkere til å bruke den samlede kompetansen vi allerede har. Vi kommer til å få stadig større behov for helsetjenester, samtidig som det aldri har vært flere leger i Norge eller bedre legedekning. Norge har faktisk en av de høyeste legedekningene i OECD. Utfordringen er derfor ikke bare hvor mange leger vi har, men hvordan vi organiserer og bruker denne kompetansen. Vi må rett og slett organisere tjenesten smartere.
For meg betyr det blant annet et tettere og mer likeverdig samarbeid mellom fastleger, avtalespesialister og sykehus. Vi må unngå at pasientene blir sendt unødvendig mellom nivåene, og sørge for at kompetansen brukes der den gir størst verdi for pasienten.
Jeg tror også vi må tørre å snakke mer om kapasitet. Ventetider og tilgjengelighet handler ikke bare om hvor mange leger vi har, men om hvordan vi bruker dem. Avtalespesialistene utfører en betydelig del av den polikliniske spesialisthelsetjenesten, og dette må være en naturlig del av den langsiktige planleggingen – ikke noe man først kommer på når sykehusene får kapasitetsproblemer.
Det er verdt å merke seg at avtalespesialistene er en relativt liten gruppe av landets legespesialister, med et begrenset antall avtalehjemler, men likevel står de for rundt 29 prosent av alle polikliniske spesialistkonsultasjoner innen somatikk. Det sier mye om hvor effektivt ordningen kan utnytte spesialistkompetansen, og hvor viktig det er at avtalespesialistene blir tatt med når framtidens spesialisthelsetjeneste skal planlegges.
Og så mener jeg vi må redusere unødvendig byråkrati og detaljstyring. Leger må få bruke mer av tiden sin på det vi faktisk er utdannet til: å utrede, behandle og følge opp pasienter.
6) Du har vært en viktig og tydelig talsperson for avtalespesialistordningen. Hvorfor må vi bevare og utvikle denne ordningen?
Fordi avtalespesialistene er en viktig del av den offentlige spesialisthelsetjenesten. Det er egentlig det viktigste poenget.
Avtalespesialistene er ikke et alternativ til det offentlige helsevesenet – vi er en del av det. Forskjellen er at tjenesten organiseres på en annen måte. Vi kan tilby høy spesialistkompetanse tett på pasienten, med relativt små administrative kostnader og stor fleksibilitet. Vårt mantra er enkelt: Kvalitet, kapasitet og kontinuitet.
Men ordningen må utvikles. Vi trenger flere avtalehjemler der behovet er størst, bedre muligheter for rekruttering og større forutsigbarhet. Ikke minst må avtalespesialistene integreres tydeligere i den regionale planleggingen av spesialisthelsetjenesten.
Det er også viktig at avtalespesialistene får beholde sin faglige uavhengighet. Jeg tror på et tett og forpliktende samarbeid med sykehusene, men samarbeidet må være mellom likeverdige faglige partnere. Avtalespesialisten skal ikke være en slags filial av sykehuset. Vi skal samarbeide tett, men samtidig ha frihet til å bruke vår faglige kompetanse til beste for pasienten.
Det er nettopp kombinasjonen av faglig uavhengighet, nærhet til pasienten, fleksibilitet og kostnadseffektiv drift som gjør ordningen så verdifull. Gjennom mange år har jeg arbeidet for at dette skulle bli tydeligere for både helseforetakene og politikerne.
Jeg synes derfor det er gledelig at avtalespesialistene i dag er langt mer synlige i Helse Vests strategiske arbeid, og at det er etablert en egen arbeidsgruppe for strategisk utvikling av ordningen. Det viser at vi har kommet et godt stykke på vei. Samtidig må vi passe på at avtalespesialistene også fremover blir sett på som en naturlig og integrert del av den offentlige spesialisthelsetjenesten.
7) Har du noen kloke ord og råd som du vil dele med oss som kommer etter deg?
Jeg har egentlig ett enkelt råd: Behandle enhver pasient som om det var en av dine nærmeste – eller slik du selv ville ønsket å bli behandlet.
Vær ærlig med pasienten. Vær ærlig om hva behandlingen kan oppnå, men også om begrensningene og mulige bivirkninger. Ikke lov mer enn du kan holde.
Og fremfor alt: Ta deg tid til å gjøre ting ordentlig. Aldri ta snarveier. En grundig anamnese, en god undersøkelse og en gjennomtenkt vurdering kan være vel så viktig som alle de avanserte undersøkelsene vi har tilgjengelig i dag.
Til syvende og sist handler legeyrket om tillit. Pasienten skal kunne kjenne at legen gjør sitt beste, og at beslutningene som tas, først og fremst er til pasientens beste.